torsdag 2. februar 2012

Avifaunaen på Vibrandsøy – årsrapport 2011.




INNLEDNING, BESKRIVELSE OG INTRODUKSJON TIL FUGLELIVET:

Det grønne skjærgårdsparadiset Vibrandsøy ligger i Haugesund kommune nord i Rogaland fylke, vestenfor Haugesund sentrum og østenfor nordspissen av Karmøy.

I dagligtale omtales Vibrandsøy som en samlebetegnelse på et arkipel av seks øyer: Vibrandsøy i sør, Trollholmen i vest, Varøy, Gardsøy og Sørhaugøy (med fyret) i nord. Åkerøy er etter utfylling blitt en del av selve Vibrandsøy (på nordsida). Det finnes også et mylder av småholmer og skjær, blant annet Svinholmen*, Ankerskjær og Flataskjær i Nordre Løvågen, Skataskjær vest for Åkerøy og den langflate holmen Tonjer, samt Tonjer-skjærene, nord for Sørhaugøy. Eneste mulige tilkomst er båtforbindelse via et prøveprosjekt med rutebåten som går til Røvær (gjør avtaler med skipperen for det er så som så med anløp: http://www.rutebok.no/nriiisstatictables/tables/ruter/t/11-893.htm) eller ved egen maskin (både hippievikingen Balder Skjærvik og Kjetil Salomonsen har svømt over Vibrandsøysundet, men det er ikke til å anbefale pga svært sterk strøm i sjøen). Det er broforbindelse til de større øyene, bortsett fra Sørhaugøy – som tilsynelatende er forbeholdt sportsdykkere og Karmsund Folkemuseum sine ansatte (men vi drar ut der så ofte vi har båten i byen, disponerer annen båt eller risikerer livet i full storm med en liten og lekk gummibåt beregnet for små barn på grunne badestrender). Forhåpentligvis vil det bli bevilget noen skarve kroner til en planke over det bittelille sundet innen et par tiår (hvis ikke de folkevalgte gambler vekk skattepengene våre på børsen atter en gang).

*For å unngå full forvirring understrekes det at det finnes to holmer som heter Svinholmen, en på Vibrandsøy og en på
Hasseløy, som er naboøya i øst.




Det er svært ønskelig og på høy tid med en enkel, funksjonell og billig broforbindelse fra Gardsøy til Sørhaugøy som dette futuristiske fotografiet så visjonært viser ved hjelp av Photoshop.


Hele øyriket strekker seg 1,9 km fra sørøst mot nordvest i Karmsundet.

Området består for en stor del av naturbeitemark for sauer, grashei, engmark, hagemark, lune viker, svaberg, sandstrender, kalkrike strandberg, strandenger, granplantninger samt endel løvtrær (skogen på Varøy stammer fra 1910), lyng og kratt. På Åkerøy er det et tjern. Omtrent midt på østre del av øygruppen, mellom Vibrandsøy og Varøy, har den langgrunne Nordre Løvågen stor tiltrekningskraft på vannfugler under furasjering og hvile, i trekktidene så vel som vinterstid og i hekketiden. Store tareskoger omkranser hele øygruppen og det er rikelige forekomster med skjellsand, muslinger og fisk. I tillegg skyller fiskeforedlingsbedriften i Hansavåg, på naboøya Hasseløy, ut store mengder næringsstoffer som tiltrekker seg mye fugl og fisk.




 Det er bare 80 meter på det smaleste mellom Varøy og Hasseløy, men de sterke strømningene i sjøen er ikke til å spøke med.


Vibrandsøy har på mange måter en ideell geografisk plassering. En grønn oase som er i en svært forlokkende kontrast til all betongen i de urbane og utbygde omgivelsene rundt. Lokaliteten ligger langs kysten og berøres sterkt av ekstremt mange fuglers tradisjonelle trekkruter langs kystlinja. Sjøfugler, vadere og ender passerer for det meste på vestsida, men også på østsida (avhengig av vindforholdene, vinddrift og korrigeringer deretter). Duer og spurvefugler følger gjerne kystlinja over land og flyr ofte direkte fra Kvalen i Kvalsvik og over til Sørhaugøy og videre over Vibrandsøygruppen og bortover Karmøy. Likevel er ikke øyene så langt ute at blant annet skogsfugler som for eksempel granmeis, løvmeis, spettmeis og nøtteskrike relativt regelmessig er på visitt. Det usedvanlig milde klimaet får mange arter som er ganske uvanlige i Norge vinterstid til å forsøke seg på overvintring (som jo kan slå begge veier). År med desember/januar-funn av følgende trekkfugler de siste ti (10) årene på Vibrandsøy: Krikkand (3), tårnfalk (9), vandrefalk (7), dvergfalk (2), tjeld (6), vipe (7), myrsnipe (2), rødstilk (7), storspove (8), rugde (3), enkeltbekkasin (5), storjo (2), sildemåke (4), dvergmåke (4), ringdue (7), sanglerke (5), låvesvale (1), heipiplerke (5), linerle (1), jernspurv (2), måltrost (4), rødvingetrost (10), ringtrost (1), munk (6), gransanger (3), stær (9), bokfink (10), tornirisk (1), bergirisk (3) og sivspurv (2).

Vibrandsøyriket er omgitt av naturfattigdom iform av industri og tett bebyggelse på nesten alle kanter. Sterkt industrialiserte steder er Storøy i vest, Killingøy i nordøst og Risøy i sørøst. Hasseløy i øst har de senere årene forandret form fra et idyllisk bosted med økologisk velfungerende grøntarealer/friområder til en jungel av betong der eksplosjonen av biltrafikk fortrenger enhver fuglelyd. Grøntområdene er erstattet med leilighetskomplekser som står i sterk kontrast til den hundre - to hundre år gamle trehusbebyggelsen. Det er særlig derfor Vibrandsøy fremstår som et ekstremt forlokkende friskt pust, både for fuglene og for menneskene. PS! Legg merke til navnefeilen på kartet (en kunnskapsløs person har kalt Sørhaugøy for Tonjer).

FELTTAKTIKK:

Vanligvis brukes det 2-3 timer, aller helst fra soloppgang. For å få bra uttelling må man lytte aktivt, stå mye i ro og speide – også rett opp. Viktigste stedet i området er utvilsomt Nordre Løvågen. Denne kan en også få god oversikt over fra naboøya, Hasseløy, ved bruk av teleskop. Dernest er Varøyskogen av høy verdi. For å se fuglene i tretoppene på østsida, bør en faktisk stå i Hansavåg på Hasseløy. En tradisjonell feltrute er å først få overblikk fra Hasseløy, sjekke om det er bra med fugl, og deretter ta båt over. Da blir Nordre Løvågen sjekket mer nøye og det blir tråkket en fast rute gjennom Varøy og over Gardsøy. Så blir det ut i fra aktiviteten og eventuelle trekktendenser vurdert om en skal prioritere en runde til sørspissen av øygruppen eller praktisere hardcore sjøfuglskåding på de mest hardføre, marine artene og taksering av direktetrekkende, arktiske og transatlantiske vadere fra trekktellingsbunkersen på Sørhaugøy (det blir litt meningsløst å bruke rutebåten da vi må bruke egen båt for å komme over Sjursundet). Det er også viktig å være klar over at det kan ligge mye småsnacks overalt rundt i sjøen langs land. Det er dessuten oppsiktsvekkende stor utskiftning av fugler/individer i området, så det kan svare seg å ta ruten dobbelt opp. Eller eventuelt ta en kveldsrunde (kan være bra med aktivitet før solnedgang!). Midt på dagen er det ofte temmelig tamt, men vær obs på trekkende rovfugler under gode væreforhold.



                                    En god gjeng med glødende entusiaster i grønne anorakker.

Registreringer av fuglelivet i 2011 har med andre ord for det meste blitt praktisert på tre hovedmåter; dagsturer (med egen båt), overnatting i telt i skogen på Varøy og/eller bruk av teleskop fra vestsiden av Hasseløy. Ved dårlig tid eller mindre gunstig vær (hvilket er synonymt med nordavind - og ikke nødvendigvis regn, som ofte kan være svært bra) er sistnevnte et ypperlig alternativ da en som nevnt får utmerket oversikt over vannfuglene i Nordre Løvågen og på østsida av Gardsøy, samt fuglene i trærne på Varøy. Ved lite vind/støy/mennesker hører en også fuglene godt og en observerer også fugler på vei til/fra og over Vibrandsøy. En rekke arter pendler itillegg mellom Hansavåg på Hasseløy og Vibrandsøy. Det trekker en varierende mengde med vadere og annet gjennom Vibrandsøysundet.

