Fuglelivet i Ryvardsmarkje og Mølstrevågen i Sveio, Hordaland

I forbindelse med den store lyngbrannen i Ryvardsmarkje i mai 2012 der hele søndre del brant ned, har vi sammenfattet et betydelig antall observasjoner fra området og laget en kortfattet oversikt over fuglelivet der, samt i Mølstrevåg. Tidsperioden strekker seg fra april 1979 til juni 2012.

Aktiviteten på Vibrandsøy er forøvrig innstilt på ubestemt tid da "stasjonsbåten" vår for tiden ikke er sjødyktig (ligger på land i nettopp Mølstrevåg) og det heller ikke er mulig å oppdrive båt til låns. Rutebåten fører som kjent rutetider som er helt meningsløse og som ikke er egnet til annet enn fortvilelse.

Områdebeskrivelse før brannen: Landskapet er variert med lyngheier, gressmark, nakne knauser, skogkledde lier, myrområder, en rekke ferskvann og småtjern, men også en god del gran og furuskog - og stadig mer kratt, og løvskog med innslag av varmekjære arter.

Selve Mølstrevågen og området vest for Ryvardsmarkje er en typisk skjærgårdsbiotop med store mengder småøyer, holmer og skjær.

Ølen Betong, avd. Mølstrevåg sørger for forurensning og har dessuten fylt ut i sjøen slik at den Sjoholmen har forsvunnet under grus og betong. Der hekket det tidligere både tjeld og makrellterne.

Ved spesielt gunstige vindforhold går forøvrig det arktiske vadertrekket nærme Ryvarden fyr, men vanligvis passerer det ute ved Ramsholmane (som faktisk ligger i Haugesund kommune).

Det er ventet at brannen på sikt vil være svært fordelaktig for fuglelivet, spesielt for bakkehekkende fugler.

Lokaliteten er av spesielt høy ornitologisk verdi på grunn av forekomsten med orrfugl, svartstrupe, hubro og havørn. Den trua sørlige underarten av heilo er muligens utryddet.

Den følgende sammenstillingen vil synliggjøre artenes generelle forekomst og hekkestatus. Spesielle funn og høye antall tilføyes eksakt dato, mens det på grunn av lesbarhet prioriteres generell tekst ved mer vanlige arter. Det er gjerne opplyst om siste observasjoner, med særlig vekt på inneværende år og ifjor.

I forhold til Vibrandsøyriket ligger området på den andre siden av havstrekningen Slettå, omtrent to mil mot nord.

Artsgjennomgang:

Sangsvane: Forbitrekkende småflokker sees hver seinhøst/vinter/vår. Maks 14 ind. 17/3-2011 og ni ind. 14/3-2001. Dessuten ni ind. nede på Kvernavatnet 18/3-2011.

Knoppsvane: Siden 21/11-1994 (3 ad) har den så å si årlig blitt sett forbiflygende eller svømmende i Mølstrevågen. Maks fire ind. 25/12-2002 (ad og 1 1K). Sist sett; tre ind. 6-19/3-2011.

Kanadagås: Ble først registrert 13/3-1993, men har deretter blitt registrert jevnlig og lokalbefolkningen hevder den kan ha hekket i Mølstrevågen. Maks 14 ind. 18/7-1994 (12 ad og to juv) og sju ind. 18/3-2011.

Hvitkinngås: ca 250 ind. ptn Ryvarden 30/4-2000.

Grågås: Ett par hekket i Bentatjørna i 1990 og fikk frem tre unger, og ett par hekket samme sted i 1993. Ellers var det mistanke om hekking på Sjoholmen sommeren 1992 (Denne holmen er nå fylt ut, takk for det, Ølen betong avd. Mølstrevåg!!!). Har etter dette jevnlig blitt sett på Eikeholmen og til dels Glitsholmen. (PS! Har hekket på Ramsholmane). Ingen vinterfunn er registrert. Tidligste vårfunn er 13/3-1993. Årets første i 2011: to ind. på trekk nord 17/3. Maks 129 ind. 3/9-2008.

Kortnebbgås: 20 ind. på trekk øst over Ryvardens østre del 13/11-2011.

Gravand: Ett til to ind. sees så å si årlig forbi Ryvarden, mens trekkende flokker foreløpig ikke er blitt registrert. Ett ind. nede på Eikeholmen 25/7-1994. Årets første i 2011: Ett ind. nordover 17/3.

Stokkand: Ganske vanlig, men fåtallig. Hekket i Kvernavatnet i 1991 og 1998. Maks 11 ind. 23/2-1994.

Brunnakke: Ganske vanlig å se, men meget fåtallig. Hekket i Simonstjørna i 1990 og 1992. Maks åtte ind. 3/9-2008 og fem ind. 17/3-2011.

Krikkand: Ganske vanlig, men fåtallig. Hekkefugl i Ryvardsmarka en rekke år fra åttitallet og sannsynligvis ennå. Maks seks ind. 22/4-2005. Første funn i 2011: Ett par 21/5.

Toppand: Ganske sparsom og ofte under ti funn per år. Stort sett overflygende. Maks tre ind. 11/4-1993 og 21/3-2008.

Bergand: To ind. i Mølstrevåg 21/11-1994 og ett ind. 7/12-2011.

Ærfugl: Vanlig året rundt. Hekker blant annet på Eikeholmen, Midtholmen, Glitsholmen (med hele 14 reir i 1979, men kun fem reir i 2001) og frem til midten av nittitallet på Sjoholmen. Maks 221 ind. 25/12-1994 og 215 ind. 4/10-2003.

  
Sjoholmen er byttet ut med skrap.


Svartand: Opptrer hovedsakelig i trekktidene vår og fra sensommers (2 ind. 23/7) utover høsten og fåtallig i vinterhalvåret (blant annet 2 ind. 24/2-1994). Maks 26 ind. 31/8-2006.

Sjøorre: Som svartand, men mer fåtallig. Maks 11 ind. 31/8-2006.

Havelle: Overvintrer i området, fremfor alt i ytre del – men stundom helt innerst i fjorden også. Tidligste høstfunn er ett ind. 6/9-1999. En voksen mann som kalles "Olegutt" skal ha skutt en hannfugl 24/4-1989, noe som var i artens fredningstid. Maks 39 ind. 21/3-2008 og 29 ind. 16/2-2001.

Kvinand: Overvintrer i området i varierende antall, ofte bra ansamlinger. Maks 46 ind. 24/2-1994.

Laksand: Overvintrer årlig i Mølstrevågen i lite antall. Maks 11 ind. 1/1-1995. Sees også jevnlig i Kvernavatnet.

Siland: Vanlig året rundt. Flere par hekker fler steder i Mølstrevågen, og har også hekket i Simonstjørna (ni pullus 28/7-1993). Maks 32 ind. 4/9-2008.

Storfugl: En tiur på streif 16/4-1992. Hekker nærmest i Førde.

Orrfugl: Tilstede hver gang en befinner seg i Ryvardsmarkje der den også har flere spillplasser. Også regelmessig helt ute ved Ryvarden fyr. Maks 12 ind. 28/4-1997, ni ind. 18/8-2009 og fem ind. 18/3-2011.

Fasan: En hunnfugl i Brattestø 23/3-1989. Virket temmelig forkommen, sannsynligvis satt ut.

Smålom: Opptrer fåtallig i trekktidene og svært sparsomt vinterstid (blant annet ett ind. 25/2-1994). Maks fem ind. 4/9-2008. Årets første i 2011: To ind på trekk nord forbi Ryvarden 23/5.

Storlom: Kun to funn i nyere tid, av to nordtrekkende ind. 25/5-2000 og ett sørtrekkende ind. 4/9-2008. Hekket i Kvernavatnet frem til og med 1969, men ble sett samme sted en del ganger i perioden 1987-1991.

Islom: Ett ind. nord for Ryvarden 24/1-1982, ett ind. furasjerende ved Ryvarden 18/3-2011, ett ind. på trekk nord forbi Ryvarden 15/11-2011 og ett ind. på trekk sør forbi Ryvarden 17/11-2011.

Dvergdykker: Ett ind. i Mølstrevågen 17-18/9-2011.

Gråstrupedykker: Har blitt sett vinterstid i Mølstrevågen 15/2-2001 og på direkte trekk forbi Ryvarden, 4/9-2008.

Havhest: Fåtallig ved Ryvarden, spesielt i pålandsvind, men innimellom også under rolige vindforhold. Årets første i 2011: Ett ind. 18/3-2011. (PS! har flere år blitt iakttatt sittende et par km mot sørvest, på Ramsholmane, i Haugesund kommune).

Havlire: Ett ind. utenfor Ryvarden 16/5-1982.

Havsule: Sees jevnlig fra Ryvarden, hovedsakelig i pålandsvind av en viss styrke, men innimellom også ved roligere vindforhold. Noen ganger stupdykker de ganske nærme land. Maks 17 ind. 19/8-2009. Årets første i 2011: Fem ind. 18/3.

Storskarv: Vanlig vinter- og trekkgjest, som i økende grad også sees sommerstid. Også i ferskvann. Maks 476 ind. på direkte trekk sør forbi Ryvarden 3/9-2008.

Toppskarv: Vanlig langs kysten året rundt. Det har vært mistanke om hekking på Glitsholmen. (PS! Har hekket på Ramsholmane). Maks 102 ind. 31/8-2006 og 32 ind. 18/3-2011.

Gråhegre: Fra 1979 frem til 1994 var det en koloni i Floven. I 1981 var det fem reir med unger. Det kan være denne som etterpå har forflyttet seg til Avløypet. Maks 59 ind. 19/7-1984 og 36 ind. 18/8-2009.

Havørn: Etablerte seg som hekkefugl i Sveio på slutten av nittitallet. De tre første funn i perioden er en ungfugl 27/2 og 21/11-1994, samt en voksen fugl 30/6-1995. Maks tre ind. 29/8-2006 og 21/3-2008. Blir registrert i området omtrent på daglig basis året rundt nå.

Kongeørn: Streifindivider av ungfugler; 26/2-1994 og 3/4-2007.

