torsdag 13. februar 2014

FUGLEÅRET 2013


 – En sammenstilling av Vibrandsøyrikets avifauna, MMXIII


Vibrandsøy Ornitologiske Stasjon

Jens Kristiansen


Rapport nr. 16.


© Vibrandsøy Ornitologiske Stasjon.

Denne rapporten er ferdigstilt 13.02.2014. Layout: Hazel Island Post. 

Når det gjelder bildematerialet er JKR fotograf i samtlige tilfeller (der intet annet er oppgitt), bortsett fra flybilder og kart som beklageligvis er hentet fra nå ukjente nettsider (disse er også i de aller fleste tilfeller blitt redigert og tilpasset denne meddelelse). 

Det er fritt for å laste ned og dele hva enn du måtte ønske, men korrekt kildehenvisning vil bli satt pris på: Kristiansen, J. 2014: Fugleåret 2013 – En sammenstilling av Vibrandsøyrikets avifauna, MMXIII. Vibrandsøy Ornitologiske Stasjon. 69 s.


FORORD:

Årets rapport blir ikke publisert i google-docs ettersom dette ble meget dårlig mottatt i fjor. Vi finner det mest hensiktsmessig å publisere rapportene på nettsiden fremover, men spesielt interesserte kan også få denne og tidligere rapporter via mail i pdf-format. Det er ikke lenger mulig å bestille papirutgaver av rapportene.

Det vil i årets rapport konsekvent bli brukt stedsnavn skrevet på korrekt dialektform i tråd med kultur og tradisjon på Vibrandsøy. Men vi har tatt oss friheten til å navngi spesielle steder som ikke har noe offisielt navn, men er av ornitologisk betydning. Eksempler på dette er: «Svartbakskjæret», «Svaneskjæret» og «Bergiriskskrenten». Disse er skrevet på bokmål for å fremheve at det er uoffisielle stedsnavn. Det som tidligere ble omtalt som «Dobbeltbekkasinbukta» er rettet til Havreksteboktå.


INNLEDNING OG OMRÅDEBESKRIVELSE:

Vibrandsøy er fellebetegnelsen på det fuglerike øyriket som utgjør skjærgården mellom Karmøy i vest og Hasseløy og Haugesund sentrum i øst.

Arkipelet består av seks øyer: Vibrandsøy med bosetningen i sør, Trollholmen i vest, Varøy, Gardsøy og Sørhaugøy (med fyret) i nord. Åkerøy er etter utfylling på 1960-tallet blitt en del av selve Vibrandsøy (på nordsida). Bredde/lengdegrads-koordinater er 59°24′58″N 05°14′37″Ø.

Det finnes også et mylder av småholmer og skjær, blant annet Svinholmen (som ikke må forveksles med Svinholmen på Hasseløy), Flataskjer, «Svartbakskjæret», «Svaneskjæret» og «Tjeldskjæret» i Nordre Løvågen. Skataskjerå ligger vest for Åkerøy, holmen Tonjer med Tonjerskjerå er nord og nordøst for Sørhaugøy mens Fyrskjerå er å finne nordvest for sistnevnte. 

 
Hele øyriket strekker seg 1,9 km fra sørøst mot nordvest i Karmsundet og består for en stor del av naturbeitemark for sauer, grashei, engmark, hagemark, lune viker, svaberg, sandstrender, strandsumper, kalkrike strandberg, strandenger, granplantninger, samt en god del lyng, løvtrær og kratt. På Åkerøy er det et lite tjern og tilhørende våtmarksområde som rett og slett bærer navnet Tjødnå. Omtrent midt på østre del av øygruppen, mellom Vibrandsøy og Varøy, har den langgrunne Nordre Løvågen stor tiltrekningskraft på vannfugler under furasjering (matsøk) og hvile, i trekktidene såvel som vinterstid og i hekketiden. Store tareskoger omkranser hele øygruppen og det er rikelige forekomster med skjellsand, muslinger, pigghuder, krabbe og fisk.

Vibrandsøy har på mange måter en ideell geografisk plassering for et rikt og variert fugleliv. En grønn oase med mildt kystklima som fremstår ekstra forlokkende i kontrast til de urbane omgivelsenes betong og bråk.

Lokaliteten berøres dessuten i meget stor grad av ekstremt mange fuglers tradisjonelle trekkrute over sjøen lang kystlinja (ledelinjetrekk):

Sjøfugler, vadere og ender passerer for det meste på vestsida, men - avhengig av vindforholdene - også på østsida (sågar gulnebblom er blitt sett trekkende gjennom Vibrandsøysundet). 

 

Rovfugler, duer, lerker, piplerker, erler, trost og finkefugler følger gjerne kystlinja over land, men flyr ofte direkte de 972 meterne fra Kvalen i Kvalsvik over til Sørhaugøy og videre gjennom Vibrandsøyriket bortover mot Karmøy. Mange spurvefugler synes dessuten å fortsette forbi Kvalen og Kvalsvik og følger da Gardsvika frem til Killingøymoloen, der endrer de kurs – gjerne rett over Svinholmen (Hasseløy) – og svinger sørvest direkte over Vibrandsøyriket og videre innover i Karmøy kommune (endel av disse synes forøvrig å holde rett kurs vest utover havet (les: Utsira), men mesteparten følger nok kystlinja av Karmøy sørover).

Når det gjelder (hovedsakelig nattrekkere) småtroster, sangere, fuglekonge, gjerdesmett og meiser, så får en - etter utallige iakttagelser - inntrykk av det er en meget utbredt atferd å streife nærmest busk-for-busk sørvestover; for å bygge opp fettreservene, spesielt før høsttrekket tar til for fullt. Andre ganger dog, er slike matsøk typisk for rastende fugler langveis fra som lander som en følge av uvær og/eller med akutt «drivstoffmangel» midt under trekket, men som er tilbøyelig for å streife noe rundt (men i rett trekkretning).

I bildets nedre kant til venstre ser vi Killingøy og rett over finner vi Sildasenteret i Hansavåg på Hasseløy (Bakarøy i dagligtale). Sistnevnte huser blant annet fiskeforedlingsbedriften Norönna Sild som har stor betydning for fuglelivet i Vibrandsøyriket. Marine ender, skarv og måke- og alkefugler tiltrekkes nemlig av fiskeavfall fra denne virksomheten og benytter lokaliteten som matfat mens Vibrandsøyriket da blir et sted å trekke seg tilbake for å hvile. Dette har til og med vært livreddende for havsuler (og havhest i 2011) som på grunn av storm og utmattelse ikke har vært i stand å stupdykke etter næring. Disse har da søkt nødhavn i Hansavåg og fått lett tilgjengelig næring (på lignende måte som seilende handelsmenn - hanseater - i Hansaforbundet  fra nåtidens Tyskland gjorde for flere hundre år siden, jf. navnet Hansavåg og Bakarøy).
Inngangsporten til Vibrandsøyriket for de ovennevnte artsgruppene især kan generelt forklares som følger, ifølge hypotesen vår: Fuglene beveger seg seg sakte fra næringsrike biotoper på fastlandet (trolig langt inne) og ned i frodige Asalvika, så rett over til Svinholmen (Hasseløy) for å «gasse seg på insekter og bær en kortere stund der, og deretter letter de og flyr direkte over til Varøy i Vibrandsøyriket. Her bruker de lengre tid og oppholder seg ikke uvanlig i dagevis før de begir seg utpå den lille, men likevel relativ lange flygeturen over Karmsundet til Karmøy (spurvefugler har en medfødt aversjon mot selv et kort havstykke, men veier dette opp mot næringstilgang). Det er dette vi omtaler som «tunneleffekten» mellom (fastlands-Norge) Asalvika -> Svinholmen -> Vibrandsøyriket -> Karmøy -> Storbritannia. Det er forøvrig det samme mønsteret meiseflokker følger om vinteren. Det hender selvfølgelig også at fuglene tar en rundtur i hagene på Hasseløy, men når sant skal sies blir det er fattig lite å tilby våre fjærnøster i disse tider hvor betongbygg kontinuerlig popper opp som paddehatter...

Selv om Vibrandsøyriket jevnlig tiltrekker seg sjøfugler som islom, havsule, havhest, storjo, tyvjo, krykkje og alkefugler, så ligger det såpass nærme fastlandet at lokale «innlandsfugler» (typiske skogs-, fjell- eller ferskvannsarter) dukker opp. Eksempelvis er kongeørn, sivhøne, sothøne, hubro, gråspett, løvmeis, granmeis, spettmeis og nøtteskrike relativt regelmessig på visitt, mens avosett, kattugle, haukugle, isfugl, fossekall, nøttekråke og konglebit er sjeldne. 

 
FUGLEÅRET 2013:

Det ble tilsammen registrert 156 forskjellige fuglearter dette året og i tillegg to underarter, mellomskarv (kontinental storskarv) og svartryggerle. For første gang ble dessuten svarthalespove underartsbestemt, hvilket ikke uventet viste seg å være islandica.

Ytterligere ble ei sildemåke som viste visse morfologiske tegn på å tilhøre den nordlige/østlige nominatunderarten fuscus observert (se bildet av denne), og ellers flere gransangere med lokkelyd og fjærdrakt som førte tankene mot et nordøstlig/østlig opphav (abietinus/tristis).

Nye arter:
To førstegangsfunn foreligger i form av vannrikse og haukugle. Det er nå påvist totalt 211 forskjellige arter i Vibrandsøyriket.

Årets mest artsrike dager:
Vårmaksimum: 59 arter 7.5. Høstmaksimum: 68 arter 28.8, 12.9 og 1.10 (68 arter var også høstmaksimum i 2012, og fant da sted 4.10).

Dagen med mest antall individer:
2324 ind. 12.9.