VÆRSTATISTIKK:



FUGLEÅRET 2011:

Det ble registrert tilsammen 156 forskjellige fuglearter dette året pluss mellomskarv og svartryggerle, den britiske underarten av linerle. Førstegangsfunn er vendehals (mai), svartrødstjert (november) og jordugle (oktober), samtlige kan karakteriseres som forventa, men slett ikke mindre gledelige av den grunn. Førstnevnte ble kun sett én dag, mens de to sistnevnte ble observert to dager på rad (det kan likevel dreie seg om to forskjellige jordugler). Fugleåret 2011 vil dog først og fremst gå i historiebøkene for den gode forekomsten av rovfugler som en følge av lemenår og dermed stor hekkesuksess på bl. a. Hardangervidda. Men vi kommer heller ikke til å glemme all den eventyrlig velsigna og gode, stabile vestavinden i høst - som førte mengder med sjøfugl inn mot Vibrandsøy (fra trekktellingsbunkersen i Kvalsvik rapportertes det tilogmed om ei havlire for første gang på flere decennier). Det er mange år siden vi har vært så skånt for den forbanna nordavinden. Verdt å nevne er også kuldeperioden i begynnelsen av året som gjorde at mange ferskvann frøs til is og Nordre Løvågen på Vibrandsøy ble redningen for mang en andefugl. Flere flotte dager med regn og gunstige vindforhold på sensommeren og tidlig på høsten gav plenty arktiske vadere. På samme tid og utover hele høsten har vi også blitt berørt av invasjonen til den russiske båndkorsnebben. Når det gjelder de to store, arktiske hvite måkene ble disse som vanlig registrert i området; med fire forskjellige polarmåker og tre forskjellige grønlandsmåker. Også gledelig gjensyn flere dager med den sibirske gulbrynsangeren som det var minst to eksemplarer av. Disse overvintrer egentlig helt sørøst i Asia, men noen ungfugler flyr hver høst fullstendig feil og de fleste havner nok midt ute i Nordsjøen. Arten regnes som en spesialitet for fugle-eldoradoet Utsira. Sist men ikke minst er det ekstremt hyggelig med drøssevis med observasjoner av kjernebiter, en varmekjær fargeklatt som ekspanderer fra Sørøstlandet, men bare er sett et par ganger før.

FUGLENE GJENNOM ALLE TIDER:

Tilsammen er det nå påvist 208 forskjellige fuglearter på Vibrandsøy. Nedenfor følger en oversikt over hvor mange arter som er blitt observert per år det siste tiåret (dette avhenger dog mye av dekningsgraden).

2002: 124 arter.
2003: 117 arter.
2004: 135 arter.
2005: 118 arter.
2006: 143 arter.
2007: 136 arter.
2008: 156 arter.
2009: 152 arter.
2010: 166 arter.
2011: 156 arter.

FUGLENE SOM ALDRI KOM:

Når det gjelder skuffelser dette året, tenker vi først og fremst på den fåtallige, men trofaste dvergmåkas fravær. Den har faktisk blitt sett omtrent årlig de siste atten åra (og ble loggført seks ganger i 2010). Skikkelig nedtur at gresshoppesangeren som sang her i både 2009 og 2010 ikke var å høre i 2011. Ventet også dette året forgjeves på sivsangeren som sang her hvert år fra 2004 til 2008. Kornkråka som omtrent er årlig og har blitt sett hvert år de siste fem åra, uteble også. Ellers er det trist at åkerriksa ikke kom tilbake nå som forholdene er lagt så fint til rette for henne (men vi får se, eller rettere sagt høre, til sommeren). Dvergspetten var også savnet ettersom den, overraskende nok, har vært årlig siden 2006. Dessuten kan det dårlige sidensvansåret nevnes, men det var tross alt enormt bra i 2010.
          
FUGLEÅRET OG FUGLEÅRENE SOM KOMMER:

Om vi skal våge oss på noen spådommer for 2012, så sikter vi ikke til dommedag, eller nødvendigvis såkalte bomber på fuglefronten, men aktuelle arter som kan tenkes å dukke opp, i den forstand at de mangler på den etterhvert anselig lange artslista til Vibrandsøy. Både svartstrupe, gulsanger og bøksanger må sies å være forventa fugler i årene som kommer (om feltinnsatsen er tilstrekkelig høy). Det er også sannsynlig at havsvale, og til en viss grad også stormsvale, vil bli lokket til lands for ringmerking om vi spiller lyd nattestid (slik det har blitt gjort på Karmøy og fremdeles gjøres på Utsira og Revtangen). En annen aktuell art er fjellerke som gjerne vil raste på Gardsøy under høsttrekket, om ikke kommende år, så kanskje iløpet av neste tiårsperiode. Eller kanskje en ung hauksanger på høsten og ei dvergsvane på vinteren. Det er videre ikke h e l t utenkelig med ender som knekkand, brilleand og stellerand, mens brilleærfuglen fra nordøst i Russland og Alaska nok må regnes som nærmest utenkelig (selv om den er sett i Nord-Norge fire ganger). Drømmearten er dog ikke en supersjelden yankie (selv om det hadde vært humor!), men rett og slett en toppmeis. De hekker nærmest i Haraldsvang og på Karmøy, men er skikkelige standfugler som ytterst sjelden streifer ut fra biotopen sin (som er eldre barskog). Sjansen for at den vil dukke opp er svært liten, men tanken på å oppdage en er ekstremt forlokkende (og meisen er en ordentlig sjarmbombe!). Likevel er det ikke dette som er drivkraften bak feltinnsatsen, men det hverdagslige møtet med de karakteristiske artene i nærmiljøet; for med tid, tålmodighet og studier av disse, så dukker det opp spennende og fascinerende iakttagelser og opplevelser av atferd, oppførsel, - og ikke minst naturens fantastiske og finurlige samspill. I denne meddelelsen vil en forsøke å vektlegge dette også, samt å bygge videre på tidligere erfaringer med fuglene på Vibrandsøy.
                                        
DEKNING:

Det endte med 158 dekningsdager i 2011 og tilsammen 396,5 timer med dekning (altså et gjennomsnitt på to og en halv time per dekningsdag). Undertegnede, jkr, og medobservatører bkr, bsh og kem står for de systematiske tellingene og datagrunnlaget som utgjør denne rapporten. Ytterligere interessante og utfyllende enkeltobservasjoner fra Rapportsystemet for Fugler er tatt med og disse er merket med initialer. Videre er det i tillegg gjerne opplyst i klamme om fuglehistorier av mer ryktemessig karakter, ala «Dattera til Albertsson har en nabo som mener å ha sett en fugl mellom mars og oktober som var gul som solen, garantert en ....», men frem til det foreligger nøyaktige nedtegnelser med dato og full beskrivelse og aller helst bildebelegg, kan ikke iakttagelser av denne art inkluderes i den offisielle statistikken. Husk at alle funn må sendes til Artsobservasjoner.no for vurdering av Lokal Rapport -og Sjeldenhetskomité (LRSK) / Norsk Faunakomité for Fugl (NFKF), eventuelt Norsk Sjeldenhetskomité for Fugl (NSKF).

PS! Vi har i samme åndedrag valgt å avvente mer dokumentasjon rundt observasjon av «ein svære flamingo på Vibrandsøy i sommar». Dette dreier seg isåfall mest sannsynlig om en rømt dyrehagefugl eller parkfugl, og er ikke en spontant forekommende art i vår fuglefauna. Likevel er det selvsagt av interesse og veldig fint å få tilsendt et bilde. Flamingoen er en karismatisk og bedårende skapning - og det finnes flere arter; som chileflamingo, dvergflamingo og rødflamingo.

SYSTEMATISK ARTSGJENNOMGANG:
Sangsvane (Cygnus cygnus). Forbitrekkende småflokker sees seinhøst/vinter/vår. Fem funn i 2011: Ett ind. 19/1, fire ind. 1/2, ett ind. 3/2, tre ind. 9/11 og fem ind. 10/11. Ingen rastende fugler i år.
Knoppsvane (Cygnus olor). Ett til to (tre-fire) ind. sees så å si daglig. Svømmer rundt Hasseløy og over til Vibrandsøy og visaversa. Også sett svømmende rundt Sørhaugøy ved flere tilfeller. Maks åtte ind. 3/11 og sju ind. 21/9 og 9/11. Ingen redebygging eller hekkeforsøk denne sommeren.


                                 Årets mest sjenerte knoppsvane.