Myrhauk: Hunnfarget ind. i Ryvardsmarkje 29/9-2011.

Sivhauk: Ett ind. på trekk nord over Ryvarden 14/5-1980.

Musvåk: Ett ind. i Mølstrevåg 2/10-1990 og 16/10-2011.

Fjellvåk: Ett ind. på trekk sør over Ryvarden 15/11-2011.

Spurvehauk: Fåtallig, men sees hyppig. Har i nyere tid hekket rett utenfor området (området er unntatt offentligheten). Maks seks ind. 3/9-2008.

Hønsehauk: Har drevet fluktspill i nærheten, og sees jevnlig i området, også sommerstid. Maks to ind. ti dager i 1993.

Tårnfalk: Sees regelmessig, også om sommeren. Rede med rugende fugl i Ryvardsmarkje i 1990. Sein fugl 4/10-2003. Vinterfunn: Ett ind. 17/1-2005. Årets første i 2011: Ett ind. 21/5.

Dvergfalk: Sees regelmessig, også om sommeren. Mulig hekkende i Ryvardsmarkje i 1993. Mye fluktspill i 2001.

Vandrefalk: Ble ikke sett før på 2000-tallet, men blir sett jevnlig nå, også flere sommerfunn. Vår spådom er hekkende vandrefalk i Ryvardsmarkje innen fem år. Maks to ind. tre dager i september 2000, 11/7-2005 og 3/9-2008.

Jaktfalk: Kun ett funn av enkeltind. i Ryvardsmarkje 3/9-2008.

Sothøne: Ett ind. i Mølstrevågen i mars 1991.

Tjeld: Vanlig hekkefugl. Blant annet hekket ett par på Sjoholmen hvert år fra 1988 til 1995. Ett vinterfunn (eller tidligtrekkere?): To ind. 15/2-2001. Første funn i 2011: Seks ind. 17/3. Maks 57 ind. 19/8-2009 og 39 ind. 18/3-2011 (på nordtrekk).

Sandlo: Trekker forbi eller raster på Ryvarden. Maks fem ind. 31/8-2006.

Tundralo: Opptrer under høsttrekket, av og til rastende, blant annet to ad. 26/7-1994. Maks fem ind. 6/9-1999.

Heilo: Ett til tre par av den sørlige formen, underarten apricaria, har hekket i Ryvardsmarkje. Fluktspill i mai 1994 og april 2006. Årets første i 2011: Ett ind. 18/3. Maks tolv ind. 18/7-1994.

Vipe: Er svært fåtallig, sees for det meste overflygende eller på jordene ved Mølstrekrossen (der den ifølge lokalbefolkningen skal ha hekket i 1993). Ett par i kurtisespill i Ryvardsmarkje 26/4-2005. Maks 23 ind. 3/4-1994. Årets første i 2011: 13 ind. på trekk nord 13/11.

Polarsnipe: Blir sett trekkende direkte forbi Ryvarden, men registreres ikke årlig. Maks 11 ind. 3/9-2008.

Sandløper: To ind. på direkte trekk 3/9-2008.

Fjæreplytt: Overvintrende art som også sees i trekktidene. Maks 57 ind. 4/3-2000 og 31 ind. 17/3-2011.

Steinvender: Relativt fåtallig overvintrende art som også sees i trekktidene og innimellom sommerstid. (PS! Har hekket på Ramsholmane). Sjelden over 30 ind.

Myrsnipe: Sees i trekktidene forbi Ryvarden, men varierer mye etter vindretning hvor mye og hvor nærme. Noen få fugler raster også. Maks 143 ind. 19/8-2009 og 80 ind. 6/9-1999.

Tundrasnipe: To ind. 19/8-2009.

Dvergsnipe: Fem ind. 3/9-2008.

Skogsnipe: To funn av enkeltindivider, 9/8-2006 og 18/8-2009.

Grønnstilk: To funn av enkeltindivider 2/7-1995 og 19/8-2009.

Strandsnipe: Relativ vanlig hekkefugl i flere vann, ett par hekket ved Mølstrevågen i 1995. Maks 25 ind. 23/7-2006. Årets første i 2011: Fire ind. 21/5.

Rødstilk: Fåtallig hekkefugl i flere vann, det synes som den lokale bestanden har avtatt og begrenset seg i utbredelse. Til sammen tre par hekket i 1994; på Glitsholmen, Sjoholmen og i Ryvardsmarkje. Hekking konstatert i Bentatjørna i 1980. Ett vinterfunn: Ett ind. 27/2-1994. Maks ni ind. 24/7-2006.

Gluttsnipe: Årlig trekkgjest, for det meste av enkeltindivider, sparsom om våren i månedskiftet april/mai, mye mer hyppig om høsten. Maks to ind. 30/7-1994 og 4/8-2004.

Sotsnipe: Ett ind. 16/8-1999 og 27/8-2007.

Brusfugl: Fåtallig trekkgjest forbi Ryvarden om høsten, det synes som opptreden varierer mye fra år til år. Maks ni ind. 13/9-1997.

Lappspove: Sees om høsten trekkende forbi Ryvarden, med stor variasjon i forekomst fra år til år. Maks 26 ind. 19/8-2009. Også ett sjeldent vårfunn av to ind. 24/5-2000.

Storspove: Hekket på 80-tallet og frem til 1993 både i Mølstrevågen og i Ryvardsmarkje, men synes å ha utgått som hekkefugl nå. Maks 47 ind. 26/4-2005.

Småspove: Ett par hekket i Ryvardsmarkje i 1988. Maks fem ind. 29/7-1993. Årets første i 2011: Ett ind. 21/5.

Rugde: Temmelig vanlig hekkefugl. Skremmes regelmessig opp. Årlig "rugdetrekk", der det er vanskelig å avgjøre hvor mange hanner som deltar i det karakteristiske fluktspillet. Reir har blitt funnet i 1996. Sees av og til des-feb; tre ind. flere dager i desember 1994. Årets første i 2011: To ind. 18/3.

Enkeltbekkasin: Hekkefugl i Ryvardsmarkje som muligens har blitt borte, i hvert fall har gått sterkt tilbake. Sees ellers i trekktidene, hovedsakelig om høsten. Maks 16 ind. 11/4-1993.

Kvartbekkasin: Ett ind. i Ryvardsmarkje 16/11-2011.

Storjo: Sees av og til i juli-september utenfor Ryvarden, årlig de siste fem år. Første kjente funn er ett ind. 31/8-1981. Maks to ind. 3/9-2008.

Tjuvjo: Har ikke blitt sett hvert eneste år, men opptrer nok årlig i området i lite antall, i hvert fall i trekktidene. Tidligste funn er 24/5-2000. To voksne fugler av mørk fase satt på Brattholmen 18/6-1994, ett ind. samme sted 23/7 og 27/7 samme år. Hekket med sikkerhet ett eller to år i ytre Mølstrevåg på 70-tallet. Årets første i 2011: Ett ind. 20/5.

Hettemåke: Hovedsakelig bare forbitrekkende de siste ti åra, i lite antall. Opptrådte svært sparsomt på jordene ved det gamle kyllingklekkeriet ved Mølstrekrossen i slutten av åttiåra og første halvdel av nittitallet. Maks sju ind. 18/3-2011, seks ind. 6/9-1999 og 9/8-2006 og fire ind. 15/4-1988 og 28/6-1990.

Fiskemåke: Ganske fåtallig i området. De fleste fuglene sees forbitrekkende og stundom rastende. Enkelte overvintrer. Maks 412 ind. 13/9-2006.

Gråmåke: Vanligste måke året rundt. Usikker hekkestatus. Maks 947 ind. 6/4-2009.

Sildemåke: Vanlig fra mars til oktober. Usikker hekkestatus. Maks 139 ind. 19/8-2009.

Svartbak: Hekkefugl og vanlig året rundt. Maks 311 ind. 6/4-2009.

Dvergmåke: Ett funn av ungfugl streifende forbi på kloss hold av Ryvarden 3/9-2008.

Krykkje: Regelmessig i lite antall året rundt. Voksen fugl på sjøhus i Mølstrevågen flere dager i juni/juli 1989. Maks 25 ind. 17/6-1994. Maks i 2011: Seks ind. 18/3-2011.

Polarmåke: En fjorårsunge ble sett i Fauskebukta 3/4-2007.

Splitterne: Tre funn, først to ind. 23/7-1994, deretter enkeltindivider 22/4-2005 og 3/9-2008.

Makrellterne: Vanlig fra midten av april til midten av september. Synes å ha forsvunnet som hekkefugl etter 1995 da den hekket på Sjoholmen (som nå har blitt fylt ut til fordel for konteinere og skrap fra Ølen Betong avd. Mølstrevåg). Maks 16 ind. 15/5-2005.

Rødnebbterne: Vanlig fra begynnelsen av mai til begynnelsen av oktober. Sju par hekket på Glitsholmen i 1994 og tre par i 2001. Usikker hekkestatus nå. Har blitt funnet hekkende på flere holmer tidligere, blant annet stor koloni på Glitsholmen 1986-1990. Maks 28 ind. 17/7-2001.

Lunde: Enkelte funn omtrent hvert år. De aller fleste sees på sjøen ved Ryvarden eller trekkende forbi, men ett ind. langt inne i Mølstrevågen 1/1-1995. Maks fem ind. 22/4-2005.

Teist: Daglig i området i varierende antall året rundt. Det finnes mistanke om hekking på enkelte holmer. (PS! Har hekket på Ramsholmane). Maks 32 ind. 18/4-1994, 24 ind. 26/4-2005 og 14 ind. 18/3-2011.

Lomvi: Fra å ha blitt iakttatt regelmessig har den de siste årene blitt relativt sjelden. Mange alkefugler som trekker forbi forblir ubestemte alke/lomvi. Maks tre ind. furasjerende i Mølstrevågen 1/4-1988.

Alke: Sees regelmessig i lite antall. Synes som lomvi å ha avtatt i antall og hyppighet. Men mange alkefugler som trekker forbi forblir ubestemte alke/lomvi. Maks seks ind. observert furasjerende i Mølstrevågen flere dager i mars 1993.