Antall forskjellige arter per måned:
Januar: 55 arter.
Februar: 55 arter.
Mars: 65 arter.
April: 73 arter.
Mai: 81 arter.
Juni: 46 arter.
Juli: 57 arter.
August: 101 arter.
September: 107 arter.
Oktober: 88 arter.
November: 69 arter.
Desember: 58 arter.


Generelle inntrykk av forekomsten til arter som utmerket seg spesielt positivt eller negativt:

Pluss:
Ett par med ærfugl konstatert hekkende, et etterlengtet og langt fra uventet tilskudd til hekkefaunaen i Vibrandsøyriket.

Veldig bra med vadere denne høsten. Gunstig vindretning og rett «ruskevær» til rett tid førte til betraktelig flere observasjoner og høyere antall enn normalt, noe som også har sin årsak i god produksjon av årsunger på de arktiske hekkeplassene.

Flaggspett-invasjonen som kom østfra - langt inne i den russiske taigaen - var av en helt ekstrem forekomst! Årsaken er bartrærnes evne til å sette frø der dårlige år utløser massevandringer av flaggspetter.

Flere registreringer av trepiplerke enn normalt, både på våren og høsten. Dessuten toppnotering i august.

Gråtrost gjenetablerte seg som hekkefugl med en koloni på i Varøyskogen.

Munk hadde atter et godt år og regelmessig opptreden, meget mulig hekking (i år også).

Et bra meiseår, ikke antallmessig da det ikke ble registrert invasjonstendenser, men et ganske imponerende artsspekter og gledelig gjensyn med granmeis og stjertmeis to år på rad. Og dessuten: Svartmeis konstatert hekkende for første gang, familien hadde tilhold i Varøyskogen utover sommeren.

Den celebre gjesten trekryper dukket opp igjen, er fra før kun sett i 1994 og i 2011, og er ergo mer sjelden enn gulbrynsanger.

Bergirisk har riktignok opphørt som hekkefugl og blitt mer uvanlig og fåtallig det siste tiåret, men nettopp derfor er det eksepsjonelt positivt med observasjoner i hekketiden i år. Ingenting ville bragt mer jubel enn om denne neglisjerte og noe uanselige spurvefuglen hadde gjort et comeback i Vibrandsøyrikets hekkefauna. Vi minnes nostalgisk somrene på nittitallet før denne norske ansvarsarten gikk på en katastrofal smell hvis årsak fremdeles er uoppklart. Kan det ha en sammenheng med negative påvirkninger i vinterkvarteret? Det er en kjent sak at den har en tvilsom forkjærlighet for å søke føde på søppelplasser og industritomter, så miljøgifter der kan være en åpenbar årsak. I Tyskland og Polen er neppe disse av samme standard som i Norge. Omlegging fra slåtte-eng og produksjon av høy, til siloproduksjon i jordbruket kan også ha betydning for bergiriskens tilbakegang.

Brunsisik konstatert hekkende.

Meget markante grankorsnebb-bevegelser fra juli, båndkorsnebb fra august.

Ellers må det understrekes hvor udelt positivt det er at ingen katter er observert i år. Disse dreper hvert år millioner av småfugler og er en betydelig belasning for den lokale fuglefauna hvor enn de er.

Minus:
Verken hvitkinngås eller ringgås observert.

Svak forekomst av siland siste halvår, enkelte dager sågar fullstendig fraværende! Det samme gjelder forsåvidt kvinand også, en art som pleier opptre mye mer hyppig og i større antall i årets to-tre siste måneder (årsaken kan være mildvær såvel som storm).

Stadig færre overvintrende hettemåker. 

Lite "hvite måker".

Grønlandsmåke
Krykkja var fåtallig (men likevel observert spredt utover året).

Ingen funn av splitterne.

Lite alke og lomvi. Kun fire funn av sistnevnte i forhold til 16 og 11 funn i henholdsvis 2012 og 2011.

Generelt relativt lite rovfugler.

Strandsnipe, oppsiktsvekkende fåtallig. Garantert ingen mistanke om hekking i år da den var fullstendig fraværende i hekketiden i motsetning til de fleste andre år.

Tamt år for vintererla.

Ingen observasjoner av møller i 2013 (men den ble sett 26.8 på Svinholmen på Hasseløy). http://hasseloyposten.blogspot.no/2014/01/fuglearet-2013-pa-svinholmen_7160.html Heller ikke syngende sivsanger (eller gresshoppesanger).

Grønnfink, katastrofal tilbakegang de senere år, etter all sannsynlighet ikke hekkende i år (men tilstedeværende med flere individer sommerstid). Årsaken er en parasitt som trolig overføres når disse finkene møter byduer ved fuglebrettene våre: http://www.bbc.co.uk/news/science-environment-14974236

Tornirisk ikke registrert så hyppig som foregående år og kun ett par gikk til hekking, var dette tidenes siste?

For ordens skyld må det nevnes at små og relativt isolerte steder med små bestander som ikke får «påfyll» av nye produksjons-beredte par, fort har en tendens til å dø ut og forsvinne, samme hvor optimale biotopene måtte være. Dette er et naturlig trekk ved hekkefaunaen i Vibrandsøyriket (og øyer generelt), og skyldes ikke nødvendigvis negative påvirkninger slik det eksempelvis kan være med diverse vadere og sjøfugler knyttet opp mot problemet med predasjon/tilstedeværelse av mink.

Det kan ikke understrekes nok hvor udelt negativt det er med følgende observasjoner av amerikansk mink (Neovison vison): 22.4, 25.4, 27.5, 6.6, 1.10, 13.11 og 20.11.

Ornitologiske forhåpninger for kommende sesonger:

Den våte fugledrømmen om observasjon av toppmeis eksisterer fremdeles i fantasien. Det samme gjelder arter nevnt som spådommer i tidligere rapporter, bl. a. boltit, grønnspett, svartstrupe, gulsanger og bøksanger. Dessuten ville verken dvergsvane, knekkand, stellerand, brilleand eller amerikasvartand vært å forakte. Og en silkehegre, eller enda bedre; skjestork og bronseibis. Herodiashegre og totoppskarv.

Feltmedarbeider i solnedgang på Gardsøy: Tom Roger.
FELTARBEID OG DEKNING:

Dager der overfart ikke er gjennomførbart benyttes teleskop fra høyest mulig punkt på Hasseløy for å få bokstavelig talt innsyn i Vibrandsøyrikets fuglefauna. Det blir nesten som å se en naturfilm. Så nært, men likevel dog så fjernt!

Vi skal forsøksvis begrense våre evinnelige protester over det manglende rutetilbudet. Vibrandsøy synes å være evig fordømt til å bli nedprioritert og vil nok for all tid forbli noe eksklusivt utelukkende for de av oss som er velsignet med en uendelig strøm av økonomiske midler, fri skjærgårdsjeep og familie-juveler. Den falleferdige stasjonsbåten ble satt på sjøen for aller siste gang høsten 2013 og nå nytter det ikke å tro på politikernes lovnader og pjatt, for det er tilsynelatende bare store ord og løgner. Man kan fort få inntrykk av at de folkevalgte forglemmer at de faktisk er valgt på vegne av folket – ikke utvalgt for å fremme sin egen karriere.

Skal man få til noe i denne byen, så må man gjøre det sjøl. Derfor bruker vi for tiden en gummibåt beregnet for små barn til å krysse Vibrandsøysundet (samt å komme oss over Sjursonne til Sørhaugøy). Dessverre har vi verken svømmevest eller svømmeevne, men det er nå nettopp slike ting som gjør tilværelsen spennende i sterk strøm og stiv kuling. For når man dedikerer livet til fuglene, så kommer fuglene først!

Tilsammen totalt 315,5 timer i felt fordelt på 136 dager, hvilket i snitt blir 2,3 timer per dekningsdag.

Dette utgjør en relativt akseptabel dekning, men det kunne vært interessant å satset hardere. For eksempel om undertegnede tok et «friår» på Vibrandsøy, med dekning fra morgen til kveld året rundt.

Selve hovedøya Vibrandsøy blir ikke alltid så grundig sjekket, noe som kan ha en sammenheng med litt sjenerte og folkesky feltarbeidere.

Dekning per måned i 2013:

Januar: 6 dager.
Februar: 6 dager.
Mars: 11 dager.
April: 13 dager.
Mai: 11 dager.
Juni: 10 dager.
Juli: 9 dager.
August: 17 dager.
September: 16 dager.
Oktober: 15 dager.
November: 13 dager.
Desember: 9 dager.

Januar-desember: 136 dager.

Feltarbeid de siste fem åra:

2009: 255 timer, 117 dager = 2,2 timer i snitt.
2010: 219 timer, 139 dager = 1,6 timer i snitt.
2011: 396,5 timer, 148 dager = 2,7 timer i snitt.
2012: 190 timer, 87 dager = 2,2 timer i snitt.
2013: 315,5 timer, 136 dager = 2,3 timer i snitt.

2009-2013: 1376 timer, 627 dager = 2,2 timer i snitt.

Feltmedarbeider i stillongs: Magnus.

ORNITOLOGISKE PROSJEKTER:

Det er over ti år siden sist det ble hengt opp fuglekasser i Vibrandsøyriket. Nå har Carl Otto tatt initiativ til å få hengt opp noen, men vi skulle gjerne hadde flere. Så det vil derfor etter ferdigstillelse av denne rapport bli avsatt tilstrekkelig tid i snekkerbua i kjelleren til dette formål.

Det kunne også vært en fortreffelig og rimelig måte å promotere øyriket på; å lansere en interaktiv fuglekasse inneholdende kamera med en tilhørende kurant webløsning. Dette ville selvfølgelig vært uhyre interessant og lærerikt å følge med på når våren kommer, samtidig som Vibrandsøy blir en mer konkret del av folks bevissthet.