Kanadagås: (Branta canadensis). Sju ind. 27/10 på trekk sørvest. Kun femte observasjonen for Vibrandsøy, men sett to ganger i 2010 (også rastende for første gang, på Gardsøy).
Ringgås (Branta bernicla). Ett funn av 14 ind. på trekk sør 14/9. Dette dreide seg om den lysbukede underarten hrota som hekker på Svalbard & Grønland og passerer norskekysten på vei til Danmark & De britiske øyer. Er for det meste årlig i området (den mørkbukede underarten bernicla fra Russland er også påtruffet en rekke ganger).
Grågås (Anser anser). Årets første var ett ind. 6/2. Neste funn er to ind. 6/3 og ble deretter sett ganske regelmessig fram til 6/11. Ett ind. lå på Gardsøy 14/4 (men det dreide seg ikke om ruging likevel). Årets siste er fem ind. 7/12 og ett ind. 8/12 (de fleste vinterfunn dreier seg om fugler fra Island). Registrert tilsammen 35 observasjonsdager og maks 349 ind. 4/8 og 178 ind. 30/3.
Kortnebbgås. (Anser brachyrhynchus). Ett ind. 10/10 og 6/11. Dette er funn nummer fem og seks for Vibrandsøy.
Tundragås (Anser albifrons). Ett ind. 2/12, men ikke med sikkerhet bestemt til den russiske eller den grønlandske underarten. Dette er det andre funnet av arten som først ble påvist i 2006. Det blåste endel fugler over til Norge vestfra i høst.
Gravand (Tadorna tadorna). Ett ind. 14/3, to ind. 26/8, ett ind. 11/10 og 7/11. Alle ble sett i flukt bortsett sistnevnte som hadde tilhold i Nordre Løvågen. Blir observert årlig noen få ganger, både forbitrekkende og rastende.
Stokkand (Anas platyrhynchos). Er fraværende de tre første ukene i juni (tilbake 23/6), men er ellers regelmessig og ofte daglig i området. Registrert 126 dager, maks 35 ind. 2/9, 19 ind. 31/8 og 15 ind. 22/1. I gjennomsnitt ble det sett fire stokkender per dag.
Brunnakke (Anas penelope). Overvintrer i Nordre Løvågen og sees for det meste daglig der fra primo oktober til medio april, med opptil 19 ind 3/3. Trekkobservasjoner og funn andre måneder; to ind. 2/7, ett ind. 13/8, sju ind. 31/8, ni ind. 2/9 & 17/9 og hele 47 ind. 22/9. Observert tilsammen 79 dager i 2011 og i gjennomsnitt sju fugler per dag.
Krikkand (Anas crecca). To ind. 24/3, fire ind. 30/3, sju ind. 25/8 og fem ind. 17/9. Et knippe funn hver høst og vår (og stundom vinterstid).
Toppand (Aythya fuligula). Femten funn fordelt på januar (1), februar (3), juli (1), september (1), oktober (5), november (2) og desember (2). Ett til tre ind., bortsett fra sju ind. 10/11 og fem ind. 10/10. De fire første og den siste obs. dreier seg om svømmende fugler, ellers forbiflyvende.
Bergand (Aythya marila). Ett ind. 10/11. Dette er det tredje funnet for Vibrandsøy.
Ærfugl (Somateria mollissima). Registrert samtlige 158 dekningsdager og er for en karakterart å regne året rundt på Vibrandsøy. Maks 121 ind. 28/10 og 114 ind. 12/12. Året sett under ett ble det i gjennomsnitt registrert 42 ærfugler per dag. Pull. fra 14/6.
Ærfuglmor med små dununger (pullus) i Nordre Løvågen i juni, opptil 24 registrert i år.
Svartand (Melanitta nigra). Utelukkende enkeltindivider registrert fem dager i januar og februar, men mer tallrik fra september til desember da den ble sett 18 dager. Maks 47 ind. 10/11 og 29 ind. 13/10. Småflokker og ikke bare enkeltindivider hadde tilhold i Nordre Løvågen i høst, maks seks ind. 4/10.
Sjøorre (Melanitta fusca). Observert femten dager, er mer fåtallig enn ovenstående, men opptrer på lik måte. Maks 11 ind. 26/10 og åtte ind. 13/10.
Havelle (Clangula hyemalis). Overvintrer i området og ble i 2011 sett regelmessig fra nyttår til 5/4 og fra 9/10 og ut året. En hunnfugl har vært meget sted-tro til Nordre Løvågen i oktober til desember og dessuten fått jevnlig besøk av artsfrender, itillegg til småflokker rundt hele øygruppa, samt trekkende individer. Maks 32 ind. 3/11, 19 ind. 26/10 og 16 ind. 29/12. Det ble gjennomsnittlig sett fem haveller per dag.
Kvinand (Bucephala clangula). Sees kun sporadisk andre steder enn Nordre Løvågen, men opptrer ellers på lignende måte som ovenstående og er fraværende fra og med mai til og med september. Er deretter så å si daglig gjennom vinteren i Nordre Løvågen. Maks 13 ind. 10/11, 12 ind. 7/12 og åtte ind. 20/2, 28/2 og 2/12. I gjennomsnitt ble det sett fire kvinender per dag.
Laksand (Mergus merganser). Ett ind. 1/2, 5/4, 6/10, to ind. 13/10, ett ind. 23/10, tre ind. 24/10 og ett ind. 10/11. Et ganske vanlig laksandår.
Siland (Mergus serrator). Fraværende 21/1, 2/2, 24/7 og 9-11/9, men ellers daglig. Maks 25 ind. 10/11, 17 ind. 15/10 og 16 ind. 13/10 og 9/11. I gjennomsnitt ble det sett fire silender per dag.
Smålom (Gavia stellata). Tilsammen 25 observasjonsdager fordelt på januar (1), februar (1), april (1), mai (1), september (7), oktober (9) og november (5). Maks 33 ind. 22/9, 14 ind. 26/10 og 13 ind. 10/11, ellers en til fire fugler. Furasjerende: 10/1, 9/10, 26/10 (to ind.) og 4/11.
Storlom (Gavia arctica). Enkeltindivider sett 13/10 & 26/10 (begge fura). Omt. årlig.
Islom (Gavia immer). Enkeltindivider sett 6/2, 26/10 og 3/11. Islom er en nordamerikansk hekkefugl som nesten hver vinter sees rundt Vibrandsøy.
Gulnebblom (Gavia adamsii). Denne gigantiske, høy-arktiske arten kom 10/11 majestetisk trekkende over Vibrandsøy og sørover Karmsundet (!) med sitt enorme og nærmest selvlysende nebb. Den fantastisk flotte russiske fuglen er sett to ganger tidligere (10/5-1995 og 31/10-2006).
Dvergdykker (Tachybaptus ruficollis). Fast overvintrer som i vinterhalvåret daglig sees i Nordre Løvågen, men som også opptrer i Matlaug og rundt hele Varøy. Vibrandsøy-fuglene svømmer/småflyr innimellom bort til Svinholmen på nordøstsida av Hasseløy (og har tilogmed blitt sett under «Bakarøybruå» dette år). Maks 11 ind. 19/1, 1/2, 2/2, 6/2 og 7/12. Det tar fort en times tid for å få fullgod oversikt over antall og vær klar over at de forflytter seg raskt og hyppig (samt at på avstand kan kvinand, horndykker og alkekonge være reelle forvekslingrisikoer). Dette året ble fuglene sett fra nyttåret frem til 28/4 og fra 21/9 og ut året. I snitt ble det sett sju dvergdykkere per dag. Eiendommelig «skli-lek-atferd» ikke iakttatt i år.
Gråstrupedykker (Podiceps grisegena). Ett ind. 2/9. Årlig fra 2007, ofte flere dager, men kun enkeltindivider.
Havhest (Fulmarus glacialis). Observert fire dager i år; ett ind. 22/9, fire ind. 4/10, ett ind. 7/10 og 10/10. Forbiflygende Sørhaugøy, bortsett fra siste dato som dreier seg om en fugl oppdaget på land i Hansavåg. Denne svømte over til og gikk i land på Varøy før den etterhvert tok fart på sjøen, lettet og fløy utover Sletta.


                               Årets siste havhest ikke bare sett på sjøen men også på land.

Havsule (Morus bassanus). Hele 34 observasjonsdager og bra forekomst med mange fugler nært inntil og over land, sågar skeinende over Nordre Løvågen og på østsiden av øygruppen. Følgende måneder er representert; februar (1), juli (1), august (2), september (7), oktober (16), november (6) og desember (1). Maks 387 ind. 4/10, 148 ind. 5/10, 90 ind. 22/9 og 86 ind. 6/10. I snitt ble det sett 31 havsuler per dag, men ti av funnene dreide seg om enkeltindivider. Ingen funn nede på sjøen, bortsett fra sju dager i oktober da sulene stupdykket rett utenfor Sørhaugøy. Ett ind. med rester av garn hengende rundt halsen 7/10.
Storskarv (Phalacrocorax carbo). Tilstede året rundt, trekker også over området. Tilsammen ble 2592 ind. loggført på trekk sørover i perioden 8/8 til 14/12. Maks 233 ind. 14/10, 207 ind. 31/8 og 177 ind. 26/10. Mellomskarv P. c. sinensis konstatert 5/5.
Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis). Registrert hver eneste dag i 2011 (har tidligere av og til vært fraværende enkelte dager i mai/juni) og arten har blitt mer tallrik de senere årene og opptrer dessuten mye hyppigere på land i Nordre Løvågen. Maks 23 ind. 11/2 og 4/10. I snitt ble det sett seks toppskarver per dag. 


Gråhegre (Ardea cinerea). Dessverre ingen hekking i år heller, men likefullt en karakterart på Vibrandsøy. Større eller mindre grupperinger av hvilende fugler påtreffes året rundt, fiskende fugler sees langs øygruppen hele tiden og de hese skrikene høres jevnlig når hegrene flyr omkring. Ingen enorme ansamlinger talt opp i 2011 og maksantallene er beskjedne 47 ind. 19/1 og 46 ind. 3/2. Gjennomsnittet av samtlige 158 observasjonsdager er akkurat 20 gråhegrer per dag. 