Alkekonge: I vinterhalvåret sees den regelmessig, både trekkende forbi og furasjerende ved Ryvarden/ytre del av Mølstrevågen. Likevel få dager med tosifret antall. Maks 37 ind. 2/11-2011.

Bydue: Sees av og til, men dette kan dreie seg om brevduer. Uansett har en viet lite interesse for denne arten som jo uansett er halvtam og forkvaklet fra menneskets side. Antallet observasjoner har dog økt markant utover totusentallet i forhold til nittitallet. Maks fire ind. 5/5-2007.

Ringdue: Vanlig hekkefugl i skogsområdene. Første funn i 2011: To ind. 17/3-2011. Maks 49 ind. 2/9-2008.

Tyrkerdue: Et ind. i Brattestø 28/4-1988 og 8/6-1990.

Gjøk: Fåtallig hekkefugl. Flere reir med gjøkunger er funnet; hos linerle, i 1990 og heipiplerke, i 1987. Maks fem ind. 15/5-2005.

Hubro: Blir omtrent årlig hørt ropende gjennom hele perioden. Innimellom støter man også på den, så som 22/12-1994, 21/6-2001 og 25/12-2002. Mulig hekkefugl. Maks minst en voksen og to godt voksne årsunger ind. 18/8-2009. Sist sett; ett ind. 17/3-2011.

Kattugle: Hekkefugl. Ett til to par pluss ungekull flere år, deriblant i en av undertegnes oppsatte ugleholker. Ett ind. funnet død juni 12/6-1993. Fire ind. registrert 17/3-2011.

Hornugle: Ett ind. oppdaget ved Floven 1/7-1995, mystisk tidspunkt – er det streifende enkeltindivid eller snakk om muligheter for hekking?

Haukugle: Ett ind. sittende i toppen av tre et stykke ut mot Ryvardsmarkje 21/1-1984.

Spurveugle: Ett ind. i Brattestø 13/11 og ett ind. ved Ryvarden øst 15/11-2011.

Tårnseiler: Fåtallig i området. Ett par hekket under et husmøne i Brattestø i 1997. Maks 21 ind. 26/7-2007. Årets første i 2011: Ett ind. 20/5.

Gråspett: Vanligste spettefugl og blir sett så å si daglig året rundt. Fugler som hekker øst i kommunen trekker vestover vinterstid. Ett par konstatert hekkende i 1991, 1996, 2003 og 2005. Maks ett par pluss tiggende unger i nevnte år og ellers tre ind. 3/9-2008.

Grønnspett: Streifgjest. Ett ind. i 3-4/12-1993.

Flaggspett: Tidvis ganske vanlig. Usikker hekkestatus. Maks to ind. flere dager i 1994, 2003, 2004 og 2008.

Dvergspett: Sjelden på åttitallet, mer regelmessig å se utover nittitallet og spesielt på totusentallet. Første funn 11/4-1979. Hekket i 1990, og trolig etter dette også, blir sett i området året rundt og høres skrikende om våren. Maks ett par pluss pull. i 1990 og to ind. 21/3-2008 (par).

Vendehals: Sjelden, men hekket i 1987 og trolig i 1991. Ett syngende ind. 20/5-2012.

Sanglerke: Har blitt hørt syngende sommerstid i perioden, men ingen entydige indikasjoner på hekking. Hekket ved østre del av Ryvardsmarkje i 1986. De fleste fuglene som sees trekker over området vår og høst. Første funn i 2011: Ett ind. 17/3-2011. Maks 16 ind. 18/10-1999 og 15 ind. 18/3-2011.

Sandsvale: Fåtalligste av svalene. Det foreligger ingen mistanker om hekking, men det er en koloni to km sør for området, og det er sannsynligvis furasjerende individer fra denne som jevnlig dukker opp i området sommerstid. Maks 14 ind. 21/6-2001 og 25/5-2004.

Låvesvale: Vanlig hekkefugl, men har åpenbart desimert bestanden gjennom perioden, trolig som et resultat av mangel på egnede hekkeplasser (flere gamle sjøhus restaureres). Maks 146 ind. 3/9-2008.

Taksvale: Ganske vanlig, men synes å ha opphørt som hekkefugl på slutten av nittitallet. Første hekking konstatert i 1980 med to reir. Maks 26 ind. 1/9-2006 og 21 ind. 26/7-2007.

Skjærpiplerke: Vanlig hekkefugl og daglig i området året rundt. Maks 35 ind. 3/9-2008.

Heipiplerke: Vanlig hekkefugl og daglig fra april til og med oktober. Ett vinterfunn: Ett ind. 24/2-1994. Maks 111 ind. 3/9-2008.

Trepiplerke: Ganske vanlig hekkefugl i skog, daglig fra mai til september. Maks 16 ind. 6/9-1999 og 1/9-2006.

Tartarpiplerke: Ett ind. over Ryvarden på trekk sør 15/11-2011.

Linerle: Hekkefugl i lite antall. Det seineste ind. ble observert 21/10-2001. Maks 39 ind. 3/9-2008.

Gulerle: Tre funn av ett ind. i 23/7-2006, 1/9-2006 og 3/9-2008.

Vintererle: Funn av enkeltindivider 21/11-1994, 4/10-2003, 2/9-2008 og 6/4-2009. Høsten 2011 ble det sett ett til to ind. åtte dager.

Gjerdesmett: Vanlig hekkefugl og daglig året rundt. Maks 16 ind. 27/6-1995 og 31/8-2006.

Fossekall: Ett ind. ved Kvernavatnet 18/3-2011.

Sidensvans: Første observasjoner jeg fant fra Mølstrevåg er åtte ind. 11/2-1989 og tre ind. 22/12-1994, men er sett så å si årlig i vinterhalvåret etter dette, dog i varierende antall. Seneste funn på våren; sju ind. 17/3-2011.

Jernspurv: Vanlig hekkfugl, daglig fra april til september/oktober. Maks 34 ind. 3/9-2008.

Rødstrupe: Vanlig hekkfugl og daglig året rundt. Maks 21 ind. 3/9-2008.

Rødstjert: Kun tre funn av enkeltind., 19/6-1992, 1/9-2006 og 21/5-2011.

Steinskvett: Ganske vanlig hekkefugl. Sees fra begynnelsen av april til oktober. Seneste funn er: Ett ind. 3/11-2011.

Busksvett: Fåtallig hekkefugl i lite antall, omtrent daglig fra mai til september. Første hekking konstatert i 1981. Maks 16 ind. 15/6-1989 og åtte ind. 17/7-1994.

Svartstrupe: Sees i Ryvardsmarkje og inntil Ryvarden fyr, høyst sannsynlig hekkefugl og er sannsynligvis sterkt underregistrert. Ett ind. 4/8-2004, to ind. 3/9-2008 og ett ind. 6/4-2009 (syngende). Ett par på plass på antatt hekkplass 18/3-2011(med sang:) og etterhvert minst to årsunger jevnlig sett utover året, itillegg til ytterligere en voksen hannfugl. Årets siste observasjon; hunnfarget ind. 16/11.

Måltrost: Vanlig hekkfugl, spesielt i høyreist furuskog. Daglig fra april til oktober. To vinterfunn: Ett ind. 1/1-1995 og 25/12-2001. Maks 55 ind. 1/9-2006.

Rødvingetrost: Vanlig hekkefugl. Daglig i sommerhalvåret, mer tilfeldig vinterstid: Ett ind. 26/2-1994, to ind. 25/12-1994, tre ind. 1/1-1995 og fem ind. 22/12-2001. Maks 32 ind. i 1994. Årets første i 2011: Ett ind. 17/3.

Gråtrost: Fåtallig hekkefugl, den lokale bestanden har også blitt noe redusert de siste ti åra. Fåtallig og uregelmessig vinterstid, men hele 42 ind. 26/2-1994. Maks 52 ind. 5/3-2000.

Duetrost: Ett ind. 3/4-1994 og 19/3-2011 (begge i Brattestø).

Svarttrost: Vanlig hekkefugl og daglig året rundt. Sjelden over 40 ind.

Ringtrost: Årlig i Ryvardsmarkje, også syngende og i par. Ungfugler sett 18/7-1994 og 23/7-2006. Sannsynlig hekkende. (PS! Ett par hekker/har hekket på Ramsfjellet 600 meter øst for området). Årets første i 2011 ble sett i Ryvardsmarkje 22/5.

Hagesanger: Sannsynligvis fåtallig hekkefugl. Maks tre ind. 25/5-2004. Årets første i 2011: To ind. 21/5.

Munk: Vanlig hekkefugl. Maks 11 ind. 1/9-2006.

Møller: Fåtallig, men syngende i området hvert år. Ett par hekket i Brattestø 1994-1996. Maks 10 ind. 27/7-1995. Årets første i 2011: Ett ind. (sy) 20/5.

Tornsanger: Vanlig hekkefugl og daglig i området fra månedskiftet april/mai til september. Første hekking konstatert i 1981. Maks 16 ind. 25/5-2004.

Sivsanger: To ind. 16/5-1992 og ett ind. i Mølstrevåg 30/4-2000.

Gulsanger: Ett syngende ind. 4/6-1990 og 23/5-2011 (begge i Brattestø).

Løvsanger: Vanlig hekkefugl og daglig i området fra slutten av april til slutten av september. Maks 160 ind. 31/8-2006 og 76 ind. 18/7-1994.

Gransanger: Fåtallig hekkefugl og daglig i området fra begynnelsen av april til oktober. Maks 10 ind. 1/9-2006.

Bøksanger: Ett ind. 18/7-1994 og 1/7-1995.

Gulbrynsanger: Ett ind. Ryvardsveien 17/9 og 15/10-2011.

Fuglekonge: Vanlig hekkefugl og daglig året rundt. Maks 75 ind. 5/10-2003.

Gråfluesnapper: Fåtallig hekkefugl. Maks ni ind. 2/7-1995. Årets første i 2011: Ett ind. 22/5-2011.

Svarthvit fluesnapper: Ganske vanlig hekkefugl. Maks 21 ind. 27/6-1995. Første funn i 2011: Ett ind. på hekkeplass i Brattestø 23/4.

