Den urbane naboøya i øst – Hasseløy

EI FRODIG OG GRØNN ØY SOM BLE FORVANDLET TIL  BETONG

 Vi har tatt den ornitologiske temperaturen på den urbane naboøya i øst – Hasseløy.

Naturperla Flathaug øverst til høyre i bildet er nå fjernet til fordel for leilighetskomplekset Skagen brygge. Haugesjøen brygge er også bygd til værs. Dessuten er det nå et leilighetskompleks på den grønne flekken ved Westcon. Og dette er bare starten! Det kommer mange nye skrekkelig stygge byggverk som er helt forskjellige fra den opprinnelige bebyggelsen - i tillegg til næringsbygg og industri, ja det skal bli flott. Veldig flott. Nederst i bildet ser vi deler av Svinholmen, som skal få to broer; en gangbru og en bro for tungtransport.

Bakarøynå, som den heter på folkemunne, eller offisielt Hasseløy, som er det eldste navnet (enten av 'hasel'= brattstilte knauser og berg eller treslaget), er ei stadig tettere befolket sentrumsnær øy i Haugesund kommune – mellom Vibrandsøy i vest og fastlandet i øst.

Det er hele 674 boliger på kun 614 dekar, altså 1,1 bolig per dekar. Fra 1990 til 2010 økte antallet innbyggere fra 595 til 945, altså 350 tilflyttere – en eksplosjonsartet økning på vanvittige 58,6 %! Og det er langt fra over; snart kommer tohundre nye boliger og det er ikke lenge til nærmere totusen mennesker er stablet og stuet sammen. De konfliktfylte følgene dette får for de som bor der, skal vi ikke komme inn på. Det er fuglelivet vi har undersøkt.

Dette fotografiet er fra rundt 1950 og hadde det vært i farger, så ville vi ha sett at hele vestsida var grønn. Den flotte haugen med alle bunkersene nord for Staalehuset ble destruert til fordel for et båtsenter et par år før tusenårsskiftet. Fem år inn i det nye tusenåret sprenges hele Flathaug vekk til fordel for luksusleiligheter for de få. Før var Flathaug det desidert viktigste området for rekreasjon på denne øya. Folk luftet hundene sine, så på fuglene, hadde lunsj i det grønne og barna lekte cowboy & indianer.

Selv om de ornitologiske kvalitetene har vært betydelig rikere i tidligere tider, endog for kun noen få år siden, så er de fremdeles tilstede, men hovedsakelig på nordsida.

Det er spesielt Svinholmen helt i nordøst som utmerker seg, med sine velfungerende økologiske funksjoner og artsrikdom. Dette er i dag ei lita grønn halvøy på nordøstspissen av øya og består av knauser (maks 14 m.o.h.), berg, busker, småtrær (mest rogn, selje og bjørk) og kratt, i tillegg til gress-, urte- og tistelenger, partier med preg av sump, mose og myr, et bittelite tjern og en mindre dam. Det er også flere bunkerser og rester av bygninger, noen nesten helt overgrodd.

Opprinnelig var det Søndre- og Nordre Svinholmen, men området mellom disse ble fylt ut og industrivirksomhet ble plassert oppå holmen i sør – dermed er det nå bare én grønn holme igjen. Den er til gjengjeld tilholdssted for overraskende mange fugler, spesielt i hekke- og trekktiden.

Spesielt spurvefugler og troster især er blitt påvist i imponerende antall og arts-utvalg om høsten, og dessuten huser lokaliteten årlig en koloni med fiskemåker, som dessverre er blitt en utrydningstruet. Flere andre arter er funnet hekkende også: Tjeld, makrellterne, heipiplerke, linerle, steinskvett og tornsanger.

Sildafabrikken tiltrekker seg store mengder fugler som veksler mellom å raste på Vibrandsøy og spise i Hansavåg.

Sjøen farges rød av fiskeblod og både fisk og fugler strømmer til for å delta i festmåltidet.

En annen særlig nevneverdige lokalitet er nord i Hansavåg på nordvestsida (mot Vibrandsøyene). Her er det en fiskeforedlingsbedrift som trekker til seg mye forskjellig fugl (havender, skarver, gråhegre, måker, terner, alkefugler, av og til også lommer, dykkere o.a.) og mange av disse pendler mellom Vibrandsøyriket og Hansavåg. Skrotmarka helt på nordspissen, den såkalte «Snøspurvmarka», er også meget interessant, og gjestes regelmessig av blant annet tjeld, steinvender, fjæreplytt, piplerker, steinskvett, stillits og snøspurv.

Nord for Sildafabrikken/Sildasenteret finner vi «Snøspurvmarka» som jevnlig blir filleristet av stormene slik at næringsstoffene kommer fram for fuglene.

I tillegg finnes det fremdeles grønne hager igjen som har en viss tiltrekning på enkelte arter. En usedvanlig villstelt og frodig hage inne på øya i sør blir gjerne brukt som referansekilde for fugler som kan forventes å dukke opp i hagene.

Ellers kan man både se og høre mye småsnadder en spasertur rundt øya, f.eks i Sjøhuskleiva eller langs kaien. Mellom flytebryggene oppholder det seg til enhver tid ærfugl, daglig knoppsvaner og innimellom både stokkand og siland. Her er det også et godt tips å se etter siv- og sothøner.

Granhekker er det flere av og disse kan være spennende; både for jernspurv, fuglekonge, meiser, finker og korsnebber.

Buskene bak klubbhuset til Outlaws har vist seg å være et godt utgangspunkt for å dra en hagesanger i slutten av mai/juni og bør oppsøkes oftere.

Dessuten har vi mistanke om at en svarthvit fluesnapper (tidligere: Hagefluesnapper) er meget oppnåelig på forsommeren i en hage med et par trær, så det er bare til å holde øynene oppe – og ikke minst ørene; og lytte etter en høylydt sang i rytmisk folkedanstakt! Svarthvit fluesnapper-sang

For noen tiår siden var store deler av hele vestsida av øya mye mer ubebygd og grønn. Sakte men sikkert har den skiftet karakter, og de senere årene har dette eskalert til den stadig mer fattige formen denne sentrumsnære øya har i dag.

Skagen brygge er det aller verste som har skjedd Hasseløy. Da naturperla Flathaug ble sprengt istykker, følte mange bakarøybuer at kapitalismen b-o-m-b-e-t dem.

Så sent som i 2005 ble hele den grønne lunga Flathaug sprengt vekk til fordel for luksus-leilighetskompleks i øvre prissjikt (Skagen brygge), en uheldig skjebne som har hjemsøkt nærmest hver eneste krink og krok på Hasseløy. Dette frodige området huset en skog med tilsammen 76 trær på minst to meter (vi talte dem og savner hver eneste kvast!), lyng og litt siv. Der bodde disse hekkefuglene: En koloni med sandsvaler, svarttrost, tornsanger, løvsanger og tornirisk. Dette var ett av de aller siste friluftsarealer med biologisk mangfold igjen.

Det er så man får tårer i øynene av å se Flathaug igjen, mellom Kystverket og Staalehuset.

Nå står Svinholmen for tur, det skal det bygges, der også. Om få år er Hasseløy en saga blott for rekreasjon – mens de rike byggherrer gnir seg i hendene og dyrker den destruktive kapitalismen (og applauderes blindt av de tomsete lokalpolitikerne). Alt det grønne taper for biler og betong.