 Havørn (Haliaeetus albicilla). Loggført 30 dager, fordelt på januar (4), februar (6), mars (2), april (2), juni (1), august (2), september (4), oktober (5), november (2) og desember (2). Enkeltindivider, bortsett fra to ind. 18/1, 30/3, 4/10 og 24/12, og dessuten tre ind. 18/2, 14/10 og 7/12. Fuglene flyr over i aktiv flukt, kretser eller sitter i grantrærne (28/10 & 14/12) på Varøy (slik de begynte med i 2010). Ad. fanget stor fisk som den åt på Tonjer 4/10. Havørna hekker som kjent på diverse steder på Karmøy (pluss Sveio, Bømlo og Bokn) og det kunne vært interessant å funnet ut hvor ofte karmøybuen besøker oss eller om det også er besøk fra f.eks den rike bestanden i Nordland. To ind. hang karusell i hverandre 7/12.


Myrhauk (Circus cyaneus). Ett ind. 17/9, tre ind. 14/10, ett ind. 27/10, 3/11 og 4/11. Kun sett én gang før (6/10-2009).
Musvåk (Buteo buteo). Ett ind. 20/9 og sju ind. 14/10. Kun sett én gang før (8/11-2003).
Fjellvåk (Buteo lagopus). Ett ind. 13/10, fire ind. 14/10, ett ind. 3/11 og 4/11. Samtlige trakk over området bortsett fra sistnevnte som stillet på Gardsøy. Sett fem ganger før (fordelt på fire år).
Spurvehauk (Accipiter nisus). Rovfuglen som oftest ble sett på Vibrandsøy med hele 51 observasjonsdager, omtrent hver tredje dag, men ingen funn mellom 24/3 og 3/8 dette året. Over halvparten av observasjonene utgjøres av enkeltindivider. Maks sju ind. 27/9, seks ind. 2/11 og fire ind. 8/9.
Hønsehauk (Accipiter gentilis). Tilsammen 14 observasjoner av enkeltindivider i januar/februar og fra 21/9 – 21/12. Mer tilbøyelig til å sitte veldig lenge i grantrær på Varøy enn sin mindre slektning. Slo skjære 7/11.
Tårnfalk (Falco tinnunculus). Tilsammen 21 observasjonsdager, enkeltindivider bortsett fra i september da fire fugler ble sett 11/9, tre fugler 17/9 og 22/9, og to fugler fem dager. Kun ett vårfunn: 14/4. Første funn på høsten: 13/8. Vinterfunn: Ett ind. 26/1, 2/2 og 2/11.
Dvergfalk (Falco columbaris). Ett ind. 11/9, 27/9 og 29/10. Årlig gjest noen få dager.
Vandrefalk (Falco peregrinus). Tilsammen 31 observasjonsdager, enkeltindivider bortsett fra to ind. 26/9, 4/10 og 14/10. Årets første er tre vårfunn fra 3/3 til 30/3. Sett regelmessig fra 13/8 til 8/12. Fuglene sitter som vanlig ofte i trær rundt Nordre Løvågen eller på steinmurer på Gardsøy. Også sett på Nylandshuset. Særlig glad i å jakte på ringduer.
Jaktfalk (Falco rusticolus). En ungfugl 1/12. Artig å få den sjeldne muligheten til å sammenlikne med en vandrefalk som var tilstede samtidig. Dette var det niende funnet av jaktfalk (fordelt på sju år).
Sothøne (Fulica atra). Ett ind. 1/2 og 21/3. Sett i 1990, 1995/96 og 2010.
Tjeld (Haematopus ostralegus). Funn jan/feb; ett ind. 8/2. Vårens første dukket opp 6/3 og var deretter daglig frem til 8/9, sett tre dager til i september, fem dager i oktober og årets siste; ett ind. 30/11 og to ind. 29/12. Høyeste antall notert er 44 ind. 8/8, 39 ind. 15/8 og 28 ind. 14/4. To par hekket i 2012. Absurd lyd 6/10.
Sandlo (Charadrius hiatucula). Vårfunn; ett ind. 21/3 og 28/4. Registrert 20 dager fra 8/8 til 5/10, de fleste trakk direkte forbi, men et mindre antall rastet jevnlig for kortere perioder. Maks 67 ind. 26/8, 42 ind. 25/8 og 27 ind. 10/9. Høsttrekkets totalantall loggført i år blir 270 individer.
Tundralo (Pluvialis squatarola). Ett ind. 25/8, seks ind. 31/8, ett ind. 2/9 (rastende på Åkerøy), ett ind 9/9, fem ind. 22/9 og ett ind. 4/10 (rastende på Gardsøy). Årlig høy-arktisk trekkgjest i lite antall.
Heilo (Pluvialis apricaria). Kun to vårfunn; åtte ind. 28/4 og ett ind. så seint som 27/5. Fra høsten registrert 18 dager mellom 4/8 og 14/10. Sjelden rastende, to ind. 17/9. Maks 166 ind. 31/8 og 137 ind. 26/8. Høsten summert gir totalt 651 individer.
Vipe (Vanellus vanellus). Katastrofalt fattige 20 funn fra 4/2 til 9/11. Akkurat halvparten av disse dreier seg om rastende viper. Dager med tosifret antall: 17 ind. 5/4, 16 ind. 14/10 og 9/11. Vipa er valgt til årets fugl 2012 på grunn av bekymringsfull utvikling med det moderne jordbruket som hovedårsak.
Polarsnipe (Calidris canutus). Fem funn, kun av direkte trekkende fugler i år; fem ind. 8/8, seks ind. 13/8, to ind. 22/8, ni ind. 25/8 og to ind. 8/9, hvilket følgelig utgjør 24 ind. tilsammen.
Sandløper (Calidris alba). Ett ind. 22/9. Dette er det niende funnet på fem år av tilsammen tolv individer.
Fjæreplytt (Calidris maritima). Overvintrer i området og ble sett 28 dager, fra nyåret til 21/3 og fra 31/8 og ut året. Maks 36 ind. 10/11, 28 ind. 23/10, 16 ind. 4/10, 13/10 og 2/11.
Steinvender (Arenaria interpres). Vanligst høst og vinterstid, men ett eller to ind. sees av og til sommerstid; ett ind. på (holmen) Tonjer 17/6. Tilsammen 45 observasjonsdager. Maks 12 ind. 3/11, 11 ind. 10/1 og 10 ind. 22/9.
Småvadere i Nordre Løvågen (sandloer og myrsniper).
Myrsnipe (Calidris alpina). Sees tradisjonelt en eller to ganger om våren, sjelden om vinteren og tallrikt om høsten. Ingen vinter eller vårfunn dette året og ble registrert 25 dager fra 24/7 til 4/10. De fleste trekker direkte forbi, men noen få raster jevnlig opptil noen timer. Høyeste antall: 75 ind. 26/8 og 57 ind. 22/9. Totalt ble det loggført 469 ind. denne høsten. Rundt hundre ubestemte småvadere dreier seg trolig/ofte om denne art, men er ikke inkludert i antallet og passerte gjerne på en viss avstand.
Tundrasnipe (Calidris ferruginea). Ett ind. 11/9. Dette er det fjerde funnet av tilsammen åtte tundrasniper fordelt på tre år.
Dvergsnipe (Calidris minuta). Ett ind. 25/8, 11 ind. 26/8, fire ind. 2/9, to ind. 10/9 og 12/9.
Skogsnipe (Tringa ochropus). To ind. 4/8 og ett ind. 31/8. Årlig én eller noen få dager i juli/august.
Grønnstilk (Tringa glareola). Ett ind. 8/8. Det sjette funnet for Vibrandsøy (sett både vår og to ganger høst 2010!).
Strandsnipe (Actitis hypoleucos). For det meste daglig fra 28/4, gjennom hele sommeren og helt til 7/10. Dager med tosifret antall: 14 ind. 31/8, 13 ind. 8/9 og 11 ind. 22/8.
Rødstilk (Tringa Totanus). Totalt 22 observasjonsdager inkl. ett vinterfunn av ett ind. 25/1, ellers sett fra 14/4 til 21/9. Maks 17 ind. 31/8, 7 ind. 25/8 og 6 ind. 2/9. Ett til tre ind. sett regelmessig i hekketiden, kopulering 5/5, også fluktspill senere.
Gluttsnipe (Tringa nebularia). Ett vårfunn av ett ind. 11/5. Ellers sett seks dager fra 4/8 til 31/8. Maks fem ind. 22/8 (hvorav to rastende), ellers ett eller to ind.
Sotsnipe (Tringa erythropus). Ett ind. 22/8. En så å si årlig gjest, både rastende og trekkende forbi, men utelukkende enkeltindivider og aldri mange funn.
Brusfugl (Philomachus pugnax). Registrert sju dager fra 8/8 til 17/9. Maks 14 ind. 15/8 og 12 ind. 13/8. Trekker vanligvis direkte forbi, åtte ind rastende 15/8. Høsten summert gir 41 individer.
Lappspove (Limosa lapponica). Ett ind. 8/8 & 25/8 og to ind. 10/9. For det meste årlig, men i varierende antall.
Storspove (Numenius arquata). Tilsammen 26 observasjonsdager spredt over hele året. Ett par jevnlig sett i hekketiden, men usikker hekkestatus dette år. Vinterfunn: Ett ind. 1/2 og 29/12. Tosifret antall: 31 ind. 24/3 og 11 ind. 13/8.
Småspove (Numenius phaeopus). Kun ett funn av ett rastende ind. 28/4 og ingen funn om høsten, hvilket er den dårligste forekomsten noensinne.
Rugde (Scolopax rusticola). Ett ind. 1/3. Ikke helt årlig, men ikke langt unna.
Enkeltbekkasin (Gallinago gallinago). Loggført 12 dager. Ett vinterfunn: 17/2. Ett vårfunn: 30/3. Resten høstfunn fra 13/8 til 25/11. Mer enn ett individ: Tre ind. 25/8 og to ind. 15/8. Under halvparten så mange funn som i fjor. Den negative tendensen fortsetter fra år til år. Enkeltbekkasinen sliter.
Storjo (Stercorarius skua). Ett ind. 31/8, fire ind. 22/9 (en over Gardsøy), ett ind. 5/10 og 29/12. Første gang observert i 2005, men sett hvert år siden, bortsett fra i 2007.
Tjuvjo (Stercorarius parasiticus). Ett ind. 8/8 og 22/9. Så å si årlig siden 1993.
Hettemåke (Chroicocephalus ridibundus). Daglig bortsett fra fire dager i januar/februar. Som regel ikke tosifret antall verken vinterstid eller i hekketiden. Maks 126 ind. 30/3, 47 ind. 23/3, 38 ind. 3/11, 33 ind. 14/10 og 21/3.
Fiskemåke (Larus canus). Daglig gjennom hele året. Maksantall; vinter: 122 ind. 21/1, vår: 243 ind. 30/3, høst: 134 ind. 11/10 og 129 ind. 4/8. I snitt 37 fiskemåker per dag i mai og juni. Dessverre ingen mistanker om hekking i år.
Gråmåke (Larus argentatus). Daglig gjennom hele året, tallrik i vinterhalvåret og vanlig, men ikke så tallrik ellers. I snitt 35 gråmåker per dag i mai og juni. Et hekkefunn, i 1996. Høyeste antall er 436 ind. 21/1 (hele 41 dager med over 100 ind., seks av disse over 200).
Sildemåke (Larus fuscus). Årets første dukker opp 14/3 og er deretter daglig frem til 28/10 (en ungfugl hver dag fra 14/10). Vinterfunn: 8/12 (1 K). De største antallene dette år er 76 ind. 31/8, 62 ind. 8/9 og 47 ind. 8/8. I snitt 17 sildemåker ble sett i mai og juni, men ingen mistanker om hekking i år.