Kjøttmeis: Vanlig hekkefugl. Maks 42 ind. 4/9-2008 og 41 ind. 17/2-2001.

Blåmeis: Vanlig hekkefugl. Maks 70 ind. 5/10-2003.

Svartmeis: Fåtallig hekkefugl. Først konstatert hekkende i 1980, ved Simonstjørna. Maks 30 ind. 4/10- 2003.

Toppmeis: Fåtallig hekkefugl. To par hekkende sommeren 1998. Maks åtte ind. 15/3-2001 og seks ind. 6/4-1993 og 19/7-1994.

Granmeis: Fåtallig/vanlig hekkefugl som synes å ha blitt litt mindre vanlig siden nittitallet. Maks på nittitallet: 15 ind. 5/4-1993, maks på totusentallet: 11 ind. 3/3-2000.

Løvmeis: Fåtallig/vanlig hekkefugl som synes å ha blitt vanligere siden nittitallet. Maks på nittitallet: åtte ind. 5/4-1993, maks på totusentallet: 21 ind. 3/9-2008.

Stjertmeis: Uregelmessig hekkefugl. Rede funnet sommeren 1991 og 1995. Maks 13 ind. 4/10-2003.

Spettmeis: Fåtallig hekkefugl. Hekking konstatert fra sommeren 1979, nordvest for Pøyla. Maks ni ind. 3/8-2008 og åtte ind. 19/7-1994.

Trekryper: Minst ett par hekker sannsynligvis årlig ettersom sang blir hørt, men hekking bare konstatert en gang (i furuskogen i Floven). Maks tre ind. 11/4-1993, 24/12-2001 og 18/1-2005.

Varsler: Sparsommelig gjest, enkeltvis; i Ryvardsmarkje 10/4-1993, 21/3-2008, Mølstrevåg 8-15/10-2011, Ryvardsmarkje 15-16/11-2011 og Mølstrevåg 7. desember 2011.

Tornskate: Hunnfugl 18/6-1994.

Skjære: Vanlig hekkefugl i lite antall. Maks 32 ind. 4/4-2007.

Nøtteskrike: Ganske vanlig i området året rundt og er funnet hekkende i Møsedalen flere ganger på åtti- og nittitallet. Maks 16 ind. 1/1-1995 og 14 ind. 1/9-2006.

Nøttekråke: Ett ind. skal ha blitt sett i Mølstrevåg i 2004 eller 2005 og det foreligger visst fotografisk dokumentasjon som vi avventer før ytterligere kommentarer.

Kaie: Sjelden, kun to funn av streifende enkeltindivider, 1/1-1995, 26/4-2005 og 19/3-2011.

Kråke: Fåtallig hekkefugl. Stort sett daglig året rundt. Maks 450 ind. 23/4-1994, 300 ind. 15/11-2011 og 278 ind. 17/1-2005.

Svartkråke: Ett ind. 15/3-2000.

Ravn: Vanlig året rundt i lite antall. Ett par hekker/har hekket i Ryvardsmarkje. Maks seks ind. i 1995, 1999 og 10/8-2006.

Stær: Vanlig/fåtallig hekkefugl. 14 par hekket i 1995, men bare to par hekket i 2005. Kun ett vinterfunn: Ett ind. 1/1-1995. Maks 95 ind. 1/7-1994. Årets første i 2011: Fem ind. 18/3.

Gråspurv: Opptrer stort sett bare helt i østre del av området i tilknytning til bondegården, hvor hekking trolig er årlig. Maks 16 ind. 30/6-1981 og 14 ind. 21/6-2001. Hele åtte ind. ute i Mølstrevåg 18/3-2011.

Pilfink: Kun to funn, begge fra en busk ved fyret på Ryvarden fyr; ett ind. 31/7-1994 og sju ind. i 31/8-2006.

Bokfink: Vanlig hekkefugl. To vinterfunn: Ett ind. 1/1-1995 og 16/2-2001. Maks 58 ind. i 1995.

Bjørkefink: Varierende mellom vanlig til nærmest sjelden. Ett par hekket i Brattestø i 1998. Ett ind. syngende 23/5-2004. Flokker på flere hundre individer blir år om annet registrert i oktober.

Tornirisk: Vanlig hekkefugl på totusentallet, mer fåtallig hekkefugl på nittitallet, første hekkefunn i Brattestø i 1994. Første funn ble gjort s.s. 30/7-1986. Maks 16 ind. på nittitallet, 13/5-1999, og maks 34 ind. på totusentallet, 1/9-2006.

Bergirisk: Trolig årlig, men fåtallig hekkefugl i Ryvardsmarkje, to par konstatert i 1994. Ett vinterfunn: To ind. 24/2-1994. Maks 50 ind. 3/9-2008. Årets første i 2011: Fire ind. 18/3, årets siste; to ind. 17/11.

Brunsisik: Temmelig vanlig hekkefugl, første hekking konstatert i Brattestø i 1995. Første funn 10/5-1990. Maks 39 ind. 21/6-2001 og på nittitallet 23 ind. 30/6-1995. Maks 50 ind. 30/4-2012.

Gråsisik: Høst og vintergjest i varierende antall. Maks 35 ind. 2/1- 1995, et antall som på langt nær illustrerer hvilke enorme mengder denne arten kan oppvise.

Stillits: Tilfeldig. To funn på nittitallet: Ett ind. 25/2-1994 og seks ind. 1/1-1995. Ellers tre ind. 15/2-2001 og to ind. 9/8-2006. De siste tre åra har stillitsen vist seg å være årlig i oktober – mars, men ennå ikke i tosifret antall. To ind. ved Simonstj 18/3-2011, der den ene var i full sang. Ellers verdt å nevne åtte ind. 8/11-2011.

Grønnfink: Vanlig hekkefugl og sett daglig året gjennom. Maks 61 ind. 13/3-1993.

Grønnsisik: Sannsynligvis fåtallig hekkefugl. Varierer sterkt i antall, men blir registrert kontinuerlig. Maks 44 ind. 4/9-2008.

Rosenfink: En syngende 2K+ hannfugl 2/7-1995 og 3/6-1997.

Dompap: Fåtallig hekkefugl. Ikke helt daglig på totusentallet. Maks 26 ind. i 22/11-1996 og 13 ind. 17/3-2011.

Kjernebiter: Ett ind. sett og hørt syngende i Brattestø 20/5-2011. Tross iherdig leting ble den ikke funnet etter dette.

Grankorsnebb: Sterkt varierende forekomst. Kan ha hekket. Maks 122 ind. 3/9-2008.

Furukorsnebb: Ett til to par hekket både på nitti- og totusentallet. Maks 37 ind. 3/9-2008 og 33 ind. i 1993. Den mest regelmessige korsnebben i Mølstrevåg.

Båndkorsnebb: Første funn i Mølstrevåg er hannfugl ved veien til Ryvarden 3/9-2008. Ett ind. 17/9 og 18/9, tre ind. 8/10 og 16/10, seks ind. 31/10, ett ind. 2/11 og to ind. 15/11-2011.

Sivspurv: Fåtallig hekkefugl. Ett par hekket i Ryvardsmarkje i 1979, minst to par i 2000. Maks åtte ind. flere dager i både 1999 og 2000.

Snøspurv: Trolig årlig i oktober/november og mars/april, men det foreligger kun fem funn. Sist sett; ett ind. i Ryvardsmarkje 18/3-2011.

Lappspurv: Ett ind. 2/11-2011 ved Ryvarden.

Gulspurv: Hekkefugl med fire-fem par i 1980, ett par i 1994, 1995 og 2001. Hørt syngende de to siste sesongene. Maks 34 ind. i 14/2-1988.

Observasjonene er utført av abj, akr, amh, amå, bkr, dbr, bst, gmj, jhu, jkn, jkr, kem, lfø, lrsk, mer, mns, pbk, pch, pma, set, thå og øta.

 

Forhåpentligvis vil denne meddelelse friste til økt feltsatsing i området, og det vil sannelig bli spennende å se hvordan brannen 2. pinsedag positivt vil påvirke fuglelivet i årene som kommer.

Vi står igjen med inntrykket at området innehar betydelige ornitologiske kvaliteter og er en endeløs kilde til fabelaktige fugleopplevelser i en ytterst praktfull natur.

Fremdeles er det mye ufullstendig kunnskap om fuglelivet, så sjansen for å oppdage noe helt nytt er høyst tilstede, ihvertfall sålenge de hensynsløse og miljøfiendtlige planene om å lage en vindmøllepark av Ryvardsmarkje skrinlegges - for det ville nemlig ha brutalt forringet områdets verdi, både for fuglene og for oss turgåere. En vindmøllepark i dette området vil bli likt som på Smøla: En slagmark av drepte ørner revet i fillebiter av blodige rotorblader.

ANKOMSTTIDER FOR TREKKFUGLER PÅ VIBRANDSØY

Over fem hundre millioner fugler forlater Norden hver høst, men kun en brøkdel overlever trekket og vinteren.

I tillegg til geografiske holdepunkter bruker de sola, stjernehimmelen og jordas magnetfelt til å orientere seg etter. Og den allmenne regelen er å forflytte seg så sikkert som mulig til minst mulig tap av tid og energi.

Fuglene gjør seg klar til vårtrekket når dagene blir lengre og mer sollys utløser kjemiske reaksjoner i den innebygde biologiske klokka, som sammen med en rekke økologiske forhold, resulterer i såkalt «trekkuro». Da utnyttes energiøkonomiserende medvind og penvær for å starte ferden nordover. Når det ligger et høytrykk sør for oss og gjerne en kaldfront rett nord for eller over oss, så følger de den varme luften og avbryter trekket når de møter det mindre gunstige været. Da kan vi f.eks treffe på rastende russere eller fugler fra Hardangervidda på Vibrandsøy.

Fugletrekket pågår døgnet rundt, men til ulik intensitet. Vårtrekket er mer konsentrert siden det gjelder å komme i gang med visse seksuelle aktiviteter og alt som hører med til det, mens høsttrekket med alle årsungene strekker seg mer ut. Men i prinsipp, om man ser alle fuglefamiliene under ett, foregår det faktisk trekk og forflytninger gjennom alle årets måneder.