I England har det vært gjort flere vellykkede forsøk med bygging av hotell av lecablokker for sandsvaler, såkalte sandsvalehoteller. Dette har vi undersøk nærmere og sågar kommet frem til at intet annet enn et «Sandsvaleslott» er godt nok. Ettersom det ikke finnes noen egnede hekkelokaliteter i Vibrandsøyriket fra før, så kan en kunstig sådan være et utmerket tiltak for en art som synes å ha gått mye tilbake i antall og fått begrenset sin utbredelse det siste tiåret. Og et slott som oppreisning for disse svalene skulle da tross alt bare mangle, de ble som kjent kastet ut fra sine hjem på Hasseløy da diverse lokalpolitikere fikk lyst på luksusleiligheter der!

Bunkersen på Sørhaugøy kan på enkelt vis innredes om til ei sjøfuglbu beregnet for trekktellinger, det vil for det meste si luking av gras og fått spadd den litt mer fram i dagen (det er uklart hvorvidt dette eventuelt er i konflikt med et potensielt freda krigsminne). For det er stundom virkelig så ille å stå ute og telle sjøfugler i storm. Bunkersen i Kvalsvik – 1,2 km mot nord - har fungert optimalt i så måte, helt siden trekktellingene der startet i 1979 (Storstein 1987). Eventuelt kunne det vært stas med oppsetting av ei ekte stormhytte ala trekktellingshytta på Sandhåland, Karmøy.

Havsvalefangst nattestid i juli/august er fremeles et åpent spørsmål.

På lengre sikt er det ønskverdig å etablere et stasjonsbygg som kan fungere som ei bro mellom publikum og virksomhetens daglige drift, gjerne med utleie- og overnattingsmuligheter og en fuglekafé (Vibrandsøy Ornitologiske Kafé) med tema og fokus på Vibrandsøyrikets rike ornitologiske kvaliteter.

Bygging av et fugletårn ved Nordre Løvågen vil gi mye bedre oversikt over vannfuglene der, noe som også kan bidra til å gjøre Vibrandsøy mer attraktiv for tilreisende frilufts- og fugleinteresserte såvel som i naturfaglig skolesammenheng.

I samme åndedrag; det kunne vært særdeles nyttig å fått utarbeidet et informasjonsskilt med opplysninger om lokalitetens karakterarter og deres forekomst (knoppsvane, brunnakke, ærfugl, kvinand, siland, dvergdykker, storskarv, toppskarv, gråhegre og storspove). Arbeidet vedrørende dette er noe vi føler oss pliktig å påta oss i aller nærmeste framtid.

Det samme kan sies om en tilsvarende brosjyre, men med mer omfattende og utdypende informasjon. Ambisjonen på lang sikt er en hendig bokutgivelse om Vibrandsøyrikets fuglefauna gjennom tidene. 

Bildene i denne rapporten er uheldigvis ikke akkurat av ypperste kvalitet, endel bilder har fokusfeil (det er tidvis umulig å fokusere) eller har fått fargeforvrengning ved zooming, mens atter noen er skjemmet av et rosa-aktig skjær på grunn av linsefeil (som i noen tilfeller er rettet ved å fjerne fargene). Derfor er det av høy prioritet å gå til anskaffelse av nytt foto-utstyr. Om noen skulle vite om noe rimelig og bra brukt, så er vi svært interessert i en henvendelse om det!

Det tilbys som vanlig gratis guidet tur i Vibrandsøyriket på forespørsel.

Nordvest for fyret ute i stasjonsbåten ser vi bunkersen.

SYSTEMATISK ARTSGJENNOMGANG:

Vibrandsøy Ornitologiske Stasjon følger kategoriseringen av arter, systematisk rekkefølge og taksonomi som Utsira Fuglestasjon, og de følger igjen anbefalingene til the British Ornithologists' Union's Records Committee (BOURC). Når det gjelder norske navn følger vi Norsk Navnekomité for Fugl (NNKF), bortsett fra når det gjelder brushane som vi har omdøpt til brusfugl.

Det vil i det følgende bli gitt en mest mulig presis beskrivelse av forekomsten dette år og en vil forsøke å sammenlikne med tidligere år. Maks antall individer på én dag vil bli oppgitt og det samme gjelder antall individer i løpet av året, der dette kan utregnes på en sikker måte. For sjeldnere fugler vil antall funn gjennom tidene bli oppgitt. Informasjon om eventuell hekkestatus og bestand vil også bli formidlet. Utenlandske overvintrende arter er gitt en kort kommentar der det foreligger kunnskap om dette.

Følgende forkortelser er benyttet:
ad. = adultus, dvs. voksen.
dvs. = det vil si.
furasj. = furasjerende, på matsøk.
ind. = individ.
juv. = juvenilis, dvs. ungfugl.
K = kalenderår, dvs. om fuglen eksempelvis er i sitt første kalenderår (1 K).
kop. = kopulering, paring, seksuelt samleie i forplantningsøyemed.
Maks = maksimumsantall.
ptN/ptS. = på direktetrekk nord/sør.
snitt = i gjennomsnitt.
ult. = ultimo, siste tredjepart av en måned.

Fugler sett i Vibrandsøyriket i 2013:


Knoppsvane (Cygnus olor). Det faste paret ble registrert daglig gjennom hele året. De oppholdt seg ikke bare i Nordre Løvågen, men ble også iakttatt svømmende rundt hele øygruppen, til og med tuslende rundt på land på Gardsøy. Dessverre mislyktes hekkingen i år også, selv om det så lovende ut en stund da tilsynelatende lykkelig reirbygging og ruging fant sted (majestetisk kurtise- og seileoppvisning fra medio mars, rugende fra primo mai). Det er det samme paret som sees svømmende rundt Hasseløy, den urbane øya i øst (hvor samvittighetsfulle borgere bedriver svanemating). Enkelte dager fikk vi besøk av andre knoppsvaner og høyeste antall i år er: 7 ind. (4 ad, 3 1K) 4.11 og 4 ind. (4 ad) 1.9.

Sangsvane (Cygnus cygnus). Ett ind. nordtrekkende 12.3 og fem ind. sørtrekkende 25.10, hvilket er halvparten så mange funn som i 2012. Ingen rastende i år heller, men rastende sangsvaner er for ordens skyld et unntak fra normalen som beror på ekstrem kulde, frosne ferskvann og slitne fugler på trekk. Disse kommer hovedsakelig fra Nord-Skandinavia og Kolahalvøya.

Kortnebbgås (Anser brachyrhyncus). To ind. 7.5. Sjuende funn og det første som involverer mer enn ett ind. I Norge er observasjoner av kortnebbgås fugler som tilhører bestanden på Svalbart, bortsett fra på Sørvestlander hvor det sannsynligvis også inngår fugler fra Grønland og Island.

Grågås (Anser anser). Sett 29 dager mellom 2.3 og 9.10. Maks 76 ind. 15.8. Tilsammen ble 411 ind. notert på høsten. Ingen vinterfunn av islandske fugler i år (ett i 2012). Rastende fugler blir ofte skremt opp av havørn eller mann i skrikende klær. Sistnevnte var isåfall tilfelle med ett ind. 16.4. Ett par hadde tilhold på «Tjeldskjæret» nord i Nordre Løvågen og den ene så faktisk ut til å ruge 22-23.5, men forsvant etter dette.


Kanadagås (Branta canadensis). Ett ind. 27.5. Dette er det sjette funnet av totalt 43 individer i Vibrandsøyriket.

Gravand (Tadorna tadorna). To vårfunn av enkeltindivider 6.3 og 23.4. Heller ikke i 2012 forelå verken sommer- eller høstfunn.

Brunnakke (Anas penelope). Årlig overvintrer i Nordre Løvågen, maks 24 ind. 22.1. Siste vårobservasjon: 7.5. Første høstobservasjon: 28.8. Loggført totalt 32 dager. Dette er hovedsakelig en trekkfugl og ringmerkingsfunn fra Norge om vinteren, er brunnakker som stammer fra Nord-Sverige og Russland (den hekker langt inn i Sibir).

Krikkand (Anas crecca). Vinterfunn: Tre ind. 22.1 og to ind. 9.2. Vårfunn: To ind. 1.4 og 19.4. Høstfunn: Fire ind. 6.8, fem ind. 5.9 og tre ind. 20.9. Et år over normalen.

Stokkand (Anas platyrhynchos). Ganske regelmessig i alle måneder med totalt 46 observasjonsdager. Maks 24 ind. 21.2. Mange stokkender som om vinteren sees her, er svenske, finske og russiske fugler. Et partielt leucistisk individ 28.8. Hybrid hannfugl 8.5.

Stjertand (Anas acuta). Ett ind. 20.8, hvilket er det femte funnet av totalt åtte individer på Vibrandsøy.

Toppand (Aythya fuligula). Loggført sju dager i vinterhalvåret, ikke sett mellom 13.3 og 21.11. Maks 13 ind. 22.1.

Bergand (Aythya marila). To ind. 1.10. Kun det fjerde funnet av totalt fem individer i Vibrandsøyriket.

Ærfugl (Somateria mollissima). Daglig og vanlig året rundt. Maks 79 ind. 21.2. Kop. 7.5 og ett par konstatert hekkende for første gang 27.5.

Gjennomsnittlig antall ærfugler pr dag året sett under ett:
2011: 42 individer.
2012: 28 individer.
2013: 24 individer.

Antall individer per dag går som vi ser ned. Dette har sannsynligvis en sammenheng med gjeldende vindretning, som er en avgjørende faktor for hvor ærfuglene oppholder seg. Eksponert for direkte vind av betydelig styrke, eksempelvis fra sørøst, fører nemlig til at de svømmer til mindre eksponerte steder (Karmøyskjærgården), mens motsatt er det med vestlig vind, slik det var mye av i 2011, da søker ærfuglene le for vinden på østsida av Vibrandsøyriket (det pleier sjelden være spesielt mye ærfugl rett på vestsida, men gjerne endel i nord ved Tonjer).