 Svartbak (Larus marinus). Daglig og vanlig året rundt. Ett par hekket i Nordre Løvågen (samme skjæret som et sildemåke-par hekket i 2010), og én unge vokste opp (fotogr 23/6, flyvedyktig fra 19/7, senere hadde den for vane å sitte på toppen av Staalehuset på Hasseløy). I snitt 25 svartbaker per dag i mai og juni. Høyeste antall er 144 ind. 26/9, 124 ind. 7/10 og 104 ind. 1/2.


Krykkje (Rissa tridactyla). Atter et gledelig godt år for denne «Vibrandsøy-vennen» som er rødlista i kategori «sterkt truet». Loggen viser 25 observasjonsdager, fordelt på januar (1), februar (1), mars (1), mai (1), august (1), september (1), oktober (7), november (5) og desember (7). Enkeltindivider bortsett siste halvår, med maks 13 ind. 14/12, seks ind. 25/11, fire ind. 23/10, 29/10 og 29/12 (åtte dager to eller tre ind.). Krykkjene tiltrekkes av sildefabrikken i Hansavåg på naboøya Hasseløy og raster på Vibrandsøy. Egentlig skal disse fuglene overvintre pelagisk langt til havs, men opptrer årlig hos oss.



Grønlandsmåke (Larus glaucoides). Tilsammen tre forskjellige individer i år. En 2K oppdaget 20/1 og ble sammen med en annen 2K sett jevnlig frem til 5/4. Disse ble kun sett samtidig 11/2 og 1/4. Fra 29/11 til 6/12 holdt det daglig seg ei voksen grønlandsmåke i området som fant næring i Hansavåg på Hasseløy (sildefabrikken) og hvilte i Nordre Løvågen på Vibrandsøy (enkelte ganger både på Gardsøy og Varøy også).