Noen fugler trekker hovedsakelig nattestid, så som gjerdesmetten, rødstrupen, steinskvetten, buskskvetten, trostene, sangerne, fuglekongen og fluesnapperne. Rovfugler, duer, lerker, svaler, erler, piplerker, kråkefugler, stær, finker og spurver trekker om dagen, mens svaner, gjess, ender, vadere, måker og terner flytter både dag og natt. Noen flyr alene og andre holder seg i flokk.

Fjæreplytten overvintrer på Vibrandsøy, men hekker i den norske fjellheimen, som på Hardangervidda hvor vi har tatt dette lysbildet.

Mange av de forskjellige fugleartene overvintrer dog i varierende grad på Haugalandet, så for å bøte mot en slik feilkilde har en etter beste evne brukt skjønn og tatt visse forholdsregler. Det vil si: Tatt gjeldende værsystemer i betraktning med tanke på sannsynligheten for ankomst av trekkfugler av internasjonalt vinteropphav, tatt hensyn til nasjonale, regionale og lokale overvintringsforekomster, vurdert antall, oppførsel og kondisjon.

En rekke av observasjonene i tabellen utgjøres av individer som er registrert på direkte trekk, og det vil da på en mer åpenbar måte dreie seg om en ekte trekkfugl. Men selv da kan en ikke alltid være hundre prosent sikker. Sanglerker trenger ikke nødvendigvis ha passert Nordsjøen, kanskje har de levd på spillkorn på Jæren, Vea eller Torvastad hele vinteren og begynt å trekke oppover når det ble litt mer vårlig.

En lomvi og ei havelle nyter den milde vinteren i "Syden" i Nordre Løvågen på Vibrandsøy.

Noen arter er forresten i Syden på Vibrandsøy, det gjelder blant annet sangsvane, kvinand, havelle, storskarv, fjæreplytt, polarmåke, grønlandsmåke, alkekonge, lomvi, sidensvans og gråsisik. Disse hekker langt mot nord eller i fjellet. Mange vanlig overvintrende arter her på Haugalandet, f.eks fiskemåka, er i liten grad lokale hekkefugler, men vintergjester fra Nord-Norge, Finland og Russland. Lignende er også i stor grad påvist for fugler som skjærpiplerke, kråke og kaie – og her vil resultater fra ringmerking avdekke tilsvarende konklusjoner for en rekke andre arter i tiden som kommer. Alt er ikke så innlysende som det først synes å være.

Havella er i varmere strøk her på Haugalandet.

En del fugler overvintrer i såpass høyt antall at det er umulig å avdekke når nye trekkfugler ankommer. Dette gjelder blant annet rødstrupe, svarttrost, rødvingetrost og bokfink. Selv om Vibrandsøy er svartflekket av hoppende svarttroster en tidlig vårdag, er det meget mulig at det bare dreier seg om fugler som har flydd over fra hagene på Hasseløy og Byparken.

Noen arter, slik som rødstrupen, synger hele året - ettersom de forsvarer f.eks fuglebrettet mot andre rødstruper om vinteren. Den deler med andre ord ikke på solsikkefrøene med sine artsfrender.

I så måte er det gjerne noe enklere med langdistansetrekkfuglene. Rosenfinken trekker til India, mølleren til Midtøsten, mens de fleste andre trekker til tropisk Afrika. Rødnebbterna trekker ned til Sør-Afrika og mange individer fortsetter helt ned til Antarktis. Noen arter trekker vestover og overvintrer pelagisk langt til havs, slik som havhesten, havsula og krykkja. Andre er mer nomadiske og trekker etter næring i alle retninger; en gråsisk ringmerket i Norge dukket noen måneder seinere opp i Kina. Eksempelvis er låvesvala egentlig ikke en «norsk» fugl, men en afrikansk fugl som etter forrige istid begynte å trekke nordover i sommerhalvåret, fordi det her var mindre konkurranse om næring til å fostre opp ungene og fordelene ved å trekke frem/tilbake ble større enn ulempene; - den naturlige seleksjonen favoriserte dermed trekkfuglen! Og det er evolusjonen som står bak fuglenes mangfoldige trekkveier. Den kanskje aller mest fantastiske sangfuglen som finnes, myrsangeren, tilbringer mesteparten av livet sitt sør for Sahara. Den er en av trekkfuglene «våre» som ankommer senest på våren og drar tidligst, faktisk oppholder den seg ikke mer enn to måneder i Norge. I den makeløst fascinerende sangen har den vevd inn et vell av forskjellige lyder den har lært i jungelen.

Krykkjene trekker langt til havs, til og med over på den andre siden av Atlanterhavet - men opptrer også jevnlig på Vibrandsøy om vinteren, særlig etter kraftig vestavind.

Her er en liste over typiske langdistansetrekkfugler som er registrert på Vibrandsøy:

Åkerrikse, fiskeørn, vepsevåk, lerkefalk, tundrasnipe, temmincksnipe, strandsnipe, gluttsnipe, grønnstilk, brusfugl, småspove, dobbeltbekkasin, makrellterne, rødnebbterne, svartterne, turteldue, gjøk, tårnseiler, vendehals, låvesvale, taksvale, sandsvale, trepiplerke, gulerle, rødstjert, blåstrupe, steinskvett, buskskvett, hagesanger, møller, tornsanger, sivsanger, gresshoppesanger, rørsanger, myrsanger, løvsanger, svarthvit fluesnapper, gråfluesnapper og rosenfink.

Når det gjelder bl. a. sildemåka er den både lang- og korttrekker, da deler av populasjonen flyr helt ned til Vest-Afrika, mens andre overvintrer i Sør- og Vest-Europa. I Norge er den sjelden om vinteren, men mildt klima, bra næringstilgang og generelt gode måkeforhold har ført til at sildemåker er sett fire vintrer på Vibrandsøy (noe som nok delvis også kan forklares ut ifra feltaktivitetsnivå og graden av måkekunnskap).

Ankomsttidene til trekkfuglene viser en tendens til å bli forskjøvet til stadig tidligere tidspunkt som en følge av klimaendringer og dermed tidligere vekstsesong for planter og større tetthet av insekter tidligere på våren. Av og til kommer fuglene for seint og får lavere hekkesuksess, noen ganger kommer de for tidlig og det kan gi katastrofale følger for fuglene om det kommer en kuldeperiode.

Vi må huske på at klima betyr gjenomsnittlig vær over lengre tid. Det er en vidt utbredt misoppfattelse at «klimaendringer bare er tull siden det er så kaldt nå».


Forklaring: Art i alfabetisk rekkefølge, rekordnoteringer for nittitallet, totusentallet, og i år.

Bergirisk* – Nittitallet: 15/3-1995, Totusentallet: 11/3-2000, i år: 19/3.

Blåstrupe – Totusentallet: 21/5-2010.

Buskskvett – Nittitallet: 29/5-1993, Totusentallet: 28/4-2009, i år: 7/5.

Brunsisik* – Totusentallet: 30/3-2010, i år: 4/4. (Denne arten ble splittet fra gråsisik i nyere tid, derfor ingen registreringer på nittitallet.)

Brusfugl – Totusentallet: 3/6-2009, i år: 23/6.

Dvergfalk* – Nittitallet: 22/3-1999, Totusentallet: 13/3-2009, i år: 11/4.

Dvergmåke* – Nittitallet: 20/5-1993, Totusentallet: 10/4-2009.

Enkeltbekkasin* – Nittitallet: 2/4-1998, Totusentallet: 18/3 2004, i år: 8/3.

Fiskeørn – Totusentallet: 30/4-2004.

Gjøk – Nittitallet: 27/4-1993, Totusentallet: 1/5-2009, i år: 22/5.

Gluttsnipe – Nittitallet: 30/4-1995, Totusentallet: 30/4-2009, i år: 2/5.

Gransanger* – Nittitallet: 16/4-1997, Totusentallet: 4/4-2009, i år: 3/4. (På Svinholmen, Hasseløy: 25/3!)

Gravand* – Nittitallet: 23/3-1994, Totusentallet: 14/3-2011, i år: 15/3.

Gresshoppesanger – Totusentallet: 12/5-2010.

Grønnstilk – Totusentallet: 5/5-2010.

Gråfluesnapper – Totusentallet: 27/5-2011.

Grågås* – Nittitallet: 8/4-1998, Totusentallet: 3/3-2009, i år: 11/3.

Grågåsa er vakker, flott og i ekspansjon.

Gulerle – Totusentallet: 9/5-2009.

Hagesanger – Totusentallet: 26/5-2004 & 2009.

Heilo – Nittitallet: 29/3-1994, Totusentallet: 22/3-2004.

Rastende heilo.

Heipiplerke* – Nittitallet: 9/3-1995, Totusentallet: 18/3-2004, i år: 20/3.

Hvitkinngås* – Totusentallet: 21/5-2009.

En hvitkinngås-familie fotografert på hekkeplassen. Her ser du hvorfor det er så viktig å komme seg hjem etter vinterferien.

Jernspurv* – Nittitallet: 25/4-1993, Totusentallet: 1/4-2009 & 2010, i år: 24/3.

Krikkand* – Nittitallet: 25/3-1999, Totusentallet: 24/3-2011, i år: 13/3.

Lappspurv – Totusentallet: 6/5-2004.

Lerkefalk – Totusentallet: 26/5-2004.

Linerle* – Nittitallet: 29/3-1994, Totusentallet: 30/3-2010, i år: 28/3.

Løvsanger – Nittitallet: 26/4-1993, Totusentallet: 17/4-2009, i år: 22/4.

Låvesvale* – Nittitallet: 25/4-1999, Totusentallet: 5/4-2011, i år: 16/4.

Makrellterne – Nittitallet: 25/4-1993 & 1999, Totusentallet: 21/4-2009, i år: 19/4.

Munk* – Nittitallet: 10/5-1997, Totusentallet: 18/4-2008, i år: 23/4.