Havelle (Clangula hyemalis). Sju observasjonsdager fra nyttår til og med 1.4, og åtte observasjonsdager fra 1.10 og ut året. Maks 26 ind. 21.2 og 18 ind. 21.10. Overvintrende haveller er hekkefugler fra den norske fjellheimen, men sannsynligvis supplert med finske og russiske fugler.

Svartand (Melanitta nigra). Loggført elleve dager, i årets to første måneder og fra 29.8 til nyttår. Maks 28 ind. 4.9.

Sjøorre (Melanitta fusca). Loggført fem dager: To ind. 21.2 & 6.8, åtte ind. 1.10 og to ind. 5.12 & 25.12. Fuglene som overvintrer langs norskekysten antas å være en blanding av den norske hekkebestanden og bestander fra de nordvestlige delene av Russland.

Kvinand (Bucephala clangula). Årlig overvintrer i Nordre Løvågen, maks 17 ind. 22.3. Siste vårobservasjon: 22.5. Første høstobservasjon: 20.9. Totalt loggført 20 dager, svak forekomst oktober-desember. Disse overvintrende fuglene er trolig overveiende norske hekkefugler og fra Østlandet eller Trøndelag.

Siland (Mergus serrator). For det meste daglig, men fraværende enkelte dager både om sommeren og høsten. Maks 15 ind. 30.1 og 11 ind. 1.10. Meget yre i midten av mai.

Laksand (Mergus merganser). Ett ind. 22.1, to ind. 21.2 og ett ind. 8.5 & 27.11.

Smålom (Gavia stellata). Loggført 17 dager. Vinterfunn: Ett ind. 20.1-29.1 & 7.12-11.12. Resten av funnmassen stammer fra 17.3 til 8.5 (vårtrekk) og perioden fra 26.8 til 12.11 (høsttrekk). Maks fem ind. 8.5 & 24.9. Den norske overvintringsbestanden består sannsynligvis av norske hekkefugler, samt individer fra Grønland, Island og områdene rundt Barentshavet.

Storlom (Gavia arctica). Ett ind. 1.4, 8.5 og 15.8. Årlig.

Islom (Gavia immer). Ett ind. furasj. ved Gardsøy 20.2. For det meste årlig. Fugler som overvintrer hos oss kommer sannsynligvis fra hekkeplasser på Island og Grønland, muligens også fra Canada.

Havhest (Fulmarus glacialis). Ett ind. 1.9. Fraværende i fjor (2012).

Havsule (Morus bassanus). Loggført 18 dager. To vinterfunn: Ett ind. 31.1 & 5.12. To vårfunn: Ett ind. 23.4 & 22.5. Ellers sett i perioden 2.8 til 13.11. Maks 169 ind. 1.9 og 111 ind. 28.8. Opptrådte på østsiden av Gardsøy selv i fralandsvind; tre ind. i SØ laber bris 17.9.

Storskarv (Phalacrocorax carbo). Daglig og vanlig bortsett fra enkelte dager midtsommers da den av og til uteblir. Maks 362 ind. 21.11. Den kontinentale underarten P. c. sinensis (som hekker nærmest på Bokn), ble konstatert 6.6 og 19.6.

Høsttotaler av trekkende storskarv, ikke dir. sammenlignbare pga varierende dekning:
2010: 1023 individer.
2011: 2592 individer.
2012: 1273 individer.
2013: 1444 individer.

Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis). Daglig året rundt - noe den ikke var for bare få år siden - men er mye mer fåtallig enn sin større slektning og ofte kun enkeltindivider midtsommers. Maks 12 ind. 25.12 og 10 ind. 21.2 & 13.11.

Gråhegre (Ardea cinerea). Kanskje den mest typiske karakterarten i Vibrandsøyriket. Daglig året rundt, samles flokkevis for å hvile på dagtid eller fisker enkeltvis rundt øygruppen, fremfor alt nattestid. Et par begynte på reirbygging i år, fra 3.4 – for første gang siden 2006, men tragiske omstendigheter førte til at hekking ikke ble fullført (det kan faktisk se ut som noe eller noen har revet reiret istykker). Høyeste antall registrert i år er 53 ind. 24.12, 52 ind. 20.2 og 51 ind. 13.2.

Årlig gjennomsnittlig antall hegrer per dag varierer over tid:
2003: 32 individer.
2004: 31 individer.
2005: 25 individer.
2006: 31 individer.
2007: 33 individer.
2008: 35 individer.
2009: 28 individer.
2010: 23 individer.
2011: 20 individer.
2012: 21 individer.
2013: 22 individer.

Årsaken til variasjonen gråhegren oppviser er sammensatt, men værforhold vinterstid spiller nok en stor rolle og påvirker bestanden sterkt. Etter flere kalde vintre kan det synes som det har vært et krakk og en sakte oppbygging pågår nå. Antallet har også en sammenheng med hekkestatus her og hekkesuksessen i kolonien på Nord-Karmøy.

Dvergdykker (Tachybaptus ruficollis). En karakterart i vinterhalvåret, men er gjennom tidene sett i alle måneder minus juni. I 2013 ble den siste på våren sett 23.4 mens på høsten dukket den første opp 2.9. Det høyeste antallet i år er 13 ind. 21.11, hvilket er rekord hva antall angår. I snitt ble det talt opp fem individer per dag (seks i 2012 og sju i 2011 – nedgangen har sannsynligvis en direkte sammenheng med stadig flere observasjoner på Svinholmen, Hasseløy). Fuglene oppholder seg hovedsakelig i Nordre Løvågen, men har også i år blitt sett regelmessig i Matlauk, samt et par ganger i Badehålå.

Havørn (Haliaeetus albicilla). Loggført 13 dager, noe som er nedgang fra 18 dager i 2012. Maks tre ind. 6.3 & 1.9 (i 2012 ble det maks sett to ind. på én dag). Tilsammen dreier det seg om minst fem forskjellige fugler.

– Ubestemt ørn sett kort på langt hold 5.11. Kan ha vært havørn, men føltes feil «jizz».

Myrhauk (Circus cyaenus). Ett hunnfarget ind. 13.2. Dette er det sjuende funnet og det niende individet sett i Vibrandsøyriket i løpet av tre år siden 2009.

Hønsehauk (Accipiter gentilis). Sju observasjonsdager med enkeltindivider: 29.1, 21.2, 28.8, 18.9, 1.11, 5.11 og 25.11. Dette er normal forekomst, og i 2012 var det åtte observasjonsdager. Sitter ofte i trærne på Varøy.

Spurvehauk (Accipiter nisus). Opptrer ganske regelmessig, men er som vanlig fraværende i sommermånedene. Maks fire ind. 11.9 og tre ind. 4.9 & 24.9.

Tårnfalk (Falco tinnunculus). Ingen vinterfunn i år og tre funn av enkeltindivider på våren: 23.3, 1.4 og 7.5. Fra 6.8 til 20.9 foreligger ni funn av enkeltindivider, bortsett fra 12.9 med tre ind. Jevnlig jaktende på Gardsøy. Vemodig å tenke at for sju år siden hekket den på Storøy (Karmøy) og jevnlig jaktet på Vibrandsøy om sommeren.

Dvergfalk (Falco columbarius). Ett ind. 13.3, 12.9 og 23.9. Sees som regel noen få ganger per år, to observasjonsdager i 2012.

Vandrefalk (Falco peregrinus). Vinterfunn: 22-30.1, 13-20.2 og 13.11 (februarfuglen kan dreie seg om tidlig vårtrekker mens novemberfuglen kan være en sen trekkfugl). Vårfunn: 5.3 og 8.5. Resten av funnmassen utgjøres av åtte høstfunn i perioden 20.8-9.10. Enkeltindivider alle dager bortsett fra to ind. 1.10.

Vannrikse (Rallus aquaticus). Tidenes første observasjon i Vibrandsøyriket fant sted i vaskekjelleren til fastboende Carl Otto 4.11, og om de underfundige funnomstendighetene forteller han: «Vi kom hjem på kvelden og jeg skulle ut i vaskekjelleren for å sette på en klesvask. Da satt den fuglen oppå min ullgenser som var på toppen av skittentøyskurven. Det var først mørkt i rommet og jeg oppdaget fuglen først etter noen sekunder der den satt helt i ro. Like ved lå vår katt i sin kurv og observerte det hele. Fuglen bare satt i ro, mens katten vår begynte å bevege seg. Hverken fugl eller katt brydde seg om hverandre. Jeg aner ikke hvordan fuglen kom seg inn i kjelleren. Det kan enten vært kvelden før da jeg hadde den kjellerdøren åpen, eller så må den ha kommet seg inn via kattedøren (stengt klaff som et dyr må dytte med hodet for å komme inn). Jeg tviler sterkt på at katten vår har fanget og dratt fuglen med seg inn der for fuglen var som nevnt helt frisk. Men uansett, etter at jeg hadde tatt bilder av fuglen så åpnet jeg kjellerdøren og løftet forsiktig ullgenseren opp (med fuglen sittende oppå) og da jeg passerte kjellerdøren med genseren så fløy fuglen avgårde i kveldsmørket, i retning nordover». 

Foto: Carl Otto.

Sivhøne (Gallinula chloropus). Ett ind. i Matlauksonne 25.1. Sannsynligvis det samme individet som i flere påfølgende uker oppholdt seg rundt Svinholmen, Hasseløy.

Tjeld (Haematopus ostralegus). Årets første på plass 5.3, deretter daglig frem til 12.9. På «Tjeldskjæret»: Kop. fra 16.4. To pullus 31.5 (2. kull?). Dessuten trolig hekkende ved Sillasonne og muligens på Skataskjerå. Maks 260 ind. pt.S. 2.8. Vinterfunn: Ett ind. 24.12.