Polarmåke (Larus hyperborelus). Tilsammen fire forskjellige individer i år. Årets første er en 2K 1/2 (jkn) og deretter ble en 4K observert på Varøy 9/2. Høstens første var en 1K 23/10 på den lille holmen Tonjer. Dessuten en ny 1K som daglig pendlet mellom Søndre Løvågen og Hansavåg (Hasseløy) fra 24/11 til 1/12.
Splitterne (Sterna sandvicensis). Ett ind. 21/8. Dette er det femte året splitterne er sett på Vibrandsøy og funn nummer sju av tilsammen ni individer.
Makrellterne (Sterna hirundo). Årets første ankom 29/4 og årets siste ble sett 26/9. Maks 28 ind. 26/8, 18 ind. 6/7 og 17 ind. 4/8. I snitt ble det sett åtte makrellterner per dag. Den vanligste ternearten i Nordre Løvågen og på østsida.
Rødnebbterne (Sterna paradisaea). Årets første ankom 5/5 og årets siste observasjoner er en rekke oktoberfunn; 4/10 (to ad), 11/10 (1K), 14/10 (1K) og 24/10 (1K). Maks 36 ind. 27/5, 33 ind. 16/6 og 28 ind. 11/5. I snitt ble det sett seks rødnebbterner per dag. Opptrer oftest i kortere perioder i Nordre Løvågen, men blir gjerne sett daglig der for det. Vanligst på vestsida og i nord.
Lunde (Fratercula arctica). Ett ind. 11/10. Dette er det fjerde året lundefugl er sett på Vibrandsøy og utgjør det femte funnet.
Teist (Cepphus grylle). Registrert 24 dager spredt utover året, men fraværende i perioden fra 24/3 til 6/7. Maks fire ind. 13/10 og tre ind. 22/9 & 26/10.
Lomvi (Uria aalge). Registrert 11 dager, fordelt på februar (2), september (3), oktober (4) og desember (2). Enkeltindivider, bortsett fra to ind. 14/12. Lomvien 17/2 ble angrepet av voksen svartbak som tok tak i den med nebbet og ristet den. Alkefuglen unnslapp og dykket, men ble angrept på ny da den kom opp igjen. Til slutt gikk lomvien til angrep på den store måka og stakk den med nebbet. Da gav svartbaken opp og fløy vekk. Aldri sett noe lignende før.
Alke (Alca torda). Registrert 13 dager, fordelt på januar (1), februar (2), september (1), oktober (6), november (3) og desember (1). Maks 17 ind. 26/10, 14 ind. 24/10 og fem ind. 4/10.
Alkekonge (Alle alle). Ett ind. 20/1, ellers sett 29 dager fra 4/10 til 30/12. Maks 176 ind. 26/10, 133 ind. 3/11, 62 ind. 28/10 og 43 ind. 27/10. Et bra år for arten, også jevnlig å se sammen med dvergdykkerne i Nordre Løvågen!
Bydue (Columba livia var. domestica). De gamle sjøhusene på Vibrandsøy pusses nå opp og dermed forsvinner til alt hell disse tidligere hekkende og tragiske skapningene som er halvtamme, forvilla etterkommere av klippeduer (Columba livia) som ble fanget, temmet og avlet frem til endeløse varianter. Den grenseløse plagen som «drittduene» representerer, bokstavelig talt, er altså en konsekvens av menneskenes idiotskap. Avføringen etser inn i i både treverk og metall og den ukontrollerte mengden med duer fører til utbrudd av en rekke smittsomme sykdommer. I tillegg hekker duene året rundt og terroriserer hager der småfuglene mates - ved at disse skremmes vekk og de grådige duene spiser til de knapt klarer å lette. Tilsammen ble bydue registrert 51 dager i samtlige måneder, men tendensen er at det oftest kun blir sett overflygende fugler – men dessverre sees den ennå sittende på takene av bygningene på hovedøya eller til og med furasjerende i fjæresteinene, spesielt på Varøy. Største flokker er; 44 ind. 17/11, 37 ind. 14/10, 18 ind. 2/9 og 16 ind. 26/8. Når de «fykandes rottene» invaderer hagene på Hasseløy, skremmes de av og til opp av en rovfugl og danner tette flokker som gir vandrefalken/hønsehauken en tilnærmet umulig oppgave – det er disse flokkene som sveiper over Vibrandsøy for å riste av seg sin sultne fiende..
Ringdue (Columba palumbus). Ingen direkte vinterfunn og årets første notert 20/2 er vel så gjerne en trekkfugl, så vel som at årets siste 24/11 kan være en sein trekkfugl. Sett daglig i tidsintervallet ovenfor, minus ultimo oktober og november da den var mer uregelmessig. Maks 62 ind. 21/9, 60 ind. 26/9 og 57 ind. 27/9, og kun tosifret antall fra medio august til medio oktober. Fluktspill og tilhold i Varøyskogen, men trolig ikke hekking i år.
Tyrkerdue (Streptopelia decaocto). Loggført 37 dager spredt over samtlige måneder. Maks fire ind. 11/10 og tre ind. 10/2, 16/7, 16/9 og 21/12. Tyrkerdua mellomlander som regel kun for kortere perioder på vei til/fra Karmøy/Hasseløy/fastlandet, eller flyr direkte over i den faste ruta som sannsynligvis er mye mer regelmessig enn det som kommer frem her.
Gjøk (Cuculus canorus). Ett ind. 11/5, 17/6 og 27/8. Gjøken er for det meste årlig en eller noen få dager per år.
(Ubestemt ugle. Det er blitt rapport «noe som så ut som en liten ugle»,17/9. Isåfall kan det muligens dreie seg om ei perleugle, som har vært invasjonsartet på Vestlandet i høst. Vi avventer fotodokumentarisk belegg som skal foreligge).
Jordugle (Asio flammeus). Ett ind. 27/10 og 28/10. Første dagen lettet den fra Gardsøy, flakset endel rundt og fløy over til Storøy på Karmøy. Andre dagen ble den sett i flukt over Gardsøy, fløy til Hasseløy, tok noen runder der med kråker på slep og satte kursen sørøstover Haugesund sentrum. Jordugle har aldri før blitt registrert på Vibrandsøy, men det har blitt rapportert om jordugler på mange øyer i distriktet i høst, blant annet på Bømlo, Røvær, Utsira, Karmøy, Bokn og Kvitsøy.
Tårnseiler (Apus apus). Ikke registrert før 27/5 dette året (ettersom vi lå ei ukes tid i telt et annet sted for å skåde), men til gjengjeld hele seks funn i september, der de siste er; to ind. 17/9 & 28/9 og ett ind. 29/9. Opptrer omtrent daglig frem til ultimo august. Maks 47 ind. 15/8, 33 ind. 4/8 og 23 ind. 19/7.
Gråspett (Picus canus). Eneste funn i år er ett ind. 22/10 som hadde tilhold i Varøyskogen. Den tradisjonelt vanligste spetten på Vibrandsøy og sees årlig, fremfor alt i okt/nov.
Flaggspett (Dendrocopos major). Ad hunnfugl 17/8, tre ind. 17/9 og ett ind. 9/11. Samtlige hadde som vanlig tilhold i Varøyskogen. Fraværende enkelte år.
Vendehals (Jynx torquilla). Grytidlig den 27/5 begynte hjertet å slå som om vi hadde møtt Keira Christina Knightley i buskene ved det store hvite huset på hovedøya. Tidenes første funn av den underlige og uendelig vakre hakkespetten vendehals var et faktum. Arten er fåtallig, i sterk tilbakegang, om enn ikke direkte sjelden. Likevel er det ikke ofte man er forberedt på å møte den og den lille forbauselsen er alltid frydefull. Den meget særpregete fuglen forsvant like fort som den kom etter en halvtimes tid.
Sanglerke (Alauda arvensis). Ingen direkte vinterfunn dette året og vårens første trekkende sanglerker ble sett 16/2, mens den siste trakk sørover 24/11. Vårens siste sett 28/4, ett sommerfunn 17/6 og høstens første sett 8/9. Maks 16 ind. 26/10, 13 ind. 27/9, 11 ind. 14/10 og 10 ind. 13/10.
Sandsvale (Riparia riparia). Ankomsttid: 11/5 og avreise-tid: 25/8. Maks fem ind. 16/6 og 25/8, og fire ind. 1/7 (ellers ett eller to ind.). Tilsammen kun ni observasjondager. Det hadde vært interessant å lage rekkehus for sandsvalene av lecablokker med sand. Kolonien på Hasseløy ble som kjent destruert da teatersjefen, hennes høyrepolitiker og de rike vennene deres fikk luksusleiligheter reist oppå grava av den grønne perla Flathaug (som nå kalles Skagen Brygge). Da sandsvalene hadde et hjem på Hasseløy fant de næringen sin på Vibrandsøy.
Låvesvale (Hirundo rustica). Årets første svale ble sett 5/4, hvilket er tre dager tidligere enn rekorden fra 2009. Den siste etternøleren fløy sørover så seint som 4/11. Maks 172 ind. 15/8, 146 ind. 13/8 og 74 ind. 4/8. Ingen mistanker om hekking i år.
Taksvale (Delichon urbicum). Ankomsttid: 29/4 og avreise-tid: 26/9. Tilsammen sett 13 dager. Maks fem ind. 13/8 og fire ind. 30/7.
Skjærpiplerke (Anthus petrosus). Sett hver dag, bortsett fra 29/12. Flere dager med kun enslige fugler vinterstid, men opptil sju fugler også (20/1). Maks 31 ind. 5/10, 24 ind. 4/10, 21 ind. 7/10 og hele 19 ind. 8/9. Kun ett par hekket med sikkerhet i 2011.
Heipiplerke (Anthus pratensis). Ingen vinterfunn, bortsett fra ett ind. 2/12 og 7/12. Dermed blir vårens to første heipiplerker 5/4 også årets første. Maks 430 ind. 27/9, 140 ind. 29/9 og 106 ind. 17/9. Fire eller fem par hekket i 2011.
Trepiplerke (Anthus trivialis). To vårfunn av enkeltind. 5/5 og 11/5, og et sommerfunn 6/7 (ett ind.). Ellers 11 høstfunn fra 8/8 (to ind.) til 17/9 (ett ind.). Maks 24 ind. 16/8 og ni ind. 13/8 & 17/8. Også verdt å nevne hele fem ind. 16/9, som er litt seint på året for arten.
Linerle (Motacilla alba). Registrert fra 5/4 til 26/10, sporadisk etter første uka i oktober, ellers daglig. Maks 31 ind. 8/9, 30 ind. 22/8 og 24 ind. 26/8. Ingen mistanker om hekking i år. Svartryggerle (Motacilla alba yarrellii). Ett ind. 21/2, 21/3, 26/9 og 27/10. Denne mørke, britiske underarten ble først registrert på Vibrandsøy i 1994, men er sett fem av de ti siste årene.
Gulerle (Motacilla flava). Ett ind. 2/9 og 11/9. Sees nesten hvert år (hele sju dager i 2010).
Vintererle (Motacilla cinerea). Ett vårfunn 14/4. På høsten sett 15 dager fra 6/9 til 1/11. Maks tre ind. 3/10. Et dårlig år for arten (i 2010 ble den eksempelvis sett 29 dager og opptil åtte ind.)
Sidensvans (Bobycilla garrulus). Den massive invasjonen fra Russland høsten 2010 resulterte likevel i bare tre funn første del av det nye året; seks ind. 10/1, 16 ind. 19/1 og fem ind. 26/1. Høsten 2011 var som ventet ganske laber på sidensvansfronten, med kun seks observasjoner fra 9/10 (seks ind.) til 7/11 (14 ind.). Maks 29 ind. 24/10.