Møller – Totusentallet: 3/5-2008.

Myrsanger – Totusentallet: 21/5-2008.

Myrsnipe* – Nittitallet: 15/3-1995, Totusentallet: 21/5-2008.

Måltrost* – Nittitallet: 2/4-1997, Totusentallet: 22/3-2010, i år: 23/3.

Ringdue – Nittitallet: 3/3-1993, Totusentallet: 3/3-2006, i år: 5/3.

Ringgås – Nittitallet: 9/5-1995.

Rugde* – Nittitallet: 28/3-1998, Totusentallet: 1/3-2011, i år: 21/3.

Rødnebbterne – Nittitallet: 28/4-1995, Totusentallet: 30/4-2000 & 2009, i år: 3/5.

Rødstilk* – Nittitallet: 7/4-1996, Totusentallet: 4/4-2009, i år: 3/4.

Rødstjert – Totusentallet: 6/5-2009.

Sandlo – Nittitallet: 7/3-1994, Totusentallet: 21/3-2011, i år: 15/3.

Sandsvale – Nittitallet: 10/5-1994, Totusentallet: 30/4-2010, i år: 19/4.

Sanglerke* – Nittitallet: 31/3-1993, Totusentallet: 16/2-2011 (trekkende), i år: 21/2.

Sildemåke* – Nittitallet: 14/3-1994 & 1995, Totusentallet: 5/3-2000, i år: 9/3.

Sildemåka er en utpreget trekkfugl og er sjelden i Norge om vinteren.

Sivhauk – Totusentallet: 16/5-2009.

Sivsanger – Totusentallet: 15/5-2008, i år: 8/6.

Sivspurv* – Nittitallet: 7/4-1996, Totusentallet: 21/3-2007, i år: 20/3.

Skogdue – Nittitallet: 3/5-1995.

Småspove – Nittitallet: 3/5-1995 & 1996, Totusentallet: 8/4-2009, i år:27/4.

Snøspurv* – Nittitallet: 29/3-1993, Totusentallet: 27/2-2004, i år: 25/3.

Splitterne – Totusentallet: 13/4-2006.

Steinskvett – Nittitallet: 12/4-1993, Totusentallet: 28/3-2005, i år: 1/4.

Storspove* – Nittitallet: 23/3-1998, Totusentallet: 18/3-2003 & 2010, i år: 20/3 (+ overvintrende).

Strandsnipe – Nittitallet: 30/4-1995, Totusentallet: 17/4-2009, i år: 1/5.

Stær* – Nittitallet: 3/3-1997, Totusentallet: 23/2-2001, i år: 15/3 (+ overvintrende).

Svarthvit fluesnapper – Totusentallet: 2/5-2009.

Svartryggerle – Nittitallet: 9/2-1994, Totusentallet: 25/3-2004, i år: 21/3.

Taksvale – Nittitallet: 30/4-1995, Totusentallet: 29/4-2004 & 2010 & 2011, i år: 30/4.

Tjeld* – Nittitallet: 21/2-1993, Totusentallet: 29/2-2008, i år: 5/3.

Tornirisk* – Nittitallet: 3/4-1993, Totusentallet: 25/3-2009 & 2010, i år: 25/3.

Tornsanger – Nittitallet: 2/5-1993, Totusentallet: 23/4-2008, i år: 1/5.

Trepiplerke – Nittitallet: 4/5-1998, Totusentallet: 29/4-2004 & 2010, i år: 3/5.

Turteldue – Totusentallet: 13/5-2009.

Tyvjo – Nittitallet: 17/4-1993, Totusentallet: 24/5-2000, i år: 3/5.

Tårnfalk* – Totusentallet: 22/3-2010, i år: 15/3 (ikke sett vinterstid disse årene).

Tårnseiler – Nittitallet: 13/5-1997, Totusentallet: 30/4-2004, i år: 13/5.

Vendehals – Totusentallet: 27/5-2011.

Vipe* – Nittitallet: 2/3-1993, Totusentallet: 20/2-2010, i år: 6/3.

Vintererle – Totusentallet: 13/3-2009, i år: 8/4.

Åkerrikse – Totusentallet: 22/5-2007.

*) Denne arten er også registrert om vinteren i perioden desember til januar på Vibrandsøy. De siste ti årene foreligger følgende antall år med funn av disse overvintrende, men tradisjonelle trekkfuglene:
Krikkand (3), tårnfalk (9), vandrefalk (7), dvergfalk (2), tjeld (6), vipe (7), myrsnipe (2), rødstilk (7), storspove (8), rugde (3), enkeltbekkasin (5), storjo (2), sildemåke (4), dvergmåke (4), ringdue (7), sanglerke (5), låvesvale (1), heipiplerke (5), linerle (1), jernspurv (2), måltrost (4), rødvingetrost (10), ringtrost (1), munk (6), gransanger (3), stær (9), bokfink (10), tornirisk (1), bergirisk (3) og sivspurv (2).

Ovenstående liste er satt i systematisk taksonomisk orden.

Store deler av bestanden av gjerdesmett trekker ut av landet, men mange blir også igjen i kystnære strøk på Sørvestlandet og det er derfor vanskelig å skille overvintrende fugler fra nyankomne trekkfugler i april.

 Ti av de 123 grågjessene som trakk nordover 3. april i år.

Ti av de 1193 fiskemåkene som ble taksert mens de trakk nordover 11. april i år. Fra slutten av mars til midten av april er fiskemåketrekket helt spektakulært over Vibrandsøy der de bruker oppadstigende luftstrømmer for å virvle seg opp og glid videre - men blir som regel oversett av folk flest. Fuglene er på vei hjem fra De brtitiske øyer, Nederland, Frankrike, Spania og Portugal - og på vei til hekkeplassene langs hele norskekysten og langt inn i Russland. Dessverre er fiskemåka blitt en truet art i landet, men vi har store deler av verdensbestanden av denne arten.  


 Ankomsttidene vil fortløpende bli oppdatert utover våren 2012.

Hundre fascinerende facts om fugler

1. Fugler behersker aerodynamikkens lover fullendt, og kan dessuten orientere seg etter solen, stjernehimmelen og jordens magnetiske felt.

2. I sterk motsetning til mennesket mister hunnfuglen av toppskarv talens kraft i 5-ukersalderen og er senere aldri i stand til å si et pip.

Stum toppskarv.

3. Svanene har levd her på jorden i 30 millioner år, altså drøyt 29 900 000 år lengre enn oss.

4. Rødnebbterner har blitt utstyrt med geolyslogger som bare veier 1,4 gram og har avdekket at disse fuglene flyr opptil 81 600 km på ett år. Den forrige verdensrekorden hadde grålira som tilbakelegger 64 000 km i året.

5. En ærfugl spiser 1,5-2 kg. blåskjell per dag, og sluker dem hele, i motsetning til f.eks kråker og måker som knuser dem ved å slippe dem fra stor høyde.

6. Det er rapportert at en vandrefalk har stupt i en hastighet av 410 km/t, selv om rundt 180-240 km/t nok er mer vanlig.

En vandrefalk som en prosjektil ned fra himmelen.

7. Tjelden kan spise opptil 40 % av sin egen kroppsvekt til daglig. I løpet av et år kan den dermed sette til livs omtrent 150 ganger sin egen vekt, eller over 82 kg snegler og skjell.

8. Rundt 500 millioner trekkfugler forlater Norden hver høst.

9. Sangspillet til dobbeltbekkasinene høres ut som en psykedelisk bordtennismatch.

10. Når enkeltbekkasinen stuper ned fra stor høyde oppstår det en mekrende lyd ved at de ytterste halefjærene begynner å vibrere.

11. Duens skjelett veier kun 4,5 % av den totale kroppsvekten. Enkelte skjelettdeler har blitt kraftig forminsket og mange av knoklene har blitt lettere. Mange fugleknokler er hule rør til forskjell fra pattedyrene som er mer eller mindre massive.

12. Danskekongen Fredrik II har verdensrekorden innen svanejakt da han på én dag skjøt 420 knoppsvaner, men det var mange som mente det var litt juks siden han brukte små kanoner.

13. En flokk sangsvaner har blitt sett av en pilot over Irland i en høyde av 8850 meter.

14. På grunn av mangel på sild har antallet lundefugler på Røst blitt redusert med 70% fra 1,44 millioner i 1979.

15. Britiske The Royal Society for the Protection of Birds (RSPB) som har over en million medlemmer, ble grunnlagt av kvinner. Det er ofte damene som vet best!

16. Tårnseileren kan fly i 170 km/t i rett flukt og kan både ha sex og sove i lufta. Når den blir lei av ruskavéret, så stikker den avsted eller rett og slett over det. Den kan også holde seg på vingene i flere år i strekk.

17. Menneskeøyet veier mindre enn 1 % av hodets vekt, mens f.eks stærens øye veier 15 % av hodets vekt. Kongeørnens øyne er større enn menneskets, mens strutsen har det største øye av alle landlevende dyr og er omtrent fem ganger så stort som et menneskeøye. Evnen til å skjelne detaljer er åtte ganger større hos musvåken enn hos mennesket. Vi mennesker er nesten blinde iforhold.

18. Islandske dvergfalker trekker til England via Færøyene om vinteren og tilbakelegger 450-800 km før de er landfaste.

19. Sandsvalen bygger et mesterlig rede av gjørmeklumper som samles i vannpytter og kittes sammen med spytt og strå. Byggingen av et reir krever omtrent 1200 turer, hele 28 ganger per time den mest hektiske perioden, og etterpå skal ungene mates opptil 50 ganger per dag. Men de er ikke så ofte å se på Vibrandsøy nå lenger – det er fordi Bjarne Laastad, Helge Sampson og Lars Eidesvik ødela kolonien med de små sandsvalene på Hasseløy.

20. Mange dager under vann hver vinter: Om vinteren tilbringer fossekallen til sammen flere timer under vann per dag, selv om hvert dykk er ganske kort. Fuglene dykker til bunns og går på jakt etter mat på kryss og tvers der.

21. Fossekallene hevder territorium ved å neie i ett kjør, opptil 50 ganger i minuttet.

22. Fuglekongen veier bare 5-6 gram, men likevel trekker halvparten av den norske bestanden ut av landet vinterstid, og krysser blant annet Nordsjøen over til De britiske øyer. Enkelte år dør opptil 90 % av de overvintrende fuglene, og svært mange dør også under trekket. Da er det bra at ett par får opptil 24 unger fordelt på to kull per år.

23. Den eldste rødstrupen ble 12 år og 2 måneder, men i gjennomsnitt blir den ikke eldre enn 1,1/4 år. Så mye som 29 % av rødstrupeungene dør før sin første august måned, hele 69 % av de resterende dør i løpet av det neste året og av de gjenværende forsvinner 57 % hvert år.

24. Rødstrupen er effektiv: Reirbygging tar 4 dager, egglegging 5 dager, ruging 12 dager og etter 14 dager til, så stikker ungene hjemmefra. Ittepå blir det gjerne en tørn til med det samme omatt.

25. For 100 år siden ble det sluppet ut 100 stær i Central Park i New York, i dag har stæren spredt seg over hele Nord-Amerika og teller 200 millioner fugler. Det finnes til sammen ca. 600 millioner stær i hele verden, men i Norge går den sterkt tilbake og i Finland har 50 % av bestanden forsvunnet de siste årene. Dette er fremdeles et mysterium.

26. Vandredua var verdens mest tallrike fugleart med en bestand på flere milliarder individer og hekket i enorme kolonier i Nord-Amerika. Men i løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble den utryddet, selv om et tamt individ overlevde i fangenskap lenge nok til å oppleve første verdenskrig.

27. Norges vanligste fugl er den 8 gram store løvsangeren, og man regner med at det finnes opp mot 10 millioner par i landet. Mesteparten av året er den dog i tropisk Afrika, eller på vei dit eller fra der.

28. Alkefugler er mesterdykkere, teisten kan dykke ned til 50 meters dyp, lunden ned til 60, alken til 120 og lomvien til 180 meter. Men likevel kan de ikke måle seg med konge- og keiserpingvinene som kan gå helt ned til 240 meter.

29. De fleste fugler har hule knokler, det gjør at det blir lettere å fly. Duenes skjelett veier for eksempel bare 4,5 % av den totale kroppsvekten.

30. De aller minste fuglene har bare rundt 1000 fjær mens ei knoppsvane kan ha hele 25 216 fjær.

31. Verdens minste fugl er biekolibrien, den veier 1,6 gram og kan lett forveksles med ei humle.

32. Det finnes 9-10 000 forskjellige fuglearter i verden, men det er en del uenighet om hva som er egne arter eller bare underarter. Her kommer dna-forskning inn i bildet og det er stadige forandringer i fuglebøkene og på slektskapstreet.
 

33. Vinteren 2010 ble det talt 46 000 marmorender i Iraks våtmarker langs deltautløpet til Eufrat og Tigris. Dette er det dobbelte antallet av det som hittil var kjent av denne arten. Er det snakk om nok et mirakel i Midt-Østen?

34. På Kypros fanges det årlig minst 2,5 millioner fredede småfugler som ender opp i restaurantmarkedet og ofte fanges disse på spesiallagde limpinner mens «jegerne» spiller lokkelyder på bilstereoen. Alle Middelhavlandene driver med slik galskap, men de verste er nok Kypros, Malta, Spania og Italia.

35. Over en sju-måneders periode fløy en satelittmerket lappspove 29 000 km på strekningen fra New Zealand til Kina og videre til hekkeplassen i Alaska. Denne ruten inkluderte en fantastisk non-stop flukt over Stillehavet på mer enn 8 dager og 11 600 km.

36. Ringmerking har gitt et gjenfunn av en tårnseiler som viste seg å være 18 år gammel, og man har regnet ut at den i løpet av sitt liv har flydd en avstand som tilsvarer Månen tur/retur åtte ganger.

37. Hannfuglene synger først for å tiltrekke seg en make, deretter for å forsvare reviret mot andre hanner. En teori på hvorfor de synger så tidlig på morgenkvisten da, er at hunnfuglene sover, resten av dagen passer nemlig hannen nøye på at hunnfuglene ikke sniker seg unna til et sidesprang.

38. Mange fugler lever i flokk, det betyr beskyttelse mot en felles fiende, men også mat som må deles med alle de andre. Rødstrupen er ingen flokkfugl, selv vinterstid holder den territorium rundt fuglebrettet ditt som den gjerne proklamerer som sitt med ivrig sang selv i januar. Kommer en annen rødstrupe for nær, kan det bli en kamp på liv og død. Men den svakeste trekker seg oftest unna.

39. Fugler puster vanligvis gjennom nesebor, fullt synlige på oversiden av nebbet. Et fåtall arter mangler imidlertid nesebor, denne eksklusive gruppen av fugler som bare puster gjennom nebbet inkluderer slangehalsfuglene, sulene og skarvene. Det har nok noe med den brennende følelsen av salt i nesa når en dykker;)

40. Svært mange fugler, f.eks vadefugler og spurver, har øynene plassert på siden av hodet og ser dermed to helt ulike bilder, og den lille vinkelen rett over spissen av nebbet som kan sees med begge øynene, er ytterst smal. Før trodde man svarttrosten vendte kinnet mot bakken for å lytte etter meitemark, men nå vet man altså at den står og titter.

41. Ravnen er faktisk en spurvefugl og dermed i slekt med så vel sanglerker som steinskvetter og løvsangere - til tross for at den er stor som en musvåk og grovnebbet som ei kongeørn.

42. Alle fugler har bredere overnebb enn undernebb, bortsett fra flamingoen, men denne snur faktisk hodet opp ned når den stikker hodet i vannet og leter etter mat.

43. Fjærdraktens vannavvisende evner kommer ikke av at fjærene er innsatt med fett eller impregnert på annet vis. Når fuglane steller seg, arrangerer de faktisk fjærdrakten slik at ikke bare hver eneste fjær, men også hver enkelt del av fjæren er perfekt lagt til rette - tett knyttet sammen som det aller mest dyrebare persiske teppe. Takket være vannets overflatespenning klarer ikke vannet å trenge inn i fjærenes struktur, men vannet blir liggende som dråper på utsiden. Og fuglen forblir varm og tørr.

44. Skarven er derimot noe spesiell, den lar fjærdrakten bli våt, slik at den på den måten blir tung nok til å komme ekstra dypt når den dukker. Men etterpå må den riktignok stå å henge med vingene til tørk, og det passer sikkert fint med litt ro når maten skal synke….

45. Oljesøl gjør at fuglene ikke klarer å stelle fjærene skikkelig og opprettholde den varmeisolerende effekten fjærene har, samtidig trenger vannet rett inn til huden, fuglen mister flygeevnen, og både fryser i hjel og drukner på samme tid.

46. Hos mange av de aller mest overdådige mønstrede fuglene oppstår ikke fargene gjennom et fargestoff, pigment, men kommer egentlig av fjærenes mikrostruktur. En gruppe blant strukturfargene er de skimrende skiftningene som forandrer seg alt etter vinkelen til den som ser. Et velkjent eksempel er stokkanden, med et hode som av og til glinser i grønt, av og til i mørk lilla. Disse fargene dannes gjennom såkalt interferens i fjærenes finstruktur: bistrålene, det vil si de ytterste bestanddelene av fjæren, er glatte og vridd slik at en av sidene vender mot betrakteren og skaper den skimrende effekten alt ettersom fuglen eller betrakteren beveger seg.

47. Strukturfarger kan også skapes ved at bare en viss del av lysspekteret reflekteres på grunn av fjærenes spesielle konstruksjon. Mikroskopiske luftlommer i bistrålene bryter det innkommende lyset slik at bare lys av en viss bølgelengde reflekteres og fjærene for eksempel ser blå ut. Denne typen strukturfarge er ikke skimrende, men matt.

48. For en ibisstork tar det ikke mer enn 25 millisekunder før den kjenner byttet med nebbet til det klapper igjen, en følsom fugl med andre ord.

49. Fuglehjernens mest velutviklede del er lillehjernen - den delen som koordinerer muskelarbeid og bevegelser. Derimot er forhjernen forholdsvis mindre hos fugler enn hos pattedyr. Fuglenes viktigste del av forhjernen er de basalae gangliene som har ansvar for instinkt, nedarvet oppførsel. Det er derfor ungfugler med stor suksess kan trekke hundrevis av mil på egenhånd til kontinenter de ikke vet noe om.

50. Fugler er overalt, akkurat som mennesket, men i motsetning til oss er de fleste i sterk tilbakegang. Vanvittige 1221 arter er i ferd med å dø ut, 45 % av Europas vanligste arter går sterkt tilbake, fuglevern er ikkje bare viktig, det er nødvendig, bli fuglevenn: www.birdlife.no

51. I Spania er det på ti år registrert 2355 døde glenter og svartglenter, 2146 døde gåsegribber, 638 døde munkegribber, 248 døde åtselgribber, 114 døde iberiaørner, 40 døde lammegribber, sju døde bjørner og 858 døde individer av andre arter – som alle har det til felles at de ble drept av utlagt giftåte.

52. En gråsisik ringmerket i Norge er blitt gjenfunnet i Kina, 4000 km lenger øst. Denne bittelille fuglen lever gjerne ganske nomadisk og forflytter seg etter tilgangen på næring (opptrer invasjonaktig).

53. Ifølge BBC er verdens eldste papegøye en blågulara som het Charlie og ble 104 år. Eieren var ikke ukjente Winton Churchill.

54. Det finnes over 350 forskjellige arter med papegøyer i verden, men svært mange av dem er utrydningstruet fordi drittunger vil ha dem i stua si og dermed støtter massiv ulovlig handel som blant annet skjærer seg dypt inn i hjertet av Amazonas.

55. Den vanligste fuglen i verden er kyllingen. Disse, høner og haner, er en domestisert (temmet og fremavlet) jungelfugl som heter bankivahane (på engelsk: Red Junglefowl). Akkurat som klippeduer ble avlet til tamduer og etterhvert dei byduene me ser i gågatå. Energien som utløses når ei ørn kvester byttet med ørnekloa er dobbelt så kraftig som et rifleskudd.