Heilo (Pluvialis apricaria). Ett vårfunn av ett ind. 15.5. På høsten loggført 18 dager i perioden 2.8 til 1.10, totalt 190 ind. og maks 33 ind. 15.8.

Høsttotaler av heilo:
29.7-5.10 (2010): 343 ind.
4.8-14.10 (2011): 651 ind.
25.7-16.10 (2012): 164 ind.
2.8-1.10 (2013): 190 ind.

Tundralo (Pluvialis squatarola). Seks høstfunn i perioden 2.8 til 1.10. Enslige fugler, bortsett fra to ind. 2.8 og 28.8. Årlig i lite antall.

Vipe (Vanellus vanellus). Seks vårobservasjoner fra 20.2 til 22.3, med 61 ind. 17.3 som eneste dag med tosifret antall. Et sommerfunn av ett individ 22.5. På høsten fattige to funn; enkeltindivider 1.9 og 9.9.

Sandlo (Charadrius hiaticula). Ett vårfunn av ett ind. 12.3. På høsten er arten loggført femten dager i perioden fra 2.8 til 7.10, totalt 69 ind. og maks 29 ind. 16.8.

Småspove (Numenius phaeopus). Kun ett ind. gjestet oss i år, 6.5.

Storspove (Numenius arquata). Vårens to første observasjoner er to ind. 6.3 og fire ind. 1.4. Deretter regelmessig frem til 2.9. Maks 18 ind. 22.4 og 12 ind. 26.8. Siste høstfunn er enkeltindivider 23.9, 27.9 og 14.10. Vinterfunn: Ett ind. 4.-11.12. Det kan synes som hekking gikk ad undas i år.

Svarthalespove (Limosa limosa islandica). Seks individer beitet ved Kutre på Åkerøy 4.9. Dette er det tredje funnet i Vibrandsøyriket og faktisk det første som involverer mer enn ett ind.

Lappspove (Limosa lapponica). To ind. 5.7 & 3.8, ett ind. 16.8 og tre ind. 26.8. For det meste årlig, men i varierende antall.

Steinvender (Arenaria interpres). Loggført tilsammen 16 dager i årets måneder minus april, juni, juli og oktober. Paret på Tonjer sett én dag, 22.5, men det blir bare spekulasjon å vurdere om de bedrev forplantning der. Maks 18 ind. 21.2 er eneste dag med tosifret antall.

Polarsnipe (Calidris canutus). Loggført fire dager fra 29.7 til 28.8, og av totalt 153 individer ble hele 136 av dem sett 2.8, hvilket er rekord.

Brusfugl (Calidris pugnax). Loggført sju dager fra 2.8 til 12.9. Maks 11 ind. 20.8 & 26.8. Tilsammen ble det sett 45 brusfugler i år, hvilket er fire flere enn det daværende rekordåret 2011.

Tundrasnipe (Calidris ferruginea). Ett ind. 15.8, hvilket er det femte funnet som tilsammen involverer ni individer.

Sandløper (Calidris alba). Fem ind. 2.8 og ett ind. 18.9 & 27.9. Omtrent årlig.

Myrsnipe (Calidris alpina). Loggført 18 dager. Ett vårfunn: Ett ind. 22.5. Resterende funnmasse på 269 ind. er fra høsten i perioden 14.7 til 15.10. Maks 80 ind. 2.8 og 41 ind. 4.9.

Fjæreplytt (Calidris maritima). Loggført fattige fem dager i vinterhalvåret. Maks 16 ind. 5.12.

Dvergsnipe (Calidris minuta). Ett ind. 17.8 og to ind. 24.9. Omtrent årlig.

Strandsnipe (Actitis hypoleucos). Loggført 18 dager mellom 23.4 og 2.10. Fullstendig fraværende i hekketiden i år (men registrert uregelmessig fra 5.7 på høsten). Maks seks ind. 22.5 & 1.9.

Skogsnipe (Tringa ochropus). Ett ind. 14.7. Årlig.

Sotsnipe (Tringa erythropus). Ett ind. 30.7. Omtrent årlig.

Gluttsnipe (Tringa nebularia). Vårfunn: Ett ind. 2.5. Loggført åtte dager på høsten i perioden fra 15.7 til 6.9. Maks fire ind. 16.8.

Rødstilk (Tringa totanus). Daglig fra 16.4 til 29.8. Deretter kun ett funn av to ind. 18.9. Maks sju ind. 2.8 og fem ind. 30.7. Hekkestatus i år er noe uklar, men fant sannsynligvis sted, mye fluktspill, kopulering iakttatt 15.5, men juv ikke sett før 5.7.

 
Rugde (Scolopax rusticola). Tre ind. 22.1, enkeltindivider 21.10, 4.11 og 21.11. Fire funn er tidenes forekomst og tre ind. høyeste antall registrert. Ikke årlig. 

 
Enkeltbekkasin (Gallinago gallinago). Loggført 13 dager i perioden fra 2.3 til 14.10, men fraværende mai-juli. Maks sju ind. 12.9 & 24.9.

Tyvjo (Stercoarius parasiticus). Ett ind. 22.5 & 15.8 (begge mørk fase). Årlig.

Storjo (Stercoarius skua). Ett ind. 22.4, tre ind. 2.8 & 28.8 og ett ind. 28.8 & 1.9. Bra forekomst, er årlig.

Teist (Cepphus grylle). Kun seks funn: 22.1, 21.2, 6.8, 28.8, 1.9 og 24.12. Enkeltindivider, bortsett fra tre ind. i februar og to ind. i slutten av august.

Alke (Alca torda). To ind. 25.10. Årlig, vanligvis flere observasjoner.

Alkekonge (Alle alle). Ett ind. 30.1 & 21.10 og to ind. 5.12.

Lomvi (Uria aalge). Enkeltindivider registrert kun fire dager: 21.2, 2.4, 7.10 og 25.10. 

 
Makrellterne (Sterna hirundo). Ankomst: 23.4. Maks: 27 ind. 5.7. Årets siste funn: Ett ind. 1.9 & 5.9, to ind. 9.9.

Rødnebbterne (Sterna paradisaea). Ankomst: 19.4, hvilket er tidenes tidligste. Maks: 56 ind. 19.6 og 51 ind. 22.5. Årets siste funn: Tre ind. 20.9.

Krykkje (Rissa tridactyla). Følgende funn foreligger (andre antall enn enkeltind. i klamme): 30.1, 31.1 (2), 8.3 (2), 14.3, 19.4 (2), 22.5, 15.7, 6.8, 1.9 (5), 13.11 og 3.12. Alle ad. bortsett maifuglen som var 2 K, og novemberfuglen som var 1 K.


Hettemåke (Chroicocephalus ridibundus). Daglig bortsett fra endel dager om vinteren. Maks: 16 ind. 1.4, hvilket er tidenes svakeste maksantall.

Dvergmåke (Hydrocoloeus minutus). Ett ind. (1 K) 20.8. Gledelig gjensyn også i år med denne karismatiske måka som var fraværende et par år, men som ellers har hatt en regulær forekomst her de fleste år siden tidlig nittitall (1993).

Fiskemåke (Larus canus). Vanlig og daglig i området. Maks: 168 ind. 20.8 og 157 ind. 16.4. Har dødd ut som hekkefugl.

Sildemåke (Larus fuscus). Ankomst: 14.3. Maks: 54 ind. 26.8. Årets siste observasjon: Ett ind. (1 K) 25.10. Ingen indikasjoner på hekking, har i nyere tid kun hekket i 2008 og 2010.

Gråmåke (Larus argentatus). Tallrik og daglig i området. Maks: 375 ind. 20.2 og 274 ind. 21.11. Liten ungfugl svømmende rundt i Nordre Løvågen 17.7, men det er for ordens skyld en utpreget vane for stormåker med unger å trekke inn fra holmene i havet og mot Vibrandsøyriket fra juli og utøver høsten.

Grønlandsmåke (Larus glaucoides). Ett ind. (2 K) 19.12. For det meste årlig, pleier å oppholde seg i lengre perioder, blir tiltrukken av Sildasenteret i Hansavåg på Hasseløy i matsøkøyemed.

Polarmåke (Larus hyperboreus). Ett ind. (3 K) 22.1 og ett ind. (2 K) 8.2 & 20.2. For det meste årlig.

Svartbak (Larus marinus). Vanlig og daglig i området. Maks: 95 ind. 20.2. Ett par hekket på «Svartbakskjæret» i Nordre Løvågen, fikk én unge på vingene i år (tre i 2012 og én i 2011). Minken tør ikke nærme seg de hissige svartbakene (eller knoppsvanene).

Svartingen venter på enda mer mat mens matmor klør seg i hodet.
Viktige datoer i svartbakungen Svartingens liv & oppvekst på «Svartbakskjæret»:
10.4, 15.4: Foreldrene kopulerer hyppig.
13.4, 15.4: Det bygges og pyntes på reir.
19.4, og videre: Svartbak tilsynelatende rugende.
8.5: Rugende svartbak snur egg, ser ut som det er to egg.
15.5: Fortsatt ruging, nærgående fugler skremmes vekk med stor hissighet.
22.5: En av foreldrene krangler med hissig svane, sistnevnte svinger til slutt unna.
2.6: Svartbak skremte «livskiten» av nærgående stokkand.
6.6: Ett egg er klekket, han skal hete Svartingen.
6.6: Mink skremt vekk fra naboskjæret, Flataskjer.
20.6: Det andre egget er trolig dødt?
20.6: Svartingen tasser rundt på holmen sin, voktes nøye av foreldrene.
Mates jevnlig av begge foreldrene.
18.7: Flyvedyktig, flyr korte turer rundt i Nordre Løvågen.
30.7: Flyr opp på taket av Staalehuset på Hasseløy, sitter der litt og returnerer.
6.8: Har «Svartbakskjæret» som base, men flyr for det meste rundt i N.L.