Men enn så lenge ånder vi inn og nyter hver ledig stund på Svinholmens revitaliserende enger og berg eller ligger inntil et bjørketre med den vi har kjær – og erkjenner så uendelig klart hvorfor holmen så treffende kalles «Paradis» på folkemunne.

Svinholmen med den destruktive KILLingøymoloen som bare eser mer og mer ut. Det er ei skam at de får bråke og bygge sånt ut, virvle opp kvikksølv og andre miljøgifter mens de gjør livet surt for de badende i Aslavika, for ikke å snakke om naboene! Når du står på idylliske Svinholmen og ser på all dritten som nærmer seg, så får du lyst å skrike høyt: "HVA ER DET SOM FOREGÅR INNE I HODENE PÅ POLITIKERNE!!???".

Her følger en enkel, systematisk liste over fugler som er observert på Hasseløy med generell beskrivelse av forekomst - og spesielt oppdatert status for artene på Svinholmen.

Knoppsvane:
Har tilhold rundt øya gjennom hele året i varierende antall, med maks 19 ind. 17. januar 2011. Går rett som det er på land ved Dokken museum, på Svinholmen eller på slippen ved flytebryggene nær Haugesjøen. En dag for svanene innebærer å svømme rundt øya og innom Vibrandsøy, ofte overnatter de der eller så tilbringer de natten mellom flytebryggene. Dessuten flyr de endel rundt. Såvidt vi vet er det ikke sett svaner som har gått rundt i gatene slik vi har opplevd i sentrum de senere år.

Et knoppsvanepar har gått på land ved Haugesund Motorbåtforening.

Sangsvane:
Sees av og til trekkende over øya i vinterhalvåret, sjelden mer enn noen få funn per år.

Grågås:
Ikke uvanlig i flukt over området, ofte store flokker i trekktidene, ellers gjerne parvis.

Stokkand:
Sees rett som det er svømmende rundt øya, oftest ved Svinholmen, stundom tilogmed oppi båtslippen på gamle Flytedokken, ellers nesten daglig i flukt. Pleier å være temmelig lydytrende.

Brunnakke:
Sees i flukt over området, fra høsten til våren. Mindre vanlig (men er ganske vanlig på Vibrandsøy og de artstypiske plystrelydene høres meget godt over til oss).

Krikkand:
Som brunnakke, men mye mer uvanlig. Ett funn de siste fem åra; av fire ind. på trekk nordøst over Svinholmen 30. mars 2011, hvilket også var et lokalitetskryss.

Toppand:
Enkelte kalde vintre opptrer den i mindre flokker på sørsida, vestsida og nordsida (ofte i havnebassenget mellom Hansavåg og Svinholmen). Ellers sees den av og til i flukt over øya, ofte høyt og i meget stor fart.

Ærfugl:
En karakterfugl som kan betraktes i sjøen rundt hele øya hele året. Tidlig på våren/seinvinteren setter hannfuglenes dype stønn et umiskjennelig preg på lyd-atmosfæren for bakarøybuen. I slutten av mai/begynnelsen av juni dukker det opp flokker med pipende andunger. Det eneste stedet hos oss der ærfuglen går i land er på Svinholmen, men til gjengjeld rett som det er. Dessuten ble fem dununger akkompagnert av tre voksne hunnfugler sett langt oppe på holmen i begynnelsen av juni 2010, så hekkepotensialet er tilstede! Flyr aldri over Hasseløya (så ser du ei and over lekeparken, så er det mest sannsynlig ei stokkand).

En ærfugl-hann tar en evig pust i bakken, kanskje like greit å ikke være vitne til den destruktive utviklingen av Hasseløy - for det gjør virkelig vondt å se hvordan Hasseløy Utvikling A/S spiser øya opp bit for bit.

Praktærfugl:
To ind. (hunnfargede) pendlet daglig mellom Hansavåg (sildeslippen) og Nordre Løvågen på Vibrandsøy i perioden 6.-20. november 1998.

Sjøorre:
Sees av og til ved Hansavåg eller i/gjennom Vibrandsøysundet i vinterhalvåret. Ett ind. trakk 13. oktober rett over Svinholmen med retning sørvest.

Svartand:
Som sjøorre, men noe mer hyppig. De siste årene har den også blitt sett i Risøysundet en god del ganger, fremfor alt i slutten av september til begynnelsen av desember.

Havelle:
Sees av og til fra oktober/november til april/mai, rundt hele øya, men hyppigst på vestsida. Ett individ har et eiendommelig forhold til å svømme innunder Tønnefabrikken.

Kvinand:
Sees og høres for det meste i flukt (det kommer en karakteristisk kvinende lyd fra vingene) over land eller gjennom Vibrandsøysundet, i perioden oktober til april. Også observert et fåtall ganger svømmende ved sildeutslippet i Hansavåg.

Laksand:
Sett noen få ganger i Hansavåg, sees ellers rimelig sjelden i flukt over øya, knapt årlig. Sist sett; to ind. pts over Svinholmen 13. oktober 2011.

Siland:
Sees rett som det er svømmende rundt hele øya, mest hyppig rundt Svinholmen og flytebryggene i Haugesjøen. Også sett hvilende på skjæret på nordsida av Svinholmen 29. november 2011.

Smålom:
Sett et knippe ganger i Hansavåg, ellers hovedsakelig i flukt over området, gjerne veldig høyt.

Dvergdykker:
Denne karismatiske krabaten overvintrer hver vinter i Nordre Løvågen på Vibrandsøy (opp i tosifret antall), og blir hver sesong sett flere titalls ganger ved Svinholmen, samt svømmende og i flukt forbi Hansavåg. Ett eller to individer, bortsett fra tre ind. 23. mars 2012. Også sett under Hasseløybrua 12. desember 2011.

Gråstrupedykker:
Ett ind. furasjerte rett ved sildeutslippet i Hansavåg 14. oktober 2007.

Havhest:
Etter kraftige stormer hender det en sjelden gang at havhester blir ført inn mot land og sees rundt i øya, også unntaksvis helt inne i Smedasundet. År om annet blir det sett enslige havhester i penvær som på våren (i mai) flyr lavt så vidt over land på vestsida. Eneste gang havhest er blitt sett på land, eller nede på sjøen, var 10. oktober 2011, da ett individ ble oppdaget sittende på en stein i sjøkanten nord for «Snøspurv-marka» i Hansavåg.

Havsule:
Sees aldri over selve Hasseløy, men ett ind. seilte rett over Svinholmen og inn i Gardsvika 11. oktober 2011, hvilket er simpelthen rent spektakulært langt inne. Sees stundom ved Hansavåg og nord i Vibrandsøysundet, særlig fra august og ut i oktober. Under hissig januarstormer i 1993 & 1995 har det ligget enkeltindivider på sjøen inntil Hansavåg.

Storskarv:
Det er hyppigst på Svinholmen den sitter på land, men regelmessig sett svømmende rundt og ikke minst titt og ofte sett flygende over, gjerne i store flokker (som kan minne om gjess, men jevnlige, korte glideflukter røper dem). I september 2011 landet en skarv, som hadde fanget en stor fisk, midt i veibanen på Hasseløybrua. Har dessuten en rekke ganger blitt sett sittende på flere flytebrygger, samt på pålen i strandkanten i Hansavåg.