Jernspurv (Prunella modularis). Kun ett vårfunn av ett ind. 29/4. Ingen mistanker om hekking i 2011. Høsten innledes med ett ind. 15/8 og gir tilsammen 15 observasjonsdager frem til 7/11 (ett ind.). Maks sju ind. 2/9, seks ind. 26/8 og fem ind. 25/8.
Rødstrupe (Erithacus rubecula). Hekket første gang i 2010 og så i år også, dermed er rødstrupen tilstedeværende året rundt. Likevel ble den ikke registrert et par dager med storm på seinhøsten, men det får uværet ta skylden for. Høyeste antall registrert er 18 ind. 5/10, 17 ind. 13/10 og 14 ind. 11/10.
Svartrødstjert (Phoenicurus ochruros). Ett hunnfarget individ hadde tilhold ved fyrhagen på Sørhaugøy 9-10/11. Dette er det første funnet for Vibrandsøy. Det ble også sett en hunnfarget svartrødstjert på Svinholmen & «Stillitsmarka» på Hasseløy 22/11 (samt hunnfarget og ad hann i Gardsvika første uka i november).
Steinskvett (Oenanthe oenanthe). Årets første ble notert 14/4 og årets to siste sett 9/11. I mellomtiden var arten daglig selv om det ofte bare var ett individ utover oktober. Maks 21 ind. 6/7 og 19 ind. 5/5. Steinskvetten hekker fast på Vibrandsøy med tre-fire par.
Busksvett (Saxicola rubetra). Ett ind. 11/5, 27/5, 4/8 og 13/8. Årlig med få funn.
Måltrost (Turdus philomelos). Kun ett vårfunn av ett ind. 30/3. Høstens første er ett ind. 7/9, deretter omtrent daglig frem til medio oktober. Det ble regelmessig loggført ett ind. fra 26/10 til 25/11 (men på Svinholmen på Hasseløy ble ett ind. sett helt til 14/12, kan det være samme?). Høyeste noterte antall er 1693 ind. 3/10.
Rødvingetrost (Turdus iliacus). Ni vinterfunn av ett til tre ind. spredt fra jan/februar og desember. Kun to aprilfunn og ett isolert juni; 30/6 (enkeltind.). Fra høsten ble rødvingetrost sett først 26/8 og 27/8 og daglig fra 5/9 til 10/11. Maks 3244 ind. 3/10.
Gråtrost (Turdus pilaris). Daglig, bortsett fra enkelte dager midtvinters da den som regel var fåtallig og i ensifret antall, høyeste antall på denne tiden av året er 22 ind. 7/12 og 18 ind. 26/1. Ingen mistanker om hekking, men tilstede i hekkesesongen og dette dreier seg om næringssøkende fugler som hekker på fastlandet. Maks i trekktiden på høsten er 1027 ind. 4/11, 460 ind. 27/9 og 443 ind. 3/11.
PS! Ingen observasjon av duetrost på Vibrandsøy i 2011, men derimot ble den sett på Svinholmen på naboøya i øst, Hasseløy, 11/10. Se: http://www.facebook.com/note.php?note_id=263429113713307 )
Svarttrost (Turdus merula). Observert hver dag året rundt. To par hekket i 2011. Høyeste antall overvintrende, jan/feb: ni ind. 22/1, des: sju ind. 7/12. Maks i trekktiden på høsten er 42 ind. 4/10, 39 ind. 5/10 & 10/10 og 27 ind. 14/10.
Ringtrost (Turdus torquatus). Ett ind. 27/9 og 10/10. Ikke helt årviss, ikke sett 2010.
Munk (Sylvia atricapilla). Registrert relativt regelmessig fra 21/3 til 9/11, da særlig to syngende hanner i hekketiden, på hovedøya og Varøy (juv sett 19/7) og i månedskiftet september/oktober. Maks tre ind. 13/10, ellers ett eller to ind.
Møller (Sylvia curruca). Kun ett funn av ett ind. 27/9. Er årlig (og en hannfugl sang til og med i ukevis i både 2004 og 2008).
Tornsanger (Sylvia communis). Årets første kom fra Afrika 28/4 og årets siste ble sett 25/8. Ett par hekket i 2011. Maks seks ind. 14/7.
Løvsanger (Phylloscopus trochilus). Vårens første hørt 29/4 og registrert daglig frem til 11/9. Etter dette kun en etternøler 6/10 (kom flygende fra Svinholmen på Hasseløy). Trolig flere par som hekket i 2011. Maks 24 ind. 4/8 og 15 ind. 24/7.
Gransanger (Phylloscopus collybita). Årets første ikke loggført før 28/4. Kun sporadisk synging i hekketiden. Sett jevnlig , men ikke helt daglig bortsett fra perioder på høsten. Maks ni ind. 20/9 og seks ind. 3/10. Årets siste sett 13/10.
Gulbrynsanger (Phylloscopus inornatus). To ind. 3/10 og ett ind. 6/10. Tidligere funn er: Ett ind. 6-7/10-2007 og 2/10-2008. Blir først oppdaget på lokkelyden.
Fuglekonge (Regulus regulus). Regelmessig på høsten og sporadisk ellers (også om sommeren enkelte år). To ind. 25/1 og fem ind. 20/2, ellers fraværende frem til 9/9 og så å si daglig til 10/11, deretter to ind. 2/12. Maks 34 ind. 13/10 og 16 ind. 3/10.
Gjerdesmett (Troglodytes troglodytes). Fraværende etter 14/4 og frem til 9/9, ellers stort sett daglig. Maks 10 ind. 13/10, sju ind. 14/10 og seks ind. 5/10 & 3/11. Om vinteren og i trekktidene flyr gjerdesmettene jevnlig fram og tilbake over Vibrandsøysundet, like over vannflaten (i motsetning til andre spurvefugler).
Gråfluesnapper (Muscicapa striata). Ett ind. 27/5 og 22/8. Følgende funn finnes fra før: Ett ind. 29/5 + 25/8-2009 og to ind. 31/5-2010. Kanskje oversett tidligere?
Svarthvit fluesnapper (Ficedula hypoleuca). Ett ind. 15/8. Kun det 8. funnet siden 1993, og det sjette året den blir sett.
Kjøttmeis (Parus major). Daglig året rundt, opptil 10 ind. midtvinters (20/2 & 28/2). Høyeste antall notert i år er 20 ind. 8/11. Ingen hekking i år.
Blåmeis (Cyanistes caeruleus). Daglig året rundt, opptil 14 ind. midtvinters (28/2), men flere dager med enslige individer tidlig på sommeren. Ingen mistanke om hekking. Høyeste antall er 67 ind. 29/9 og 44 ind. 13/10.
Svartmeis (Periparus ater). Ett til tre ind. sett fire dager fra 20/2 til 1/4. Ekstremt mange svartmeiser ekstremt tidlig da hele 31 ind. dukket opp 25/8 og arten ble loggført daglig frem til 10/11. Deretter kun ett ind. 2/12. Ingen flokker overgikk den allerede nevnte og følgende er samtlige tosifret antall registrert i kronologisk orden; 14 ind. 27/9, 12 ind. 13/10 og 15 ind. 2/11 (hvilket er mer normalt). En svartmeis 28/2 satt og sang i Varøyskogen.
Granmeis (Poecile montanus). Ett ind. 20/2. Ikke lenger helt årlig (fraværende i 2009).
Løvmeis (Poecile palustris). Ett ind. 23/3. Er blitt årlig, trolig bestanden ved Byparken som streifer litt (sees blant annet av og til på Hasseløy).
Spettmeis (Sitta europaea). Ett ind. 9/9. Hele seks funn spredt over året i 2010 og har vært årlig siden 2008 (men før det kun sett i 1995 og 1999).
Trekryper (Certha familiaris). Ett ind. 20/2. Sammen med en fin meiseflokk som gjestet Varøyskogen. Fra før kun sett 30/10-1994.
Skjære (Pica pica). Daglig året rundt. Ett par gikk til hekking med uvisst resultat. Enkelte klare dager på høsten med lite vind samles store flokker (77 ind. 9/9-2006) som flyr endel rundt, noen trekker tilbake til fastlandet mens andre flyr videre til Karmøy. Ingen enorme flokker eller forsamlinger i år dog. Maks 32 ind. 29/9 og 27 ind. 25/8, 21/9 og 26/9.
Kråke (Corvus cornix). Kråka er alltid et lyspunkt i hverdagen: Kreativ, smart, leken, nysgjerrig og sosial. Særlig i vinterhalvåret samles kråkene til felles overnatting, og «skumringstrekk» av slike kråkeflokker kan telle flere hundre fugler (394 ind. over Vibrandsøy 21/12-2001). Disse kråkene kommer faktisk fra hele distriktet hver dag og utgjøres itillegg av overvintrende fugler fra innlandet i Sør-Norge som trekker ut mot kysten for vinteren, men tolkes ofte av de ulærde som et bevis på at kråkebestanden er «ute av kontroll», men det er bare oppspinn! All forskning motbeviser dette på det sterkeste og bekrefter at bestanden er stabil. Kråkefuglene er både naturens renovasjonsarbeidere såvel som opportunister, og spiser til og med unger av f.eks småfugler, men samtidig varsler de andre fugler om rovfugler og mink som er på ferde - og angriper dem sågar! Alt i naturen henger naturlig sammen og det er kunnskapsløst, naivt og rent ondskapsfullt å se på kråka som et «skadedyr», eller enda verre; benytte seg av skuddpremiene som stadig flere kommuner gir (og samtidig faller hundrevis av år tilbake i utvikling og mental forstand). Det er dessverre ingen mistanker om hekking på Vibrandsøy i år (ett par hekket i 2009 & 2010), men det er også vanskelig å påvise hekking da den svært intelligente kråka er sky, hemmelighetsfull og ekstremt vanskelig å komme nær på hekkeplassen. Høyeste antall på 172 ind. 6/2 er en blanding av «demringstrekkende» (dvs flyr fra felles overnatting i grålysningen/tussmørket) og rastende kråker, det samme gjelder 118 ind. 18/2.
Kaie (Corvus monedula). Tilsammen loggført hver tredje dag temmelig regelmessig over hele året, også vår og sommer, men ingen hekkefugl. Furasjererer ofte rundt Nordre Løvågen. Høye antall (10+) kronologisk: 19 ind. 18/1, 39 ind. 6/2, 42 ind. 11/10, 25 ind. 13/10, 19 ind. 14/10, 14 ind. 31/10, 16 ind. 2/11, 21 ind. 22/11 og 38 ind. 12/12. Fra Svinholmen på Hasseløy er det rapportert om én rastende og hele 147 nordtrekkende kaier 13/10. En av fuglene 24/3 hadde ekstremt lys krage. Østlig?
Ravn (Corvus corax). Opptreden omtrent som kaie, men fraværende i juni og kun ett funn i mai, ett ind. 5/5. Dessuten mye mer fåtallig, men av og til i tosifret antall: 14 ind. 3/11 og 13 ind. 14/10. Ravnene sitter ofte meget høylydte oppe i bakkene på Åkerøy og Gardsøy.
Stær (Sturnus vulgaris). Sees jevnlig i lite antall hver vinter, og tiltar i antall utover slutten av februar og mars. To eller tre par hekket i 2011. Formidable flokker overnatter i granplantninger på Vibrandsøy og Nord-Karmøy fra sensommeren og utover høsten – men telling av slike flokker har ikke blitt prioritert dette år. Maks 1091 ind. 27/9.
Høyeste antall av stær på én dag gjennom tiårene:
1980-tallet: 16150 ind. 29/9-1989 (jkn).
1990-tallet: 15000 ind. 26/8-1991 (jkn).
2000-tallet: 8100 ind. 23/9-2006.