56. Australpelikanen har verdens lengste nebb. Det er 47 centimeter langt.

57. Stortrappa finnes nærmest oss i Ungarn, kan veie opptil 20,9 kg og tas for sauer på avstand. Dette er den tyngste arten i Europa og den tungste i verden som kan fly. For noen år siden var det noen spøkefugler som på aprilsdagen narret fanatiske fugletittere til å tro at den hadde dukket opp i Norge. Folk tok visst morgenfly fra Trondheim og kastet vekk tusenvis av kroner. Etterpå dirret diverse trønderbarter i sinne.

Ei stortrappe dansende i praktdrakt.

58. Den Nord- og Mellom Amerikanske gulpannebladhøna går tilsynelatende på vannet og kalles derfor «Jesusfuglen».

59. Giftpitohuien og vekselpitohuien fra Ny-Guinea er de eneste giftige fuglene i verden. Dette ble oppdaget ved en tilfeldighet i 1989. Disse vakre sangfuglene har det samme kraftige giftstoffet (batrachotoxin) på fjærene og huden som vi finner på de beryktede pilgiftsfroskene i Colombia.

60. Når det amerikanske flyvåpenet bryter lydmuren får kalkunene i nærheten hjerteinfarkt og faller om døde. Dette kan du selv smertelig erfare om du mot formodning skulle få deg både noen kalkuner og et jagerfly.

61. Den amerikanske alveugla er verdens minste ugle, veier kun 40 gram og er på størrelse med en spurv. Til sammenlikning veier de minste hannene av vår egen spurveugle 47 gram. Denne østlandsarten har under den store ugleinvasjonen på Vestlandet høsten 2011 blitt sett flere steder i distriktet i 2011/12, blant annet i Skudeneshavn på Karmøy, Halseid nord i Haugesund og i Mølstrevåg i Sveio.

62. Vampyrfinkene på Galapagos, f.eks spissnebbjordspurv (forvirrende navn!), livnærer seg på andre fuglers blod, hovedsakelig maskesuler og rødfotsuler (disse fuglene er på størrelse med vår egen havsule). De bruker nebbet til å hakke hull i huden og lar blodet strømme! Dette synes ikke å plage sulene og de lar villig vampyrfinkene suge dem. Teorien er at småfuglene har utviklet seg gjennom tusener av år fra å fjerne parasitter i sulenes fjærdrakt til å begynne med blod. Når en av vampyrfink ene dør, så suger de andre den døde fuglen tom for blod.

63. I tillegg til virveldyr som pattedyr, et fåtall ciklider og Uaru, ormepadden og noen trefrosk som gir rumpetrollene sine ubefruktede egg, er også noen fugler i stand til å mate avkommet med egenprodusert næring. Denne blir skilt ut av egne kjertler og kalles for kromelk. Kromelk finner en kun hos duer, flamingoer og keiserpigvinen (selv om pingviner mangler kro). Den er en tykk væske som gulpes opp og er en fullgod næring tilpasset avkommet i samme grad som tilfellet er hos pattedyr og pattedyrmelk. Siden fenomenet forekommer hos tre forskjellige ordener av fugler med helt ulikt levevis er det klart at kromelk har oppstått tre ganger uavhengig av hverandre.

64. Karolinaparakitten er den eneste papegøyearten som er innfødt i de østlige delene av USA, men ble utryddet tidlig i det 20. århundre. Storskala avskoging for landbruksformål resulterte i omfattende tap av habitat. Den ble også jaktet i store antall for sin fargerike fjær som ble brukt til pynt og den ble slaktet ned og skutt av bønder som betraktet dem skadedyr. Disse faktorene førte til utryddelse. Den siste fuglen i fangenskap døde i 1918 mens den aller siste observasjonen av karolinaparakitten dreide seg om en liten flokk som ble sett i Florida i 1920.

65. Ei tårnugle ringmerket i Rogaland i februar 1973 ble drept av en melkebil i Sverige i august 1975.

66. Strutsen er tyngst, den kan bli hele 155 kg, og den er høyest, og kan bli opptil 2,5 meter.

67. Strutsen gjemmer aldri hodet i sanden, slik mytene vil ha det til, den løper mot deg og sparker livskiten ut av deg.

68. Fuglenes hørsel svekkes ikke med alderen ettersom hårcellene i det indre øret er i stand til å fornyes etterhvert som de gamle slites ut.

69. Livsløpet til 75% av verdens ville fugler er knapt seks måneder.

70. Fugler som hekker i huler, fortrinnsvis fettfuglen og en gruppe seilere Collocaliini har som enkelte pattedyr utviklet ekkolokalisering til å orientere seg i stummende mørke. Det er i tillegg indisier på at pingviner er i stand til å oppdage byttedyr via ekkolokalisering.

71. Nyklekkete kyllinger er utstyrt med en forhornet eggtann og enten en drakt av dun eller en naken hud som blir dekket av dun etterhvert. Selv om eggene i reiret er lagt til forskjellige tider er klekkingen som regel temmelig synkron. Deres temperaturregulering er dårlig, skjønt de takler kulde langt bedre enn varme. Tidligere hadde man kun klart å påvise REM-sævn hos kyllinger og fikk ut fra at det ikke forekom hos eldre individer, men man har i ettertid også funnet denne typen søvn også hos en del voksne fugler selv om den utgjør en meget liten del av søvnen. Det er derfor mest sannsynlig at REM-søvnen har utviklet seg uavhengig hos fugler og pattedyr. En annen parallell er at fugler er i stand til å sove med bare en hjernehalvdel om gangen dersom situasjonen skulle kreve det akkurat som havpattedyrene, skjønt man enda ikke har påvist fuglenes valgfrihet hos sistnevnte.

72. Enkelte gribber har en stygg uvane med å slippe levende skilpadder fra stor høyde for å sprette skallet.

73. I 1681 døde dodoen ut på grunn av grådige mennesker som drepte den i hopetall.

74. Fugler har ikke tenner.

75. Høner med røde øreflipper har en tendens til å legge brune egg mens de med hvite gjerne legger hvite egg.

76. Trupialene av slekten Quiscalus er flinkere til å immitere menneskestemmer enn papegøyene.

77. Over hundre millioner fugler dør årlig etter ublidt møte med vinduer bare i USA.

78. Flere milliarder småfugler dør hvert år i klørne på katter verden over.

79. Fuglenes nærmeste nålevende slektninger er krokodillene.

80. Blant fossile arter er dinosaurene nærmere beslektet med fuglene enn med noen andre nålevende grupper.

81. Vanligvis regnes urfuglen Archaeopteryx lithographica som den første fugl. Dette fordi denne arten, som levde i Jura (for ca. 150 millioner år siden), allerede hadde fjær. I den senere tid har man også funnet dinosaurer som åpenbart hadde fjær, men Archaeopteryx er den eldste slekten man kjenner med lange vingefjær, og ekspertene er generelt enige om at den kunne fly. Likevel skilte den seg fra dagens fugler ved å ha munn med tenner i stedet for nebb, tre frie klør på vingene og en lang hale med knokler, ikke bare halefjær som moderne fugler. Spørsmålet om hva som er den første fuglen, er derved et rent skjønnsspørsmål som bare gjelder navnet «fugl», selve slektskapsforholdene mellom disse gruppene er i det store og hele fullstendig ubestridt.

82. Fuglene svetter aldri.

83. Skjellgribben står for den høyest flygende fuglen som er registrert da et fly kræsjet inn i den på hele 11 277,6 meters høyde.

84. I den mørke Middelalderen ble svaner av og til servert som julemiddag. Nå er det bare enkelt kårstøarbeidere som spiser svaner som har kræsjet på fabrikkområdet.

85. I Norge har vi to klassiske polyandriske arter, svømmesnipe og boltit. Disse har også reverserte kjønnsrollemønstre, der hannen passer på chicksa. Polyandri er når hunnfuglen har flere partnere. I tillegg finner vi fenomenet i mer moderat grad hos dvergsnipe, temmincksnipe og sandløper.

86. Snøpetrellen hekker i kolonier opptil 440 km innover i Antarktis.

87. Verdensbestanden av kaliforniakondor var nede i kun 22 individer, men vernetiltak har økt bestanden til over 300 individer nå. Det går rette veien noen ganger også:)

88. Funnet av en dinosaur med en metallskinnende fjærdrakt tyder på at det var sex og ikke aerodynamikk som drev utviklingen av fjærene.

89. Kreklingen i Alaska og Patagonia er i nær slekt. Forskere har i 150 år lurt på hvorfor. En langdistansetrekkfugl har sannsynligvis brakt med seg frø for 500 000 år siden. Kanskje en kanadalo eller ei amerikasmåspove.

90. Den siste helt sikre observasjon av geirfugl ble gjort på Island i 1844.

91. Nazcasuler som har opplevd seksuelle overgrep som kyllinger har en mye større tendens til selv å bli overgripere.

92. Kraftledninger er en betydelig dødsfelle for fugl, både på grunn kollisjoner og elektrokusjon, eller strømstøt. Tapstallene for storfugl kan være like store som jaktuttaket på landsbasis. For en rødlistet art som hubro kan kraftledninger være en direkte trussel mot hele bestanden.

93. Ærfuglhunnen kan miste opptil 40% av kroppsvekten under rugeperioden.

94. I bare USA er det 40 millioner fugler i bur:(

95. Rugda flyr bare i 4 km/t under "rugdetrekket".

96. Fuglenes fjær veier faktisk mer enn skjelettet.

97. Ska du hardkoke et strutsa-egg, så tar det to timer.

98. Kolibriene er de eneste fuglene som kan fly baklengs.

99. Uglene svelger byttet helt og gulper etter omtrent 12 timer opp fjær, pels, bein og brusk i såkalte oppgulpsboller.

100. Det er registrert 208 forskjellige arter på Vibrandsøy. I 2011 ble det sett 156, i 2010: 166, 2009: 152 og 2008: 156.