Toppskarv:
Sees daglig i Vibrandsøysundet, og ved Hansavåg; sett på land der 19. februar 2011, samt ad. i fjæresteinene på Svinholmen 11. oktober 2011. Uregelmessig i Smedasundet, mer hyppig i ytre del av Risøysundet og rundt Svinholmen. Sees aldri flygende over land og sjelden i noen særlig høyde (men to ad fløy sørover i samme høyde som taket på Staalehuset 19. mars 2012 – det er ekstraordinært).

Gråhegre:
Et vanlig syn på land i sjøkanten nord for Staalehuset, ved sildeutslippet og på Svinholmen, også ytterst på de fleste flytebryggene, og gjerne i lav flukt over øya. Dens hese skrik høres ofte i skumringen og nattestid. Årvåken.

Havørn:
Sees dag om annen kretsende eller i aktiv flukt over øya, i alle måneder, men mest vanlig utenom sommeren. Er blitt et stadig vanligere iløpet av de siste ti årene. Vinteren 2010/11 da flere havørner fisket i Vibrandsøysundet, fanget en voksen fugl en fisk (sei?) og landet for et øyeblikk på land ytterst i Hansavåg. Meget spenstig.

Det er gjerne slik vi ser henne, havørna; kretsende majestetisk høyt over byen.

Myrhauk:
En ungfugl passerte lavt rett over Svinholmen mot øst 14. oktober 2011.

Musvåk:
En fugl fløy lavt over hustakene, ca 20 meters høyde, og over til Vibrandsøy 8. november 2003. Av alle musvåkene som passerte Vibrandsøy 14. oktober 2011, gikk én lavt over Hasseløy og kretset litt over Svinholmen.

Fjellvåk:
Ett ind. fløy relativt lavt over øya og videre til Vibrandsøy 11. oktober 2006 med en skokk av kråker etter seg.

Spurvehauk:
Flyr for det meste over området, men fanger også småfugl i hagene vinterstid. Kan unntaksvis prøve seg på byduer, f.eks 10. mars 2004 da en yngre hunnfugl slo ei inn i et plommetre, men mislyktes dessverre med å avlive denne. I referansehagen har den en rekke ganger blitt sett sittende grytidlig på et gjerde på morgenkvisten mens den venter på å slå til på fuglebrettet. Denne angrepstrategien er litt uvanlig da den som regel baserer seg på overraskelsesmomentet i flukt mellom hushjørnene eller stupende ned i hager fra en viss høyde. En ung hannfugl smalt inn i buskene etter en kjøttmeis på Svinholmen 25. mars 2012, men mislyktes.

Hønsehauk:
Kun sett i flukt, blir sett flere ganger per år, stort sett i vinterhalvåret.

Tårnfalk:
Kun sett i flukt, stort sett bare i september, flere funn per år.

Vandrefalk:
Blir for det meste sett i speidende flukt over området, mye hyppigere enn hønsehauk og fremfor alt i september-oktober. Også sett ved flere anledninger på land ved Flytedokken da den har slått byduer i flukt.

(Dvergfalk: Jan Rosberg har en vinterobservasjon av dvergfalk fra Killingøy 12. januar 2010, men det er ikke kjent hvorvidt denne berørte det ornitologiske ansvarsområdet innen Hasseløy).

Sivhøne:
Flere vintre på 90-tallet ble den sett under ei brygge på sørsida av øya. En ungfugl ble skremt opp ved «Snøspurvmarka» i Hansavåg 5. desember 2009, denne fløy over til Mattlaug. Vinteren/våren 2012 holdt det seg ei sivhøne i området Svinhomen – Haugasjøen.

Sivhøne, foto: Gunnar Mathiesen.

Sothøne:
Opptrer hovedsakelig under brua/i Smedasundet enkelte vintrer eller tidlig om våren, opptil to individer. Det er rapportert om hele 3 individer i Hansavåg 5. januar 1996. Sist sett 29. januar 2011.

Tjeld:
På land sees den regelmessig på Svinholmen og «Snøspurvmarka», men somrene 1988, 1991, 1997 og 2000 har en til tre tjeld en rekke ganger blitt iakttatt næringsøkende på fotballbanen. Dukker av og til opp på moloen i Hansavåg og er også registrert på den store trekanta plenen nord i Holmegata. Det hekket et par tjeld på Svinholmen i 1986, og i 2010 laget et par reir, som dessverre etterhvert, av uviss grunn, ble forlatt (predatorer, f.eks hund, mink eller katt?).

 
Stylteløper:
Ett individ ble ifølge Haugesunds avis sett av av Brit Stakkestad og hennes mann på Haugesjøen brygge i april 2009: http://www.h-avis.no/nyheter/ikke-sett-siden-1993-1.1771795 . Denne er fremdeles ikke innrapportert til Artsobservasjoner.no, og må derfor ikke betraktes som offisiell.

Sandlo:
I trekktidene raster den rett som på «Snøspurvmarka» og ved pyttene på skrotmarka nord for Westcon, men ved mange tilfeller også på asfalten ved Båtsenteret (når det er regnvær). I august/september flyr det regelmessig sandloer i flokk over nordvestre del av øya vår i en sør-sørvestlig retning.

Tundralo:
Kun sett/hørt i flukt over øya på høsten, omtrent årlig. Komisk øyeblikk: En ungfugl fløy sent om kvelden 19. september 2007 lavt over Hasseløy ved Staalehuset, da en eldre frue luftet hunden sin. Den gjennomtrengende, hese lyden til tundraloen, kombinert med ekko-effekt mellom Staalehuset og Båtsenteret, satte et realt støkk i damen, hun skrek til, ante ikke hva det var og trodde sikkert noen drev ap med henne. Hvis hun leser dette går det kanskje opp for henne at det var en russisk vadefugl fra den høyarktiske tundraen på vei til Senegal som fikk hjertet hennes til å banke så hardt.....

Heilo:
Samme som tundralo, men mye mer vanlig. Flokker flyr regelmessig midt over øya i august/september. Spesielt de siste timene før solnedgang kan trekket være ganske intenst.

Vipe:
Blir for det meste sett i flukt, men det er også flere funn av rastende fugler på «Snøspurvmarka». Av og til også vinterstid, takket være vårt velsigna milde klima.

Flyvende steinvender og sittende fjæreplytt.

Fjæreplytt:
Observeres furasjerende nord- og vestfor Sildasenteret i vinterhalvåret. Uregelmessig, men ikke uvanlig. Ofte lite sky. Også sett på Svinholmen; to ind. på tuppen sammen med steinvenderne 6. desember 2011.

Steinvender ytterst på tuppen av "Snøspurvmarka".

Steinvender:
Samme som fjæreplytt, men ses gjerne litt oftere. Også sett på Svinholmen; tre ind. på tuppen sammen med fjæreplyttene 6. desember 2011.

Myrsnipe:
Om høsten i flukt over nord-vestre del av øya i retning sør-sørvest eller direkte gjennom Vibrandsøysundet. Noen få funn både på «Snøspurvmarka» og i vannpytter nord for Westcon. Ellers flere vårfunn og et par vinterfunn.

Dvergsnipe:
Som myrsnipe, men mye mer fåtallig. Ikke sett på land.

Skogsnipe:
Høres av og til i flukt, mest nattestid, i juli/august.

Strandsnipe:
Opptrer relativt vanlig på vest-og nordsida av øya, mest i trekktidene. Denne arten trekker sjelden om dagen, men midt om natten høres trekkende individer, spesielt tallrikt i august og begynnelsen av september. Høsten 2011 drøyde denne arten med å trekke til første uka av oktober var over og ble da jevnlig sett på Svinholmen og i «Snøspurvmarka» (høyst sannsynlig samme individ ble også sett på Gardsøy).

Dammen på Svinholmen, ved enga i øst.

Rødstilk:
For det meste i flukt, ikke uvanlig. Flere funn fra «Snøspurvmarka». Mange høres trekkende om natten og morgenene i juli-september. Dukker av og til også opp vinterstid (islandske).

Hasseløy/Bakarøy - den fredelige og grønne øya som ble til en evig kø av biler og betong.

Sotsnipe:
Kun fire funn av trekkende fugler over «Stillitsmarka» (nå: Westcon) på nittitallet, er årlig på Vibrandsøy.

Gluttsnipe:
Kun i flukt, fåtallig i trekktidene. Høres om natten og sees i morgentimene.

Storspove:
Stort sett bare i flukt, ikke uvanlig. Er observert flere ganger i «snøspurvmarka». Store flokker trekker høylydt over øya i april. Ganske uregelmessig og sparsommelig opptreden fra oktober til mars.

Lappspove:
Kun sett én gang da et individ kom flygende over Svinholmen 25. august 2011. Denne endret etterhvert kurs og fløy sørvestover Vibrandsøy.

Enkeltbekkasin:
For det meste i flukt, men også skremt opp uregelmessig, helst på fuktige steder, på hele nordre del av Hasseløy, spesielt på Svinholmen (gått opp fire ganger der i september/oktober 2011). Ble tidligere påtruffet rastende på naturperla Flathaug, men den er nå blitt en «millionærhaug» av betong.

Kvartbekkasin:
Ett ind. i flukt over Hansavåg i retning sørvest over Vibrandsøy 8. oktober 2005.

Rugde:
Enkelte år om seinhøsten/vinter, etter intense kuldeperioder, dukker det opp en del avmagrede, energiløse rugder rundt i gatene. De aller fleste ender opp som kattemat. Fugler som blir sett i februar/mars er gjerne tidlige trekkfugler og disse lander aldri på Bakarøynå.

Tyvjo:
Ett ind. på sjøen rett utenfor sildeutslippet i Hansavåg 31. juli og 4. august 2008. Den første var en voksen fugl, mørk fase, mens den andre var en yngre, lys fase.

Hettemåke:
Vanlig å se året rundt, men generelt ganske fåtallig, spesielt vinterstid og tidlig på sommeren, dette varierer dog fra år til år. Mest fra Hansavåg og bortpver til Svinholmen (og Asalvikå).

Fiskemåke:
Denne rødlista arten er enn så lenge vanlig hos oss, men fremtiden som hekkefugl henger i en tynnslitt tråd om det kommer ei bru for tungtransport nøyaktig der kolonien ligger, slik planforslaget lyder. Opptil fjorten par har hekket på Svinholmen på åtti- og nittitallet, men bare to (fire unger på vingene) i 2010 og tre (sju unger på vingene) i 2011. Det har vært problemer med hjerteløse ungdommer som kaster egg og fugleunger på sjøen. Nå er det problemer med de rike byggherrer i aksjeselskapet Hasseløy Utvikling.

Fiskemåkene som overvintrer hos oss kommer fra Nord-Norge og til dels Finland og Vest-Russland. Norge har et spesielt forvaltningsansvar for å ta vare på fiskemåka ettersom store deler av verdensbestanden holder til her – den går sterkt tilbake, i Norge også, og kjemper akkurat nå mot å bli utryddet.

Gråmåke:
Vanlig året rundt, øya rundt. Tallrik i Hansavåg vinterstid, ikke tallrik sommerstid. Det samler seg også daglig bra med måker oppå taket av Bakarøyas Båthotell på Søndre Svinholmen.

Sildemåke:
Vanlig fra mars til oktober, men sjelden spesielt tallrik. Det holder seg alltid noen unge etternølere i Hansavåg langt ut i oktober, av og til inn i november også. Svært sjelden i Norge vinterstid, men det er flere funn i måke-eldoradoet Vibrandsøy/Hansavåg.

Svartbak:
Vanlig, spesielt samles det mye svartbak i Hansavåg. Er ikke like lett å lokke ned i hagen med brødsmuler som de andre måkene, men med en god dose tålmodighet lar det seg gjøre. Er gigantisk.

Polarmåke:
Overvintrende arktisk gjest så å si hvert år, hovedsakelig fra oktober til april. Også flere sommerfunn. Pendler som regel jevnlig mellom Vibrandsøyriket og Hansavåg. Sees gjerne sittende på taket av Tønnefabrikken, i «Snøspurvmarka» eller oppå Sildasenteret. Få funn andre steder på øya, ble tidligere ofte sett i Risøysundet. Opptil seks individer på én dag.

Grønlandsmåke:
Overvintrende arktisk gjest fra det nordamerikanske kontinentet. Minst like regelmessig som ovenstående art og opptrer på lignende vis, sees for det meste på vestsida, men funn av en 3 k på Svinholmen 11. & 25. mars, samt en 2 k 20. - 21. mars, 2012. Vibrandsøy & Hansavåg er kremlokaliteter for grønlandsmåker i Sør-Norge. Opptil tre individer på én dag tre år.

Voksen grønlandsmåke.

Voksen krykkje.

Krykkje:
Den sterkt trua krykkja opptrer rett som det er i Vibrandsøysundet og i Hansavåg, også på land, sees i alle måneder. En ungfugl på Svinholmen 11. november 2003 og to voksne fugler 14. desember 2011 (en på land og en i sjøkanten). Under helt ekstraordinære omstendigheter kan krykkja sees flygende over øya.

Krykkjer i Hansavåg.

Dvergmåke:
Kun ett funn, men omtrent årlig på Vibrandsøy. Funnet dreide seg om en ungfugl som både ble iakttatt sittende på land og trippende på bølgene ved sildeutslippet 5. oktober 2010 (før den fløy inn i Nordre Løvågen på Vibrandsøy).

Makrellterne:
Sees fiskende rundt øya, av og til sittende, spesielt på Svinholmen, der den har hekket. Et par laget reir og så ut til å ruge i 2010, men forsvant plutselig. Hekket tidligere.

Rødnebbterne:
En god del mer fåtallig enn makrellterna, sees i større grad bare passerende forbi, mest på vestsida, er mer uvanlig på østsida.

Splitterne:
To ind. 10. september 2008 kom flygende nordfra på kloss hold inntil land ved Hansavåg, fløy deretter over til Nordre Løvågen på Vibrandsøy (tok noen runder der og fortsatte videre sørover inn i Karmsundet).

Alkekonge i flukt, det er så snålt å tenke på at denne knøttlille krabaten har flydd fra Svalbard til Svinholmen.

Alkekonge:
Sees som regel fåtallig og relativt uregelmessig seinhøstes og vinterstid svømmende rundt på vest- og nordsida av øya. Ett ind. inne i den avstengte båtslippen på Flytedokken 26. oktober 2011, dessuten hele 11 ind. i Haugesjøen og tilsammen minst 30 ind. rundt hele øya denne dagen. Noen få centimeter fra vestsida av Svinholmen kokte vannet av dykkende alkekonger 28. oktober 2011, flokken beveget seg etterhvert lengre sørover og det er umulig å tallfeste antallet, men et forsiktig anslag vil være minst 25-30 individer (det var trolig over dobbelt så mange). Også sett flygende langt inne på land over vestre del av øya et par ganger. Meget snodig!

Alkekonge svømmende i båtslippen på gamle Flytedokken.

Lomvi:
Sees svømmende rundt øya i vinterhalvåret, mest på vestsida, men kan påtreffes langs alle kaier/brygger. Avtar katastrofalt i antall og er kritisk trua med utryddelse. Fremdeles årlig hos oss (disse er muligens britiske?). Utelukkende ett eller to ind. som har blitt sett de siste fem åra. En fugl sett mange dager ved Svinholmen og i Haugesjøen fra september til november 2011.

Lomvi knipset svømmende på innsiden av moloen i Hansavåg i mars 2012.

Alke:
Som lomvi, men observasjonsfrekvensen er gjerne mer stabil, flere funn per år, ofte i oktober/november og i februar/mars. Sist sett sammen med en drøss alkekonger i Haugesjøen 26. oktober 2011.

Teist:
Sjelden, men stort sett årlig inntil land på nordvestre del av øya, også sett flere ganger på innsiden av moloen i selve Hansavågen. Likevel den alkefuglen som opptrer minst hyppig, om vi ser bort fra nedenforstående (men er regulær rundt Sørhaugøy).

Lunde:
Ett ind. i Smedasundet 23. februar 2005.

Bydue:
Flere par hekker i eldre og forlatte bygninger i Hansavåg (året rundt). Invaderer hager vinterstid og opptrer på fuglebrettet som en sprek rambo som lider av fedme. Den svært etsende avføringen er et alvorlig problem for trehus, som råtner i kontakt med denne. Bydua er en forvillet, halvtam etterkommer av domestiserte klippeduer som i hundrevis av år er blitt kunstig fremavla, og er derfor nærmest å betrakte som en menneskeskapt art, ala høna. Maks 66 ind. 26. desember 2005 og 53 ind. 2. desember 2006.

Byduer er på flere måter litt like dagens investorer og rike byggherrer: De er så egoistiske, korttenkte og grådige at de tar absolutt alt de kommer over og lar absolutt ingenting være igjen. Ikke annet enn dritt.

Ringdue:
Sees ofte i flukt over området, men er sjelden vinterstid. Ett ind. Satt i granhekken i Langgata øst for Sjømannshjemmet 24. september 1997. Også sett i buskene på Svinholmen og på Flathaug.

Tyrkerdue:
Ganske fåtallig, sjelden i tosifret antall, men for det meste daglig året rundt. Enten i flukt, i hager eller på telefonledninger/lyktestolper. Oppsøker regelbundet hageforing vinterstid. Høres syngende enkelte somrer, spesielt sommeren 2006 og 2011, men hekking er ikke konstatert. Det blir nesten hvert år registrert at katter dreper tyrkerduer på Hasseløy. Et partielt leucistisk individ sett på Hasseløy, Vibrandsøy, i Byparken og i flukt over til Vikjo på Nord-Karmøy en rekke ganger vinteren og våren 2008. Det har kommet flere bekymringsmeldinger i Norge, og det ser ut til at bestanden er i tilbakegang, spesielt etter kalde vintre. Derfor er det viktig at vi tenker på denne vakre innvandreren som på midten av 1900-tallet ekspanderte utbredelsesområdet sitt til å gjelde også Norge.

Turteldue:
Fuglen fra Vibrandsøy 7. oktober 2010, fløy etterhvert lavt nordøstover Hasseløy.

Jordugle:
Ei jordugle som flappet rundt på Gardsøy 28. oktober 2011 fløy etterhvert over Vibrandsøysundet og tok et par runder rundt over Hasseløy før den akkompagnert av et par hissige kråker satte kursen sørøstover Haugesund sentrum. Stilig!

Tårnseiler:
Vanlig, men ikke daglig å se fra midten av mai til slutten av august. Seneste funn er en enslig seiler over Svinholmen 29. september 2011. Denne arten lander stort sett bare for å hekke, den lever ellers i lufta; der spiser, sover og parer den seg. Et knippe ganger har fuglen blitt sett under takmønet i referansehagen.

Tårnseiler og Staalehuset. Bildet er tatt på et sted som ikke lenger eksisterer.

Isfugl:
Ett individ 6. november 1994 som kom trekkende sørfra langs sjøkanten ved Flathaug før den svingte nordvestover Vibrandsøysundet og forsvant ut av syne inn Nore Løvågen på Vibrandsøy (og sannsynligvis fortsatte nordover – kanskje til Tornesvatnet?). Det er ytterst sjelden at det blir observert trekkende isfugl, som nesten utelukkende sees ved elver og ferskvann.

Gråspett:
Sees i flukt på vei til/fra Varøyskogen – fastlandet, for det meste (sent) om høsten. Observert en rekke ganger i skogen som var på Flathaug.

Alt henger sammen: Svinholmen er på mange måter som en slags korridor for fuglene på vei til/fra Vibrandsøy/Asalvika, og mellomlander ofte. Hansavåg på Hasseløy fungerer forresten som matfat for mange fugler på Vibrandsøy.

Flaggspett:
Variabel forekomst, noen år en rekke funn og andre år fraværende. Observert en rekke ganger i skogen som var på Flathaug. Nå kun sett i flukt til/fra Vibrandsøygruppen. Kan tenkes å dukke opp på fuglebrettet om vinteren.

Dvergspett:
Ett individ i skogen som var på Flathaug 1. september 2003.

Sanglerke:
Sees mest trekkende over øya i trekktidene, men det er ikke uvanlig med rastende lerker på «Snøspurvmarka» (av og til vinterstid også) eller iblant på Svinholmen. Maks fem ind. d.s.13. Oktober 2011.

Sandsvale:
Hekket i knausen på Flathaug frem til denne ble sprengt sønder og sammen for å bygge gedigent luksus-leilighetskompleks (for vår del kunne teatersjefen og dagens bedritne politikere som bor der, ha bodd på gata og forstått hvordan livet arter seg uten et hjem). Sees nå kun meget fåtallig i flukt over området.

Taksvale:
Hadde sitt hjem under takmønet på Staalehuset frem til begynnelsen av nittitallet da svaleredene ble fjernet med høytrykksspyler. Sees nå utelukkende i flukt over området, gjerne i meget stor høyde.

Låvesvale:
Vår vanligste svale har neppe hekket på Hasseløy i nyere tid, men sees daglig fra den kommer i april til litt ut i oktober. Ei sein svale fløy over Svinholmen 4. november 2011. Sitter gjerne på telefonledninger, tilogmed på klessnorer i hagene. Hekket trolig på bondegårdene i gamle dager.

Heipiplerke:
Vanlig og ofte svært tallrik over øya i trekktidene, sees ellers jevnlig i "Snøspurvmarka" og på Svinholmen. Hekket før på den grønne perla Flathaug før denne ble lagt i grus, konstatert hekkende på Svinholmen i 2011 (sannsynligvis hekkende tidligere også). Høyst uvanlig å se i hager, men ett individ i referansehagen 16. september 2010, en solrik dag med lite vind.

Mange overnattingsmuligheter for fuglene på Svinholmen.

Trepiplerke:
Blir kun sett/hørt i flukt over området, spesielt i august og begynnelsen av september. Elektrisk, skurrende lyd. Ble tidligere, i trekktidene, sett i skogen som var på Flathaug.

Skjærpiplerke:
Sees langs sjøkanten, for det meste fra Staalehuset og til Svinholmen. Sett én gang på plenen i referansehagen 18. november 2003, en regntung og forblåst dag. Det er en ytterst oppsiktsvekkende at ei skjærpiplerke skal dukke opp midt i et tett boligfelt.

Linerle:
En vanlig og ytterst karismatiske skapning som kan dukke opp hvor som helst på øya, sjelden spesielt tallrik. Har hekket flere plasser, til og med i en sprekk på moloen i Hansavåg. Reir med unger funnet på Svinholmen 17. juni 2004. Ett hekkende par i 2011. Ei atypisk linerle med nesten helt svart hode ble sett i Hansavåg 15. mai 2005.

Vintererle:
Sees hovedsaklig i flukt, men det foreligger et knippe iakttagelser som er landfaste, blant annet på Svinholmen flere ganger i oktober 2011, i tillegg til en observasjon fra taket til Tønnefabrikken 12. november 2007, en hannfugl i full sang! Dessuten foreligger det flere observasjoner fra Flathaug. Opptrer fremfor alt i oktober, og er da langt fra uvanlig.

Gulerle:
Fire funn i september, overflygende. Er årlig på naboøya i vest, også rastende.

Sidensvans:
Opptrer i varierende antall i vinterhalvåret, spesielt i slutten av oktober – desember. Disse fantastiske fargerike flokkene som inntar hagene våre og gasser seg på røde bær, kommer fra Troms, Finnmark og videre østover inn i Russland. Har en fortryllende ringende lyd, som ei lita bjelle. Maksantall i referansehagen: 87 ind. 28. oktober 2003.

Sidensvans i et furutre i Hasselgata. Det er en hekk med masse røde bær ved siden av som den har gasset seg på. Egentlig er dette en fugl som tilhører øde barskoger fra Finnmark og østover i Russland, men trekker i varierende mengder sørover om seinhøsten. Da dukker sidensvansen opp i hager.

Jernspurv:
Ganske sjelden å se, men dukker av og til opp i hagene på seinhøsten, blant annet ett individ i buskene utenfor klubblokalet til Outlaws 7. oktober 2011, mer vanlig å høre når den flyr over, spesielt i august/september, eller på våren. Sent funn: 7. november 2011 på Svinholmen.

Rødstrupe:
Holder til i hager vinterstid, og som regel ett ind. da rødstrupen holder strengt vinter-territorium, uhyre sjelden i sommerhalvåret. Det har aldri vært mistanke om hekking, men de siste par årene har den etablert seg som hekkefugl på Vibrandsøy i vest og fra før hekker den i Asalvika i øst. Maks ni ind. på Svinholmen 13. oktober 2011.

Rødstjert:
Ett hunnfarget individ ble observert i skogen som var på Flathaug 13. oktober 2003 (og som så mange andre fugler fløy den over til Vibrandsøy).

Svartrødstjert:
Ett hunnfarget ind. ble oppdaget på Svinholmen 22. november 2011, men fløy etterhvert mot Westcon, tidligere kjent som "Stillitsmarka".

Dette er en hannfugl som holdt seg noen dager ved Killingøymoloen seinhøsten 2011.

Steinskvett:
Sees hyppig fra Kystverket via Hansavåg til Svinholmen, sjelden andre steder, men det foreligger funn i referansehagen 14. august 2010 (ukjent alder og kjønn) og en ungfugl 16. juni 2011. Ett par er registrert hekkende fire forskjellige steder på vest- og nordsida av Hasseløy, senest i 2011 på Svinholmen. En til to steinskvetter drøyer ofte med å trekk til langt ut i oktober, i 2011 ble to sett helt til 2. november.

Steinskvett i november i Hansavåg.

Buskskvett:
Har blitt svært sjelden etter at Flathaug ble destruert, men ett individ sett i dets «ruiner», rett nord for Kystverket flere dager i august 2011.

Måltrost:
Ganske sjelden om våren og har kun blitt sett overflygende da, er regelmessig i september/oktober, av og til inn i november (oppholdt seg på Svinholmen frem til 14. desember 2011). Noen få funn i referansehagen. Under trekket overnatter eller hviler mange i busker, hovedsakelig på Svinholmen. Det er nesten utrolig hvor mange troster som kan samle seg og overnatte i en bitteliten busk. Stille netter med lavt skydekke når det gjerne er litt disig i månedskiftet sept/okt, kan enorme mengder høres når de passerer over øya, de lager en skarp tikk-lyd.

Det bittelille tjernet på Svinholmen, hemmelighetsfullt skjult under buskene, er ekstremt tiltrekkende på troster under trekket.

Rødvingetrost:
Som måltrost, men opptrer mye mer hyppig, er mer tallrik og sees itillegg i hager om vinteren i lite antall. Fluktlyden er et fint tssii.

Gråtrost:
Sees året rundt, også jevnlig i hager, men ikke helt daglig å se vinterstid. Kuriosa: Et par kopulerte oppå Staalehuset 30. april 2004.

Duetrost:
Ett ind. på Svinholmen 11. oktober 2011 (sammen med fire måltrost, 17 rødvingetrost, 116 gråtrost og 22 svarttrost).

Svarttrost:
Daglig å se året rundt, opptil 13 individer i referansehagen vinterstid. Hekkefugl med ett til to par de siste tre tiåra.

Ringtrost:
Ett ind. på Svinholmen 9. oktober 2011 (sammen med åtte måltrost, 22 rødvingetrost, 54 gråtrost og 31 svarttrost).

Hagesanger:
Sjelden, men kanskje noe oversett. Kun noen få junifunn.

Munk:
Sees tradisjonelt sett hyppigst vinterstid, med ett til to ind. nesten hvert år, men sees også uregelmessig vår, og spesielt høst, særlig på Svinholmen. Maks tre ind. der 6. oktober 2011. Voksen hannfugl i busk s.s 6. juli 2010. Sommeren 2011 hadde vi syngende hanner både nord for Staalehuset og i Lodsgata.

Møller:
Utelukkende sett da Flathaug eksisterte, for det meste om høsten. Mulig sibirsk underart 9. oktober 2005.

Tornsanger:
Opptrer i området Staalehuset til Svinholmen, streifende enkeltindivider sett på andre siden av øya også, i referansehagen 21. mai 1993, tilogmed i Sjøhuskleiva ultimo juni 2011. Ett par hekket på Svinholmen i 2011, hekket på Flathaug (rett ved muren) flere år.

Løvsanger:
Opptrer relativt fåtallig om våren og tallrikt fra juli/august til september. Saumfarer hagene sakte vestover og mange samles i buskene ved Båtsenteret nord for Staalehuset, eller i kantvegetasjonen ved moloen – og flyr, ofte en og en, rett over Vibrandsøysundet. Mange flyr også direkte fra Svinholmen til Varøy. Ett par hekket i løvskogen på Flathaug. Syngende løvsangere blir gjerne hørt årlig, men sjelden over lengre perioder.

Gransanger:
Omtrent som løvsanger, men som regel mer fåtallig. Til gjengjeld opptrer den lengre utover høsten og fugler har blitt sett langt ut i november enkelt år (eksepsjonelt 26. desember 2005 på Flathaug). Syngende gransangere blir enkelte år hørt sommersesongen gjennom (tjiff-tjaff, tjiff-tjaff). Navnet til tross, så sees den ofte i løvtrær også. Rekordtidlig gransanger på Svinholmen 25. mars 2012, lokket rundt i buskene og fløy senere over til Asalvika hvor den begynte å synge.

Gulbrynsanger:
Ett individ 6. oktober 2007 oppdaget i Skagegata (sanns. samme på Vibrandsøy senere). Dessuten ett individ på Svinholmen 6. oktober 2011. Dette er en sjelden gjest fra taigaen i Sibir.

Fuglekonge:
Dukker opp i hager og der det er trær, for korte visitter på vei mot Vibrandsøy i september-oktober, jevnlig innom Svinholmen da.

Gjerdesmett:
Lusker gjennom hagene etter insekter og edderkopper og observeres utelukkende i perioden fra midten av september til midten av april, nesten alltid enkeltvis der. Hele sju ind. på Svinholmen 22. oktober 2010 og fem ind. 13. oktober 2011.

De katastrofale mengdene med katter gjør dype innhogg i fuglebestandene på Hasseløy. Her har kosepus fanget en gjerdesmett for å holde jaktinstinktet vedlike. Alle lauskattene baserer seg på småfugler som næringskilde mens "huskattene" fanger fuglene, dreper dem halvveis og lar dem ligge på trammen til eieren.

Svarthvit fluesnapper:
Dukker av og til opp i våre hager enkeltvis i august, spesielt under eller rett etter heftig regnvær. Ikke årlig og er heller ikke sett på våren, men det er sannsynlig at den vil bli sett da en gang i fremtiden (i en stor og frodig hage som er akkurat så «uvelstelt» som fuglene vil ha det.

Kjøttmeis:
Brettfuglen over alle brettfugler som rett som det er hekker i hager, heng opp en fuglekasse, så har du vips en ny familie med fjær. Et par hekket i en årrekke i et hult tre i skogen som var på Flathaug. To par hekket på Hasseløy i 2010, ingen i 2011. Et kjøttmeispar driver og inspiserer kassene på Svinholmen i disse dager (ultimo mars 2012).

Blåmeis:
Som sin større slektning, men generelt sett mer fåtallig, bortsett fra i oktober. Hekker år om annet på øya. Det var det med naturlige hule trær/fuglekasser da. Hint, hint! Ett par hekket i 2010, ingen i 2011. Maks 130 ind. 9. oktober 2003, disse passerte Flathaug mot Vibrandsøy i flere flokker (viser i mye større grad enn kjøttmeis trekktendenser enkelte år).

Svartmeis:
Relativt uvanlig, men som regel årlig gjest i september/oktober. Holder seg ofte bare noen minutter i hagen din og er ikke en utpreget brettgjest. Sees mest regelmessig i grantrærne til Solland eller i streifende meiseflokker på Svinholmen (som brukes som en slags korridor til Vibrandsøy).

Løvmeis:
En ikke årlig streifgjest fra fastlandet, ble første gang observert i referansehagen 19. oktober 2003, men er sett flere ganger etter dette (flere av fuglene har streifet videre til Vibrandsøy også – de har blitt fotfulgt:). Sist sett på Svinholmen 19. mars 2012.

Granmeis:
Sees nesten årlig i september-november, men antallet observasjoner har avtatt noe de siste fem åra. Det er gjerne små familiegrupper som streifer gjennom hagene. Oppholder seg ytterst sjelden i samme område over lengre tid.

Stjertmeis:
Opptrer bare enkelte år i oktober eller begynnelsen av november. Dette er i forbindelse med en slags trekkuro arten enkelte år har. Holder seg aldri mer enn noen få minutter i området før de flyr videre. Men da er de sett både i hager og på busskuret ved Haugasjøen. Meget livlig og lydhør. Stjerten utgjør halvparten av kroppslengden og selve kroppen er som en trillrund marshmellow.

Spettmeis:
Egentlig sjelden, men i de siste årene en årlig gjest i hager, trolig for det meste fugler fra Byparken-området som er på besøk. Ett ind. hoppet rundt på Svinholmen 7. desember 2011.

Skjære:
Kjent, kjær og simpelthen spektakulær fugl som kan være litt årvåken, men likevel hekker flere steder. Det har vært et problem at en godt voksen mann river ned reder i hekketiden med et kosteskaft. Skjærene passer på småfuglene i den forstand at de varsler om katter sniker seg rundt på småfugljakt: ekstra langtrukne, raske, svært hese stakkato-serer; «tsche-tsche-stje-tsje-tsje-». To par hekket i 2010 og 2011, har trolig vært fast i alle år.

 
Nøtteskrike:
Sees enkelte år med invasjonstendenser når den flokkvis flyr over området. Flere småflokker rastet i løvskogen som var på Flathaug 8. oktober 2005.

Kaie:
Denne veldig karismatiske og «snakkesalige» fuglen opptrer uregelmessig, men gjerne i lengre perioder når som helst på året i hager og på hustak, ofte enkeltvis eller parvis. Mer regelmessig i flukt over området. I oktober sees det gjerne større flokker, f.eks 148 ind. på trekk nordover Svinholmen 13. oktober 2011. Enkelte somre har det vært mistanke om hekking/hekkeforsøk, spesielt de siste fem åra.

Kornkråke:
Sees år om annet i nord-vestre del av øya der den sjelden oppholder seg lenge. Flertallet av observasjonene dreier seg om overflygende individer, særlig i mars og i oktober/november. Kuriøst nok landet fuglen fra Vibrandsøy 8. mars oppå taket på Staalehuset (se avsnittet om ravn).

Kråke:
Kjent, leken, intelligent og sky fugl som har hekket, men trolig ikke siden 1990-tallet. I vinterhalvåret sees store mengder kråker på såkalt skumringstrekk morgen og kveld fra/til felles overnattingsplasser. Passer på småfuglene i hagene i den forstand at de øyeblikkelig varsler rovfugler i anmarsj (f.eks. spurvehauk), som de kontinuerlig er på vakt mot – gjerne fra oversiktlige høyder der de mindre fuglene ikke ser.

Ravn:
Kun sett i flukt, bortsett fra 16. oktober 1997 da en ravn landet på toppen av Staalehuset i to minutt. Blir sett flere ganger hver eneste måned. Som regel særdeles lydhør.

Stær:
Hekkefugl, men bestanden synes å ha blitt desimert kraftig. Hele 12 par hekket i 2004, seks par i 2007, kun tre par funnet i 2010 og fire par i 2011. To reir med tilsammen 10 unger i det lille huset ved Kystverket måtte bøte med livet da en bulldoser kjørte over huset i mai 2006. Sees vinterstid i hager i varierende antall og noe uregelmessig, men så å si årlig. Store flokker trekker over til Vibrandsøy og Karmøy for å overnatte i granplantninger om seinsommeren og høsten.

Gråspurv:
Vanlig og relativt tallrik hekkefugl, den lokale bestanden varierer noe, men avtar definitivt; rundt 13-17 par de siste tre åra, men kun sju funnet i 2007. Det ble funnet 13 hekkeplasser i 2004 og 26 i 1996. Samler seg i flokker på Vibrandsøy i sommerhalvåret og høsten. Kan være tallrik på fuglebrettet, maksimalt i én hage er 67 individer 16. september 2010. De katastrofalt mange kattene på Hasseløya gjør garantert bekymringsfulle innhogg i bestanden.

Pilfink:
Ett til to par hekket fra 2005 til i 2010, men ikke i 2011. Opptrer sparsomt på fuglebrettet, men er ikke uvanlig. Sjelden tosifret antall. Sees av og til på «Snøspurvmarka», noe som igrunnen er litt underlig. Blir av og til sett i småflokker på Svinholmen.

Bokfink:
Opptrer fåtallig, men regelmessig i hager vinterstid, som regel en til tre ind. Høres i flukt over øya året rundt.

Bjørkefink:
Ikke uvanlig i hager vinterstid, gjerne i flokker, trekker over øya i oktober (og mange raster på Svinholmen).

Tornirisk:
Ett par hekket i en årrekke på Flathaug, sees ytterst sjelden i hager, men to ind. i referansehagen sør i Hasselgata 10. mai 2010.

Bergirisk:
Er blitt mer fåtallig det siste tiåret, men sees likevel en rekke ganger, spesielt på «Snøspurvmarka», eller Svinholmen (bl.a. fem ind. der 13. oktober 2011 og ett ind. 28. oktober 2011).

Brunsisik:
Sjelden hagefugl, men vanlig i flukt over området april-september (oktober). Ett individ i referansehagen 9. september 2010, furasjerte på geiterams-plantene. Uvanlig vinterstid.

Gråsisik:
Litt uvanlig hagefugl, og ikke sett i referansehagen siden to ind. hadde tilhold der 29. januar 2011, men ofte ganske vanlig overflygende fra oktober og gjerne hele vinteren (invasjonspreget).

Stillits:
Ganske uvanlig å se i hager (seks funn i referansehagen), men sees jevnlig på Svinholmen og der det er tistler på nordvestre del av øya, mest slutten av september til mars/april.

Stillitsen holder seg mest der det er tistler; på Svinholmen, rundt Hansavåg og ved Westcon - men dukker engang iblant opp på fuglebrettet også. De fantastiske fargene fører tankene mot burfugler og ikke en fink som er hjemmehørende i norsk fauna. Og faktisk fanges det store mengder stillits rundt Middelhavet og selges som burfugler.

Grønnfink:
Vanlig hagefugl om vinteren, også i tosifret antall. Ingen hekkefunn, men påtreffes og høres året rundt.

Grønnsisik:
Det hender at den sjelden, vinterstid, kan opptre i tilknytning til foring av småfugler, blant annet sør i Hasselgata; ett ind. på fuglebrett 25. februar 2010. Og dessuten sett furasjerende på russellupiner samme sted flere dager i september 2009 - men sees og høres for det meste i flukt over øya.

Dompap:
Sees av og til i flukt over området (ofte til Varøy), spesielt i oktober/november – men dukker en sjelden gang også opp i hager vinterstid (men dette skjer knapt årlig og er som regel avhengig av mye bevegelser i dompap-bestandene).

Kjernebiter:
Har blitt sett et fåtall ganger i flukt over øya, eller når den har lettet fra Varøy og flydd lavt over Hasseløy og landet ved Byparken. Det var slik vi vinteren 2010/11 oppdaget at opptil 12 individer hadde tilhold mellom Byparken og Billedgalleriet.

Grankorsnebb:
I enkelte år kan den sees en kort stund i bartrær, men også løvtrær i hager, men dette er uvanlig; to ind. i et plommetre 9. november 2005. De aller fleste korsnebbflokkene flyr over, ofte i stor høyde.

Furukorsnebb:
Det eksisterer et knippe funn av småflokker som har mellomlandet på øya, men det hører til sjeldenhetene. Ett ind. i rognebærbusk på Svinholmen 15. oktober 2010.

Båndkorsnebb:
Minst ett ind. hørt i korsnebbflokk over Svinholmen 13. oktober 2011. Høres ut som en sprukken leketrompet.

Sivspurv:
Etter at Flathaug ble destruert har ikke sivspurven blitt sett nede på Hasseløy, bortsett fra ett ind. på Svinholmen 22. oktober 2010, men høres og sees jevnlig fly over, hovedsakelig i september.

Dvergspurv:
Ett individ i kanten av sivet på Flathaug 9. oktober 2003 (fløy omsider over til på Vibrandsøy). Arten er sjelden i Sør-Norge og hekker nærmest i Finnmark.

Snøspurv:
Sees hvert år enkeltvis eller i småflokker på «Snøspurvmarka» nord for sildeoljefabrikken. Også sett på Svinholmen: Ett ind. 22. oktober 2010, to ind. 13. oktober 2011 og ett ind. 25. mars 2012, og ved flere anledninger på Flathaug (R.I.P.). Oftest i oktober/november, og februar – april, men også midtvinters.

Lappspurv:
Ett ind. på "Snøspurvmarka" 26. oktober 2011.

Gulspurv:
Opptrer fåtallig og sporadisk i hager i vinterhalvåret og er spesielt glad i julenek. Det trekker litt gulspurv over øya, mest i oktober/november og mars, raster jevnlig på Svinholmen.

The End: Febermåleren er så het. Det synes som noen har blitt stormannsgalne og ofrer alt som ofres kan for å tjene mest mulig penger, på bekostning av grønne lunger som er økologisk velfungerende og forlokkende for fuglene, både som hekkplasser, til hvile, rast og matsøk. Hvordan kunne dette skje?

I en by finnes det områder som har en uerstattelig verdi som ikke kan måles i penger. Det er områder som gjør at både vi og fuglene trives. Disse områdene bytter Bakarøy mot leilighetkomplekser. Vi spår en stadig synkende verdi for fuglelivet. Det er forørkning det som skjer på denne øya. Ei ørken av betong - der intet fugleliv vil overleve.

Fuglene vet ikke hva penger er, men de vet hvor de bor. Hvilken rett har vi til å gjøre dem hjemløse?

I gresset ligger det rester av ei måke som trolig er tatt av vandrefalk eller hønsehauk.

 Takk til Hasseløyposten for prisverdig godt samarbeid og mannsterk bistand!

 

Vest for Sildasenteret: Steinvenderen har fått l i t t av en stein å bryne seg på.....

Ornitologiske observatører på Hasseløy i perioden 1992-2012: A. Austneberg, K. Bekkeli, B. Björnsson, D. Brynjelsen, V. Bunes, S. Folkedal, P. Gylseth, I. Hansen, E. Horn, P. C. Housken, B. O. Høyland, J. A. Ingebrigtsen, F. M. Jacobsen, S. Jacobsen, K. Kaasamoen, J. K. Ness, B. Kristiansen, J. Kristiansen, G. Mathiesen, K. E. Moe, Ø. Nilsen, K. S. Olsen, T.A. Olsen, J. Rosberg, K. Salomonsen, S. Skjold, B. Skjærvik, M. N. Storesund, Ø. Tandberg og E. Ween.

Det hadde vært meget spennende om man fikk bedre innblikk i fordums fugleliv på Hasseløy. Her sitter nok mange bakarøybuer på interessante observasjoner fra gamle dager - som kanskje kommer til å gå i glemmeboken for all tid. Tenk om det finnes både nedtegnelser og fotografier også! Vi har søkt opp og ned i bibliotekets og folkemuseets lokallitteratur, men lett forgjeves.

Litteraturhenvisninger i teksten (bortsett fra sidene til V.O.S.):

Svinholmen, Hasseløy. Års-sesongen 2011: http://www.facebook.com/note.php?note_id=263429113713307