Svartingen gjemmer seg for fotografen.

Bydue (Columba livia «domestica»). Streifindivider fra kolonien i Hansavåg på Hasseløy sveiper innom, men er etter alt å dømme ingen hekkefugl lenger. Furasjerer av og til i fjæra av Nordre Løvågen. Maks: 67 ind. 20.8.

Ringdue (Columba palumbus). Årets første er ett ind. 14.2 & 6.3. Første dato kan meget mulig indikere overvintring. Ett desemberfunn: 25.12. Oppholder seg for det meste daglig i området, spesielt på Varøy hvor den hekket i senest i 1999, men ingen direkte mistanker om det i år. Ingen tosifra antall før primo september til primo oktober. Maks: 22 ind. 12.9, hvilket er et stusselig lavt antall.

Tyrkerdue (Streptopelia decaocto). Regelmessig i området, men ikke loggført daglig. Søker stundom næring på Flataskjer. Maks: 13 ind. 4.9. Ingen hekking siden 1997. Vibrandsøyriket har, som vi tidligere har avdekket, en felles tyrkerduebestand med Haugesund sentrum, Hasseløy og Nord-Karmøy – der det foregår jevnlig utskiftninger av fugler.

Gjøk (Cuculus canorus). Ett ind. 7.5 & 14.7. Årlig.

Hubro (Bubo bubo). Ett ind. 28.8, hvilket er det sjette funnet i Vibrandsøyriket. Ugla oppholdt seg i granplantning på Gardsøy.

Haukugle (Surnia ulula). Ett ind. 23.1 & 12.3. Første funn for lokaliteten. Det er uklart om det dreier seg om to forskjellige individer, men ikke utenkelig at det kan være den samme. Begge observasjonene er av fugler i tretoppene på Varøy, den første fløy utpå dagen over til Nord-Karmøy, sterkt mobbet av en skokk med kråker.

Tårnseiler (Apus apus). Første nyankomne fugl sett 14.5 mens siste sett 29.8. Ikke registrert daglig mellom disse datoene, men temmelig jevnlig. Maks: 39 ind. 15.8. En flokk på 27 ind. kommer susende inn fra havet med en gigantisk tordenstorm på slep 3.8.

Gråspett (Picus canus). Ett ind. 23.9 & 14.10 (mot hele fem observasjonsdager i 2012).

Flaggspett (Dendrocopos major). Fraværende før invasjonen begynte 26.8 og deretter daglig året ut. Fuglene kom sørfra, for det meste en eller to om gangen, men opptil seks sett i en flokk. Mesteparten mellomlandet i Varøyskogen før de fløy videre over til grantoppene i Asalvika, men endel fløy også direkte mot NØ. Det virket som samtlige trakk videre etter en stund. Summerer man dagsantallene fra august og ut oktober blir det totalt 229 individer. Ettersom dette bare er en brøkdel av invasjonen, så får man et visst inntrykk av hvor omfattende massevandringen må ha vært. For å sette det i perspektiv kan vi opplyse at forrige rekordnotering av flaggspett i Vibrandsøyriket er tre ind. (i 2003 og 2011). Fuglene har etter hva vi forstår hatt en instinktiv sørvestlig trekkretning fra Russland og har etterhvert rundet Sørlandskysten, men møtt havet som hinder ved Lista og deretter blitt presset nordover.

Maksantall under flaggspettinvasjonen høsten 2013, i kronologisk rekkefølge:
26.8: 13 ind.
4.9: 37 ind.
12.9: 52 ind.
20.9: 14 ind.
24.9: 19 ind.
27.9: 11 ind.
1.10: 15 ind.

Dvergspett (Dendrocopos minor). Ett ind. 9.9, to ind. 12.9 og ett ind. 20.9 & 24.9. Det har aldri før vært sett to fugler på én dag.

Skjære (Pica pica). Daglig, men gjerne i énsifret antall, det er mindre vanlig med mer enn tjue. Maks: 23 ind. 20.9, 23 ind. 1.10 og 22 ind. 9.10. Det er ikke bragt på det rene hvorvidt det ble vellykket hekking på Vibrandsøy dette år. Fugler fra sentrum flyr endel frem og tilbake til Karmøy. Sju ind. trakk kjempehøyt mot NØ 20.9. Fra før er det sett enkeltindivider som er kommet flygende inn fra Røvær og har landet helt utslitte i havgapet.

Nøtteskrike (Garrulus glandarius). Ett ind. 6.3 og to ind. 13.3. Dette er det femte året det blir sett nøtteskrike i Vibrandsøyriket, og det første siden 2010.

Kaie (Corvus monedula). Loggført 19 dager. Fraværende fra ultimo mai til ultimo august i år. Ingen enorme flokker denne høsten. Maks: 13 ind. 1.11 og 12 ind. 13.2.

Kornkråke (Corvus frugilegus). Ett ad. ind. 7.3 hadde på formiddagen tilhold ved Søndre Tonjerboktå på Gardsøy. Årlig med få funn.

Svartkråke (Corvus corone). Ett ind. på Varøy 7.3. Dette er det femte året det blir sett svartkråke i Vibrandsøyriket.

Kråke (Corvus cornix). Vanlig om dagen og tallrik i grålysningen og skumringen (da kråkene trekker til felles overnatting på Nord-Karmøy – mange av disse mellomlander på Vibrandsøy om morgenen før de sprer seg utover distriktet). Trolig ingen hekking i år. Maks: 213 ind. 25.12 og 177 ind. 7.3.

Ravn (Corvus corax). Loggført 21 dager, men fraværende fra medio mai til ultimo august. Maks: 14 ind. 4.9 og 11 ind. 7.3.

Fuglekonge (Regulus regulus). Ingen funn i først halvår bortsett fra enkeltindivider 5.4 og 2.4. Åpenbart ingen hekking i år da den ikke ble registrert igjen før 26.8, men fra da daglig året ut. Maks: 36 ind. 9.10 og 32 ind. 14.10.

Blåmeis (Cyanistes caeruleus). Daglig, bortsett fra enkelte dager fra slutten av mai til begynnelsen av juli. Maks: 26 ind. 27.9.

Kjøttmeis (Parus major). Daglig. Ett par hekket muligens i en morken tretopp på Varøy, men det lot seg ikke sjekke nærmere ut. Maks: 17 ind. 6.8.

Svartmeis (Periparus ater). Fraværende frem til 2.4 da en hannfugl begynte å synge i flere uker. Hekking ble etterhvert konstatert. Muligens to kull også. Tilstede resten av året. Maks: 12 ind. 9.10.

Granmeis (Poecile montana). Ett ind. ble i forbindelse med feltarbeid på Svinholmen, Hasseløy, observert flygende derfra og over til Varøy 4.11.

Løvmeis (Poecile palustris). Ett ind. 9.9 & 24.9. Årlig de senere år, opptrer forøvrig ganske hyppig på Svinholmen, Hasseløy (som er «inngangsporten» til løvmeiser i Vibrandsøyriket – de kommer fra Asalvika).

Sanglerke (Alauda arvensis). Tre funn på våren: Ett ind. 20.2, fem ind. 6.3 og ett ind. 7.3. Høsttrekket startet 1.9 og det ble frem til 19.11 notert totalt 49 individer. Maks: 13 ind. 1.10.

Sandsvale (Riparia riparia). Ankomst: 30.4. Loggført fem ganger frem til 28.8. Maks: To ind. 3.8.

Låvesvale (Hirundo rustica). Ankomst: 19.4. For det meste daglig frem til 17.10. Maks: 98 ind. 26.8. Ett eller to par hekket i år også.

Taksvale (Delichon urbicum). Ankomst: 23.4. Loggført fem ganger frem til 4.9. Maks: Tre ind. 6.8.

Stjertmeis (Aegithalos caudatus). Sju ind. 7.11. Dette er det femte året det blir sett stjertmeis i Vibrandsøyriket, og det foreligger totalt seks funn av totalt 63 ind.

Gulbrynsanger (Phylloscopus inornatus). Ett ind. 20.9 & 1.10. Eksepsjonelt tidlig høstfunn av denne sibirske rariteten.

Tidligere funn av gulbrynsanger i Vibrandsøyriket:
2007: Ett ind. 6-7.10.
2008: Ett ind. 2.10.
2011: To ind. 3.10 og ett ind. 6.10.

Gransanger (Phylloscopus collybita). Stort sett daglig fra 16.4 til 1.11. Årets siste sett 19.11. Maks: Sju ind. 27.9. Mulig hekkende i år også, syngende konstant fra begynnelsen mai til midten av juli (men kan det være en hannfugl som forgjeves har søkt etter make?).

Løvsanger (Phylloscopus trochilus). Ankom 23.4 og ble deretter sett daglig frem til 17.9. Årets siste sett 27.9. Maks: 39 ind. 6.8. To eller tre par hekket i år.

Munk (Sylvia atricapilla). Ankomst: 15.4. Syngende hannfugl hørt jevnlig gjennom hekketiden indikerer hekking. Regelmessig utover høsten, siste observasjon notert 18.11. Maks: Tre ind. 15.5.

Hagesanger (Sylvia borin). Ett ind. 27.5. Femte funn i Vibrandsøyriket.

Tornsanger (Sylvia communis). Daglig fra ankomst 7.5 til 15.8. Årets siste sett 6.9. Maks: 13 ind. 5.7. Ett par hekket med sikkerhet i år, men to par registrert tilstede.

Sidensvans (Bombycilla garrulus). Seks ind. 29.1 er eneste observasjon første halvår. I siste halvår loggført ti dager fra 25.10 til 24.12. De aller fleste trakk sørover og summerer vi dagsantallene får vi totalt 293 individer. Maks: 120 ind. 31.10.

Spettmeis (Sitta europaea). Ett ind. 7.5. For det meste årlig med noen få funn etter 2008, svært sjelden før da.

Trekryper (Certhia familiaris). Ett ind. 24.9. Tredje funn i Vibrandsøyriket.

Gjerdesmett (Troglodytes troglodytes). For det meste daglig i vinterhalvåret, men ofte enslig midtvinters. Fraværende etter 16.4 og frem til 26.8. Maks: 21 ind. 14.10.

Stær (Sturnus vulgaris). Daglig bortsett fra endel dager om vinteren da den er mer uregelmessig. Maks: 1081 ind. 12.9. Tre par hekket i år.

Hoyeste antall stær i Vibrandsøyriket på én dag gjennom tiårene:
1970-tallet: 11541 ind. 30.8-1978

1980-tallet: 16150 ind. 29.9-1989.
1990-tallet: 15000 ind. 26.8-1991.
2000-tallet: 8100 ind. 23.9-2006.
2010-tallet: 1091 ind. 27.9-2011.

Ringtrost (Turdus torquatus). Ett ind. 20.9 og to ind. 26.9 & 9.10, hvilket er noe over normalen. To ind. er tangering av rekorden fra 2008.

Svarttrost (Turdus merula). Daglig året rundt. Maks: 50 ind. 9.10 og 45 ind. 26.9. Ett eller to par hekket. Fugler fra Hasseløy og sentrum bruker Varøyskogen til overnatting.

Gråtrost (Turdus pilaris). Uregelmessig vinterstid, daglig ellers. Maks: 780 ind. 9.10. Re-etablerte seg som hekkefugl for første gang siden 2001 og det ble dannet en koloni med minst fire par på Varøy.

Måltrost (Turdus philomelos). Tre vårfunn: Ett ind. 2.4, 19.4 & 23.4. På høsten fra 26.8 til 25.10. Vinterfunn: Ett ind. 11.12. Maks: 45 ind. 9.10.

Rødvingetrost (Turdus iliacus). Januarfunn: Ett ind. 22.1. Marsfunn: Tre ind. 6.3. Vårfunn: To ind. 16.4, fire ind. 19.4 og to ind. 23.4. På høsten for det meste daglig fra 28.8 til 25.10. Novemberfunn: Sju ind. 4.11, fire ind. 20.11. Desemberfunn: Ett ind. 4.12. Maks: 230 ind. 9.10 og 176 ind. 1.10.

Duetrost (Turdus viscivorus). Ett ind. 2.10 & 9.10, to forskjellige individer. Fjerde og femte funn siden 2003.

Gråfluesnapper (Muscicapa striata). Ett ind. 15.5 og to ind. 18.8. Årlig siden 2008, bortsett fra 2012.

Rødstrupe (Erithacus rubecula). For det meste daglig året rundt. Ett par hekket sannsynligvis i år også. Maks: 16 ind. 15.10.

Svarthvit fluesnapper (Ficedula hypoleuca). Ett ind. 8.5, 4.6 og 25.8. Dette er det sjuende året med svarthvit fluesnapper i Vibrandsøyriket.

Rødstjert (Phoenicurus phoenicurus). Ett ind. 26.8. Femte funnet på fire år.

Buskskvett (Saxicola rubicola). Ett ind. 8.5 og to ind. 26.8. Årlig. Kun på Åkerøy.

Steinskvett (Oenanthe oenanthe). Daglig fra ankomst 10.4 til 1.10. Årets siste er ett ind. 4.11. Maks: 32 ind. 12.7. Minst tre par hekket.

Jernspurv (Prunella modularis). Fire vårfunn: Ett ind. 2.4, to ind. 16.4 og ett ind. 23.4 & 7.5. På høsten loggført daglig fra 26.8 til 2.10. Årets siste: Ett ind. 29.10. Maks 22 ind. 12.9 og åtte ind. 26.9. Bra jernspurvår, men ingen direkte mistanker om hekking.

Gråspurv (Passer domesticus). Daglig utenom enkelte dager om vinteren. Ett par hekket. Maks: 63 ind. 20.8 (tilsig med ungfugler fra Hasseløy og Risøy).

Pilfink (Passer montanus). Loggført 21 dager spredt over hele året. Maks: 21 ind. 12.9 og 13 ind. 1.10.

Gulerle (Motacilla flava). Ett ind. 20.8, tre ind. 26.8, ett ind. 5.9 og to ind. 12.9. Ofte årlig.

Vintererle (Motacilla cinerea). Vinterfunn: Ett ind. 23.1. Ingen vårfunn. På høsten loggført kun seks dager; i perioden fra 12.9 til 4.11. Maks: Tre ind. 1.10.

Linerle (Motacilla alba). Daglig fra 3.4 til 1.10. Årets siste sett 17.10. Maks: 129 ind. 26.8, hvilket er rekord. Trolig ingen hekking i år, selv om et par ble iaktatt under kopulering på Møllerodden i mai.

– Svartryggerle (Motacilla alba yarrellii). Ett ind. 21.-22.3.

Tartarpiplerke (Anthus richardi). Ett ind. 1.10, skremt opp mellom Havreksteboktå og Kulestrandå. Dette er det tredje funnet av denne asiatiske arten i Vibrandsøyriket; det første ble gjort 1.10-2009, det andre 30.09-2010.

Trepiplerke (Anthus trivialis). Loggført tre dager på våren: Ett ind. 2.5, fire ind. 7.5 og ett ind. 8.5. På høsten er den notert åtte dager fra 8.8 til 9.9. Maks: 15 ind. 15.8. Bra trepiplerke-år.

Heipiplerke (Anthus pratensis). Vinterfunn: Ett ind. 29.1 & 11.12. Daglig fra 1.4 og helt til 6.11. Høstens siste sett 18.11. Maks: 130 ind. 12.9 og 120 ind. 29.8. Hekkebestanden synes å ha gått sterkt tilbake de senere år, men intervallet er tre til seks par, mest sannsynlig akkurat tre par.

Skjærpiplerke (Anthus petrosus). For det meste daglig året rundt, men fraværende på loggen noen få dager midtvinters. Maks: 24 ind. 1.10. Ett par hekket. Ett ind. med atypisk lyd 31.12.

Bokfink (Fringilla coelebs). Registrert de aller fleste dagene i året, bortsett fra enkelte dager med full storm (av åpenbare årsaker når det gjelder oppdagbarhet). Ett til to hannfugler ble regelmessig registrert i Varøyskogen, selv under den strengeste vinterkulda, men synes å fly endel frem og tilbake til Haugesund sentrum (trolig overnatter de også i skogen og søker næring ved fuglebrettene i byens hager). Maks: 120 ind. 12.9 og 70 ind. 20.9. Det ble hevdet revir både på Varøy og ved Tommahaugen i sør.

Bjørkefink (Fringilla montifringilla). Årets første individ ikke notert før 28.8, men i perioden 12.9 til 4.11 ble den loggført ni dager. Maks: 440 ind. 24.9. og 75 ind. 12.9, begge datoene bemerkelsesverdig tidlig hva antall angår til å være denne arten.

Grønnfink (Chloris chloris). Daglig året rundt, men har gått markant tilbake de siste fem åra. Maks: 34 ind. 24.9, hvilket er ny bunnrekord. Ett par kan ha hekket i år, men det er ikke sikkert. Søker ofte næring på Flataskjer, i likhet med andre finkefugler.

Stillits (Carduelis carduelis). Samtlige 18 funn: To ind. 22.1, fire ind. 20.2, to ind. 7.3 & 2.4, ett ind. 7.5, fire ind. 1.10, 18 ind. 9.10, ni ind. 13.10, to ind. 14.10, åtte ind. 15.10, fire ind. 25.10, ni ind. 31.10, fire ind. 4.11, ett ind. 12.11, fem ind. 20.11 & 27.11, seks ind. 4.12 og ni ind. 31.12. Maks 18 ind. 9.10 er dessverre den eneste dagen med tosifret antall dette året.

Grønnsisik (Carduelis spinus). Fåtallig og med få og spredte funn i første halvår, men regelmessig fra juli og resten av året (dog ikke særlig tallrik). Maks: 48 ind. 28.8.

Tornirisk (Carduelis cannabina). Daglig fra ankomst 1.4 til 1.10. Årets siste sett 17.10. Oppsiktsvekkende nok ingen tosifret antall før på høsten. Maks: 80 ind. 24.9 og 75 ind. 9.9. Kun gikk til hekking, men med uvisst utfall. Kan være i ferd med å forsvinne som hekkefugl.

Bergirisk (Carduelis flavirostris). Fem ind. 22.3, to ind. 23.4, 8.5 og 27.6, tre ind. 18.7, to ind. 2.9, fem ind. 12.9, 11 ind. 27.9 og to ind. 4.11. Interessant at det foreligger funn i hekketiden, for Gardsøy er tross alt en optimal hekkebiotop som har produsert mang en bergirisk opp gjennom årene. 

 
Brunsisik (Carduelis cabaret). Loggført daglig fra ankomst 29.4 til 15.10. Årets siste: Fire ind. 25.10 og ett ind. 4.11. Maks: 40 ind. 12.9, 35 ind. 24.9 og 29 ind. 17.7. Tidenes første hekking konstatert i år (mating av pullus 7.6), noe som ikke var uventet ettersom det nærmest hvert år er mistanke om dette (sang og sangflukt på Varøy).

Gråsisik (Carduelis flammea). Kun to funn i første halvår: Ett ind. 23.1 & 20.2. Siste halvår startet med et høyst oppsiktsvekkende tidlig funn 5.7, hvilket er tidenes tidligste høstfunn. Regelmessig fra 20.8 (som også er svært tidlig) og ut året. Bra bevegelse med gråsisik denne høsten og en rekke større flokker trakk sør og sørvestover (en brøkdel rastet kortere tid) og det blir derfor hensiktsmessig å summere antall denne høsten, noe som ble totalt 1945 individer. Maks: 790 ind. 24.9 og 683 ind. 27.9.

Båndkorsnebb (Loxia leucoptera). Alle 10 funn: Ett ind. 6.8 & 20.8, to ind. 26.8, ett ind. 28.8, 12.9 og 18.9, fire ind. 23.9, to ind. 24.9, 2.10 og 7.11. Dette er det sjuende året siden 2002 med båndkorsnebb i Vibrandsøyriket.

Grankorsnebb (Loxia curvirostra). Fullstendig fraværende før 5.7, men derfra daglig og tallrik resten av året. De aller fleste fuglene fløy sørvestover og summert opp kan vi tallfeste den synlige og registrerte delen av denne invasjonen til totalt 1894 individer. Maks 214 ind. 25.10.

Furukorsnebb (Loxia pytyopsittacus). Tre ind. 30.9. Opptrer omtrent årlig i Vibrandsøyriket, men har ikke vært loggført siden 2011 (tre funn da).

Dompap (Pyrrhula pyrrhula). Ett ind.7.3, to ind. 1.10, 14.10 & 8.11 og ett ind. 21.11 & 24.11. Seks funn er godt over normalen på ett til to funn.

Kjernebiter (Coccothraustes coccothraustes). Ett ind. 26.8 & 1.10. Årlig siden 2010, før det kun sett i 2007.

Snøspurv (Plectrophenax nivalis). Ett ind. 8.3, tre ind. 16.4, fem ind. 1.10 og ett ind. 9.10. Samtlige på Gardsøy bortsett fra aprilfuglene på Åkerøy.

Lappspurv (Calcarius lapponicus). Ett ind. 12.9 & 1.10. For det meste årlig med få funn.

Gulspurv (Emberiza citrinella). I første halvår foreligger følgende funn: Ett ind. 20.2 & 8.3 og to ind. 7.5. I siste halvår er arten registrert ni dager i perioden 29.8 til 24.12, med ett eller to individer alle dager bortsett fra maks ni ind. 4.11.

Sivspurv (Emberiza schoeniclus). Vårfunn: Ett ind. 23.4. På høsten er arten loggført 18 dager i perioden 6.8 til 6.11. Maks: 10 ind. 26.9 og seks ind. 12.9.

PATTEDYR:

For amerikansk mink, se under «minus for fuglelivet i 2013», den er ikke medregnet i denne oversikten ettersom den er svartlistet og like sterkt uønsket som katter. Sauer, derimot, er høyst ønsket, men ikke medregnet i denne oversikten ettersom det er husdyr og ikke vilt forekommende pattedyr.

Nise (Phocoena phocoena): To ind. 1.10.
Rådyr (Capreolus capreolus) : To ind. 26.8.



SOMMERFUGLER:

Neslesommerfugl ((Nymphalis urticae): Ett ind. 29.8.
Tistelsommerfugl (Vanessa cardui): Ett ind. 5.9.
Admiral (Vanessa atalanta): Tre ind. 5.9, fem ind. 23.9 og tre ind. 1.10.

Admiralen kan ikke overvintre i Norge, men trekker om våren (av og til om høsten også) til Norge fra Sør-Europa og Nord-Afrika.
ETTERORD:


VÆRVEDLEGG: 


LITTERATUR:

Bakken, V., Runde, O. & Tjørve, E. 2003. Norsk Ringmerkingsatlas. Vol. 1. Stavanger Museum, Stavanger. 431 s.

Bakken, V., Runde, O. & Tjørve, E. 2006. Norsk Ringmerkingsatlas. Vol. 2. Stavanger Museum, Stavanger. 446 s.

Gederaas, L., Moen, T.L., Skjerseth, S & Larsen, L.-K. (red). 2012. Fremmede arter i Norge – med norsk svartliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim. 68 s.
Carlsson, O. et al. 1988. Fugleatlas for Rogaland. Norsk Ornitologisk Forening, avd. Rogaland. Stavanger. 405 s.
Gjershaug, J. O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.)
1994: Norsk Fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. 552 s.
Hasseløyposten. 2014: Fugleåret 2013 på Svinholmen, Hasseløy i Haugesund kommune. Hasseløyposten. 38 s.
Hasseløyposten. 2013: Fugleåret 2012 på Svinholmen, Hasseløy i Haugesund kommune. Hasseløyposten. 27 s.
Hasseløyposten. 2012b: Fuglalivet på Svinholmen, Hasseløy, torsdag 18. oktober 2012. Hasseløyposten. 9 s.
Hasseløyposten. 2012: Fugleåret 2011 på Svinholmen, Hasseløy i Haugesund kommune. Hasseløyposten. 22 s.
Hasseløyposten/Vibrandsøy Ornitologiske Stasjon. 2011: Fuglelivet på Hasseløy – den urbane øya i øst. Hasseløyposten/Vibrandsøy Ornitologiske Stasjon. 27 s.
Hasseløyposten. 2010: Urban «Birding» på Bakarøy. Hasseløyposten. 45 s.
Jacobsen, Odd W. 2000. Fugleliv i Sveio. Sektor for areal og aktivitet, Sveio kommune. 38 s.
Kristiansen, J. 2013. Fuglelivet på Vibrandsøy i 2012. Vibrandsøy Ornitologiske Stasjon. 72 s.
Kristiansen, J. 2012. Fuglelivet på Vibrandsøy i 2011. Vibrandsøy Ornitologiske Stasjon. 89 s.
Kristiansen, J. 2011c. Fuglelivet på Vibrandsøy i 2010. Vibrandsøy Ornitologiske Stasjon. 67 s.
Kristiansen, J. 2011b. Checklist to the birds of Vibrandsøy. Vibrandsøy Ornitologiske Stasjon. 24 s.
Kristiansen, J. 2011a. Hekkefugler på Vibrandsøy. Vibrandsøy Ornitologiske Stasjon. 20 s.
Kristiansen, J. 2010b. Trekkfugler på Vibrandsøy. Vibrandsøy Ornitologiske Stasjon. 15 s.
Kristiansen, J. 2010a. Fuglelivet på Vibrandsøy i 2009. Vibrandsøy Ornitologiske Stasjon. 45 s.
Kristiansen, J. 2009. Fuglelivet på Vibrandsøy i 2008. Vibrandsøy Ornitologiske Stasjon. 32 s.
Kristiansen, J. 2008. Fuglelivet på Vibrandsøy i 2007. Vibrandsøy Ornitologiske Stasjon. 23 s.

Kristiansen, J. 2007b. Hvordan en amerikansk presidents respons på terror har påvirket fuglelivet i Haugesunds havner. Upublisert artikkel. 7 s.
Kristiansen, J. 2007a. Fuglelivet på Vibrandsøy i 2006. Vibrandsøy Ornitologiske Stasjon. 18 s.
Kristiansen, J. 2006. Fuglelivet på Vibrandsøy i 2005. Vibrandsøy Ornitologiske Stasjon. 19 s.
Kristiansen, J. 2006. Sjøfuglers furasjering i tareskog. Høgskolen i Telemark. 96 s.
Kristiansen, J. 2005. Fuglelivet på Vibrandsøy i 2004. Vibrandsøy Ornitologiske Stasjon. 24 s.
Kristiansen, J. 2005. Økologisk intakte grønne lunger og biologisk mangfold. Norges Universitet for Biovitenskap. 172 s.
Kristiansen, J. 2004b. Fuglelivet på Vibrandsøy i 2003. Vibrandsøy Ornitologiske Stasjon. 17 s.
Kristiansen, J. 2004a. Fuglemangfold på Vibrandsøy. Falco 33. Side 16-25.

Kristiansen, J. 1999. Fuglelivet på Vibrandsøy. upubl. 45 s.

Kristiansen, J. 1995. Fuglelivet på Bakarøy og Vibrandsøy. The Shag. 8 s.
Kvinnesland, A. 1999. Karmøys fugler: Aktuell oversikt over deres hekkestatus, bestandsutvikling, sårbarhet og trekkforhold. Miljøkontoret, Karmøy kommune. 56 s.
Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjeserb, S. (red.). 2010. Norsk Rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norge. 480 s.

NOF-HAUGALAND. Fuglelivet på Haugalandet. Norsk Ornitologisk Forening, Haugaland lokallag, i samarbeid med Tysvær pedagogiske senter. 61 s.
Norsk Rødliste 2010. Artsdatabanken, Trondheim.

Olsen, K. M. 2004. Gulls of Europe, Asia and North America. Christopher Helm, London. 608 s.

Storstein, B. 1987. Høsttrekket ved Haugesund 1979-84: Trekkforløp og antall. Del 1: Lomer-riksefugler. Vår Fuglefauna 10 – 1987. Side 25-34.

Storstein, B. 1987. Høsttrekket ved Haugesund 1979-84: Trekkforløp og antall. Del 2: Vadefugl-spurvefugl. Vår Fuglefauna 10 – 1987. Side 79-90.

Svennsson, L., Mullarney, K. & Zettersröm, D. 2010. Gyldendals store fugleguide - Europas og middelhavsområdets fugler i felt. Norsk utgave ved Ree, V. (red.), Sandvik, J. & Syvertsen, P. O. Gyldendal Fakta, Oslo. 446 s.

Svorkmo-Lundberg, T., Bakken, V. Helberg, M., Mork, K., Røer, J.E. & Sæbø, S. (red.) 2006. Norsk VinterfuglAtlas. Fuglenes utbredelse, bestandstørrelse og økologi vinterstid. Norsk Ornitologisk Forening, Trondheim. 496 s.

Tveit, B. O. 2010. Guide til Norges fugleliv. Ørn forlag, Bekkestua. 670 s.

Tveit, B. O., Mobakken, G. og Bryne, O. 2004. Fuglar og fuglafolk på Utsira. Utsira Fuglestasjon. 286 s.

Forening.


Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)