                                          Sørhaugøy fyr.

 Gråspurv (Passer domesticus). Endel dager om vinteren er den fraværende, ellers daglig. Det er når ungekull fra Hasseløy, og til dels fastlandet og Risøy, ankommer om sommeren/høsten at gråspurven blir spesielt tallrik, eksempelvis 104 ind. 6/7 (rekorden er 163 ind. 14/9-2006). Det er ikke bragt klarhet rundt eventuell hekkestatus dette året.
Pilfink (Passer montanus). Registrert en tredjedel av observasjonsdagene og regelmessig å treffe på. Ingen mistanker om hekking (men kopulering iakttatt i 2008). Av og til i tosifret antall; 14 ind. 4/8, 12 ind. 6/7 og 10 ind. 13/8 & 26/8
Bokfink (Fringilla coelebs). Daglig med få unntak, også vinterstid (ett – to ind. sees regelmessig i Varøyskogen). Ett par hekket i år også. Syngende fra 30/3 (samme dag som det, uten sammenlikning forøvrig, ble sett minst fire spekkhoggere rett ved Vibrandsøy). Maks 114 ind. 27/9.
Bjørkefink (Fringilla montifringilla). Sett uregelmessig i årets fire første måneder, maks åtte ind. 18/1. Ett augustfunn av to ind. 25/8. Ellers 20 observasjonsdager fra 16/9 til 9/11 med trekktopp 13/10 og 340 ind.
Tornirisk (Carduelis cannabina). Regelmessig fra 5/4 til 13/10, maks 98 ind. 11/9. Ett (eller to) par hekket. Tilsammen 68 observasjonsdager.
Bergirisk (Carduelis flavirostris). Ett vinterfunn: 17 ind. 1/2. Vårens første fra 14/4 (fem ind.) og årets siste: 7/11 (tre ind.). Sett av og til i tiden imellom, men ingen mistanker om hekking i år. Bortsett fra februarfuglene er 14 ind. 2/9 høyeste noterte antall. Tilsammen 22 observasjonsdager, under halvparten så mange som i fjor.
Brunsisik (Carduelis cabaret). Ett vinterfunn av to ind. 10/1. Vårens første er ett ind. 18/4. Jevnlig derfra til 26/9. Årets siste er to ind. 31/10. Høyeste antall i år er bare 10 ind. 23/6. Ingen direkte mistanker om hekking.
Gråsisik (Carduelis flammea). Fra nyåret til 23/3 foreligger det tolv funn med maks 36 ind. 12/1 og 24 ind. 1/2. Et tidlig høstfunn av tre ind. 2/9. Senere sett hyppig fra 13/10 til 7/12, maks 87 ind. 24/10 og 35 ind. 26/10. Forekomsten varierer mye fra år til år. En fugl 10/1 manglet stjert.
Stillits (Carduelis carduelis). Fast overvintrer (fram til mars) og trekkgjest (men syngende junifugl i 2009). Tilsammen 31 observasjonsdager i år. Høstens første stillitser dukket opp 15/8 og 16/9, men ikke regelmessig før 5/10. Høyeste antall er 27 ind. 10/11, 21 ind. 3/11 og 17 ind. 4/11 & 7/12. I snitt ble det observert seks ind. pr. dag i 2011 mot fem ind. i 2010 (da det var hele 60 observasjonsdager).
Grønnfink (Carduelis chloris). Daglig året rundt. Det foreligger mistanker om hekking, men disse er ikke bekreftet (ett par hekket i 2010). Det er trolig under trekktoppen på høsten at det påtreffes større ansamlinger, som 79 ind. 16/9 og 60 ind. 27/9 (tallene fra 2010 er: 123 ind. 29/9 og 96 ind. 30/9 & 9/10, og for 2009: 109 ind. 1/10-2009).
Grønnsisik (Carduelis spinus). Varierende regelmessighet, kan være fraværende i perioder (f.eks. kun ett funn av enkeltind i august, men vanlig i både juli og september). Maks 75 ind. 17/9, 74 ind. 27/9 og 53 ind. 23/6.
Dompap (Pyrrhula pyrrhula). Fem funn i januar/februar, maks sju ind. 18/1. Ellers tretten funn fra 5/10 til 29/12, maks fem ind. 3/11 og fire ind. 7/11. Et meget bra år, sees vanligvis bare et par ganger i oktober/november.
Kjernebiter (Coccothraustes coccothraustes). Ett ind. 6/9 & 9/9, tre ind. 17/9, ett ind. 23/9 & 27/9, to ind. 5/10 og ett ind. 14/10. Fløy endel mellom hovedøya og Varøy. Sju observasjonsdager er imponerende av en art som fra før kun er sett 6/10-2007 og 8/9-2010.
Grankorsnebb (Loxia curvirostra). Ingen funn før 20/7, men nesten daglig resten av året. Maks 236 ind. 14/10, 84 ind. 25/8 og 80 ind. 15/8. Invasjonsartet opptreden.
Furukorsnebb (Loxia pytyopsittacus). Ett ind. 23/10, tre ind. 24/10 og fire ind. 2/11. Konstateres nesten årlig, men kan være vanskelig å bekreftes iforhold til ovenstående.
Båndkorsnebb (Loxia leucoptera). To ind. 4/8, tre ind. 13/8, ett ind. 15/8, to ind. 17/8 & 25/8, fire ind. 2/9 & 17/9, ett ind. 29/9, fem ind. 5/10, to ind. 14/10, ett ind. 28/10, to ind. 3/11, ett ind. 7/11 og fire ind. 17/11. Tilsammen hele 14 observasjonsdager. Sett fire år før, opptrer invasjonsaktig.
Sivspurv (Emberiza shoeniclus). Ett vårfunn av enkeltind. 14/4. På høsten ble den sett 24 dager fra 22/8 til 7/11. De beste dagene er: Åtte ind. 17/9, seks ind. 16/9 og tre ind. 26/8, 8/9, 11/9 og 29/9. Et år under normalen, og heller ingen vinterfunn.
Snøspurv (Plectrophenax nivalis). Ett ind. 28/2, 14/3, 4/10 og 6/10, seks ind. 13/10, to ind. 14/10 & 28/10, ett ind. 2/11, to ind. 3/11 og ett ind. 2/12 & 14/12. Denne lubne spurven fra fjellheimen opptrer fåtallig, men årlig noen dager i perioden okt – mars. Lander utelukkende på Gardsøy.
Lappspurv (Calcurius lapponicus). Ett ind. 16/9 (rastende på Gardsøy), 13/10 (på trekk) og 26/10 (landet på Gardsøy). Uvanlig, men omtrent årlig høstgjest.
Gulspurv (Emberiza citrinella). Første halvdel av året gir åtte funn av ett til tre ind. fra 10/1 til 24/3. Fra siste halvdel av året er det rapportert om seksten funn fra 17/9 til 21/12. Maks 11 ind. 24/10, åtte ind. 13/10 og fem ind. 17/9, 11/10 og 14/10. Det er sjelden det blir registrert tosifret antall med gulspurver.

ETTERORD OM OBSERVASJON AV FUGLER:

Tvilsomme eller direkte feilaktige observasjoner begått av både overivrige amatører og enkelte sjølgode, selverklærte fuglegenier, er luket ut eller i det minste satt spørsmålstegn ved. Husk at f.eks avstand, tid, oppførsel, værforhold som vind, tåke, lys, så vel som (manglende) brillebruk eller hastverk og stress, spiller en avgjørende rolle ved identifisering av fugler. Dessuten er det ofte stor variasjon mellom individene innen samme art. Atypisk atferd, myting, fjærslitasje eller pigmentfeil kan også være forvirrende. Det samme gjelder optiske synsforstyrrelser ved bruk av teleskop. Tålmodighet, ydmykhet og tvil er mye viktigere for å bli dyktig - enn selvsikker skråsikkerhet, barnslig stolthet og meningsløs hunger etter å få oppleve flest mulig sjeldne arter på kortest mulig tid. Vær kritisk, men først og fremst til deg selv - og forsøk alltid å få dokumentert observasjonen (ellers vil det konkurranseprega og til dels misunnelige fuglamiljøet aldri godta den).













                              Sør på selve hovedøya, Vibrandsøy, der husene er og menneskene bor.

 
En flokk med grågjess på vei sørover høsten 2011.
Hovedhuset på hovedøya ble nylig solgt til ukjent, heldig herremann.
                                           En flokk med kanadagjess på vei sør høsten 2011.

Dette har egentlig ingenting med Vibrandsøy å gjøre, men ettersom arten på humoristisk vis ble nevnt i innledningen så ble den med. Fugler er tross alt globetrottere deluxe. Bildet viser Maria og Kate som bedøver en brilleærfugl i Alaska før en satellittsender skal opereres inn. Frem til for få år siden var overvintringsstedene til disse fuglene fullstendig ukjent, men ved å bruke satellitter i sporingen fant man det ut. Du kan lese mer om dette på: http://alaska.usgs.gov/science/biology/seaducks/spei/index.php

                                                    Vormedals bok om Vibrandsøy.

Et nesten malerisk foto av to krykkjer høsten 2011.


 Flataskjær i Nordre Løvågen. Se på trærne - formet av nordvesta-vinden.
 En liten flokk med grågjess kommer tilsyne over Varøy.
 Gjess over Åkerøy.
En dvergdykker utfordrer nærgrensa på linsa.
























J. Kristiansen, Haugesund, 31/1-2012





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar