ANKOMSTTIDER FOR TREKKFUGLER PÅ VIBRANDSØY

Over fem hundre millioner fugler forlater Norden hver høst, men kun en brøkdel overlever trekket og vinteren.

I tillegg til geografiske holdepunkter bruker de sola, stjernehimmelen og jordas magnetfelt til å orientere seg etter. Og den allmenne regelen er å forflytte seg så sikkert som mulig til minst mulig tap av tid og energi.

Fuglene gjør seg klar til vårtrekket når dagene blir lengre og mer sollys utløser kjemiske reaksjoner i den innebygde biologiske klokka, som sammen med en rekke økologiske forhold, resulterer i såkalt «trekkuro». Da utnyttes energiøkonomiserende medvind og penvær for å starte ferden nordover. Når det ligger et høytrykk sør for oss og gjerne en kaldfront rett nord for eller over oss, så følger de den varme luften og avbryter trekket når de møter det mindre gunstige været. Da kan vi f.eks treffe på rastende russere eller fugler fra Hardangervidda på Vibrandsøy.

Fugletrekket pågår døgnet rundt, men til ulik intensitet. Vårtrekket er mer konsentrert siden det gjelder å komme i gang med visse seksuelle aktiviteter og alt som hører med til det, mens høsttrekket med alle årsungene strekker seg mer ut. Men i prinsipp, om man ser alle fuglefamiliene under ett, foregår det faktisk trekk og forflytninger gjennom alle årets måneder.

Noen fugler trekker hovedsakelig nattestid, så som gjerdesmetten, rødstrupen, steinskvetten, buskskvetten, trostene, sangerne, fuglekongen og fluesnapperne. Rovfugler, duer, lerker, svaler, erler, piplerker, kråkefugler, stær, finker og spurver trekker om dagen, mens svaner, gjess, ender, vadere, måker og terner flytter både dag og natt. Noen flyr alene og andre holder seg i flokk.

Fjæreplytten overvintrer på Vibrandsøy, men hekker i den norske fjellheimen, som på Hardangervidda hvor vi har tatt dette lysbildet.

Mange av de forskjellige fugleartene overvintrer dog i varierende grad på Haugalandet, så for å bøte mot en slik feilkilde har en etter beste evne brukt skjønn og tatt visse forholdsregler. Det vil si: Tatt gjeldende værsystemer i betraktning med tanke på sannsynligheten for ankomst av trekkfugler av internasjonalt vinteropphav, tatt hensyn til nasjonale, regionale og lokale overvintringsforekomster, vurdert antall, oppførsel og kondisjon.

En rekke av observasjonene i tabellen utgjøres av individer som er registrert på direkte trekk, og det vil da på en mer åpenbar måte dreie seg om en ekte trekkfugl. Men selv da kan en ikke alltid være hundre prosent sikker. Sanglerker trenger ikke nødvendigvis ha passert Nordsjøen, kanskje har de levd på spillkorn på Jæren, Vea eller Torvastad hele vinteren og begynt å trekke oppover når det ble litt mer vårlig.

En lomvi og ei havelle nyter den milde vinteren i "Syden" i Nordre Løvågen på Vibrandsøy.

Noen arter er forresten i Syden på Vibrandsøy, det gjelder blant annet sangsvane, kvinand, havelle, storskarv, fjæreplytt, polarmåke, grønlandsmåke, alkekonge, lomvi, sidensvans og gråsisik. Disse hekker langt mot nord eller i fjellet. Mange vanlig overvintrende arter her på Haugalandet, f.eks fiskemåka, er i liten grad lokale hekkefugler, men vintergjester fra Nord-Norge, Finland og Russland. Lignende er også i stor grad påvist for fugler som skjærpiplerke, kråke og kaie – og her vil resultater fra ringmerking avdekke tilsvarende konklusjoner for en rekke andre arter i tiden som kommer. Alt er ikke så innlysende som det først synes å være.

Havella er i varmere strøk her på Haugalandet.

En del fugler overvintrer i såpass høyt antall at det er umulig å avdekke når nye trekkfugler ankommer. Dette gjelder blant annet rødstrupe, svarttrost, rødvingetrost og bokfink. Selv om Vibrandsøy er svartflekket av hoppende svarttroster en tidlig vårdag, er det meget mulig at det bare dreier seg om fugler som har flydd over fra hagene på Hasseløy og Byparken.

Noen arter, slik som rødstrupen, synger hele året - ettersom de forsvarer f.eks fuglebrettet mot andre rødstruper om vinteren. Den deler med andre ord ikke på solsikkefrøene med sine artsfrender.

I så måte er det gjerne noe enklere med langdistansetrekkfuglene. Rosenfinken trekker til India, mølleren til Midtøsten, mens de fleste andre trekker til tropisk Afrika. Rødnebbterna trekker ned til Sør-Afrika og mange individer fortsetter helt ned til Antarktis. Noen arter trekker vestover og overvintrer pelagisk langt til havs, slik som havhesten, havsula og krykkja. Andre er mer nomadiske og trekker etter næring i alle retninger; en gråsisk ringmerket i Norge dukket noen måneder seinere opp i Kina. Eksempelvis er låvesvala egentlig ikke en «norsk» fugl, men en afrikansk fugl som etter forrige istid begynte å trekke nordover i sommerhalvåret, fordi det her var mindre konkurranse om næring til å fostre opp ungene og fordelene ved å trekke frem/tilbake ble større enn ulempene; - den naturlige seleksjonen favoriserte dermed trekkfuglen! Og det er evolusjonen som står bak fuglenes mangfoldige trekkveier. Den kanskje aller mest fantastiske sangfuglen som finnes, myrsangeren, tilbringer mesteparten av livet sitt sør for Sahara. Den er en av trekkfuglene «våre» som ankommer senest på våren og drar tidligst, faktisk oppholder den seg ikke mer enn to måneder i Norge. I den makeløst fascinerende sangen har den vevd inn et vell av forskjellige lyder den har lært i jungelen.

Krykkjene trekker langt til havs, til og med over på den andre siden av Atlanterhavet - men opptrer også jevnlig på Vibrandsøy om vinteren, særlig etter kraftig vestavind.

Her er en liste over typiske langdistansetrekkfugler som er registrert på Vibrandsøy:

Åkerrikse, fiskeørn, vepsevåk, lerkefalk, tundrasnipe, temmincksnipe, strandsnipe, gluttsnipe, grønnstilk, brusfugl, småspove, dobbeltbekkasin, makrellterne, rødnebbterne, svartterne, turteldue, gjøk, tårnseiler, vendehals, låvesvale, taksvale, sandsvale, trepiplerke, gulerle, rødstjert, blåstrupe, steinskvett, buskskvett, hagesanger, møller, tornsanger, sivsanger, gresshoppesanger, rørsanger, myrsanger, løvsanger, svarthvit fluesnapper, gråfluesnapper og rosenfink.

Når det gjelder bl. a. sildemåka er den både lang- og korttrekker, da deler av populasjonen flyr helt ned til Vest-Afrika, mens andre overvintrer i Sør- og Vest-Europa. I Norge er den sjelden om vinteren, men mildt klima, bra næringstilgang og generelt gode måkeforhold har ført til at sildemåker er sett fire vintrer på Vibrandsøy (noe som nok delvis også kan forklares ut ifra feltaktivitetsnivå og graden av måkekunnskap).

Ankomsttidene til trekkfuglene viser en tendens til å bli forskjøvet til stadig tidligere tidspunkt som en følge av klimaendringer og dermed tidligere vekstsesong for planter og større tetthet av insekter tidligere på våren. Av og til kommer fuglene for seint og får lavere hekkesuksess, noen ganger kommer de for tidlig og det kan gi katastrofale følger for fuglene om det kommer en kuldeperiode.

Vi må huske på at klima betyr gjenomsnittlig vær over lengre tid. Det er en vidt utbredt misoppfattelse at «klimaendringer bare er tull siden det er så kaldt nå».


Forklaring: Art i alfabetisk rekkefølge, rekordnoteringer for nittitallet, totusentallet, og i år.

Bergirisk* – Nittitallet: 15/3-1995, Totusentallet: 11/3-2000, i år: 19/3.

Blåstrupe – Totusentallet: 21/5-2010.

Buskskvett – Nittitallet: 29/5-1993, Totusentallet: 28/4-2009, i år: 7/5.

Brunsisik* – Totusentallet: 30/3-2010, i år: 4/4. (Denne arten ble splittet fra gråsisik i nyere tid, derfor ingen registreringer på nittitallet.)

Brusfugl – Totusentallet: 3/6-2009, i år: 23/6.

Dvergfalk* – Nittitallet: 22/3-1999, Totusentallet: 13/3-2009, i år: 11/4.

Dvergmåke* – Nittitallet: 20/5-1993, Totusentallet: 10/4-2009.

Enkeltbekkasin* – Nittitallet: 2/4-1998, Totusentallet: 18/3 2004, i år: 8/3.

Fiskeørn – Totusentallet: 30/4-2004.

Gjøk – Nittitallet: 27/4-1993, Totusentallet: 1/5-2009, i år: 22/5.

Gluttsnipe – Nittitallet: 30/4-1995, Totusentallet: 30/4-2009, i år: 2/5.

Gransanger* – Nittitallet: 16/4-1997, Totusentallet: 4/4-2009, i år: 3/4. (På Svinholmen, Hasseløy: 25/3!)

Gravand* – Nittitallet: 23/3-1994, Totusentallet: 14/3-2011, i år: 15/3.

Gresshoppesanger – Totusentallet: 12/5-2010.

Grønnstilk – Totusentallet: 5/5-2010.

Gråfluesnapper – Totusentallet: 27/5-2011.

Grågås* – Nittitallet: 8/4-1998, Totusentallet: 3/3-2009, i år: 11/3.

Grågåsa er vakker, flott og i ekspansjon.

Gulerle – Totusentallet: 9/5-2009.

Hagesanger – Totusentallet: 26/5-2004 & 2009.

Heilo – Nittitallet: 29/3-1994, Totusentallet: 22/3-2004.

Rastende heilo.

Heipiplerke* – Nittitallet: 9/3-1995, Totusentallet: 18/3-2004, i år: 20/3.

Hvitkinngås* – Totusentallet: 21/5-2009.

En hvitkinngås-familie fotografert på hekkeplassen. Her ser du hvorfor det er så viktig å komme seg hjem etter vinterferien.

Jernspurv* – Nittitallet: 25/4-1993, Totusentallet: 1/4-2009 & 2010, i år: 24/3.

Krikkand* – Nittitallet: 25/3-1999, Totusentallet: 24/3-2011, i år: 13/3.

Lappspurv – Totusentallet: 6/5-2004.

Lerkefalk – Totusentallet: 26/5-2004.

Linerle* – Nittitallet: 29/3-1994, Totusentallet: 30/3-2010, i år: 28/3.

Løvsanger – Nittitallet: 26/4-1993, Totusentallet: 17/4-2009, i år: 22/4.

Låvesvale* – Nittitallet: 25/4-1999, Totusentallet: 5/4-2011, i år: 16/4.

Makrellterne – Nittitallet: 25/4-1993 & 1999, Totusentallet: 21/4-2009, i år: 19/4.

Munk* – Nittitallet: 10/5-1997, Totusentallet: 18/4-2008, i år: 23/4.

Møller – Totusentallet: 3/5-2008.

Myrsanger – Totusentallet: 21/5-2008.

Myrsnipe* – Nittitallet: 15/3-1995, Totusentallet: 21/5-2008.

Måltrost* – Nittitallet: 2/4-1997, Totusentallet: 22/3-2010, i år: 23/3.

Ringdue – Nittitallet: 3/3-1993, Totusentallet: 3/3-2006, i år: 5/3.

Ringgås – Nittitallet: 9/5-1995.

Rugde* – Nittitallet: 28/3-1998, Totusentallet: 1/3-2011, i år: 21/3.

Rødnebbterne – Nittitallet: 28/4-1995, Totusentallet: 30/4-2000 & 2009, i år: 3/5.

Rødstilk* – Nittitallet: 7/4-1996, Totusentallet: 4/4-2009, i år: 3/4.

Rødstjert – Totusentallet: 6/5-2009.

Sandlo – Nittitallet: 7/3-1994, Totusentallet: 21/3-2011, i år: 15/3.

Sandsvale – Nittitallet: 10/5-1994, Totusentallet: 30/4-2010, i år: 19/4.

Sanglerke* – Nittitallet: 31/3-1993, Totusentallet: 16/2-2011 (trekkende), i år: 21/2.

Sildemåke* – Nittitallet: 14/3-1994 & 1995, Totusentallet: 5/3-2000, i år: 9/3.

Sildemåka er en utpreget trekkfugl og er sjelden i Norge om vinteren.

Sivhauk – Totusentallet: 16/5-2009.

Sivsanger – Totusentallet: 15/5-2008, i år: 8/6.

Sivspurv* – Nittitallet: 7/4-1996, Totusentallet: 21/3-2007, i år: 20/3.

Skogdue – Nittitallet: 3/5-1995.

Småspove – Nittitallet: 3/5-1995 & 1996, Totusentallet: 8/4-2009, i år:27/4.

Snøspurv* – Nittitallet: 29/3-1993, Totusentallet: 27/2-2004, i år: 25/3.

Splitterne – Totusentallet: 13/4-2006.

Steinskvett – Nittitallet: 12/4-1993, Totusentallet: 28/3-2005, i år: 1/4.

Storspove* – Nittitallet: 23/3-1998, Totusentallet: 18/3-2003 & 2010, i år: 20/3 (+ overvintrende).

Strandsnipe – Nittitallet: 30/4-1995, Totusentallet: 17/4-2009, i år: 1/5.

Stær* – Nittitallet: 3/3-1997, Totusentallet: 23/2-2001, i år: 15/3 (+ overvintrende).

Svarthvit fluesnapper – Totusentallet: 2/5-2009.

Svartryggerle – Nittitallet: 9/2-1994, Totusentallet: 25/3-2004, i år: 21/3.

Taksvale – Nittitallet: 30/4-1995, Totusentallet: 29/4-2004 & 2010 & 2011, i år: 30/4.

Tjeld* – Nittitallet: 21/2-1993, Totusentallet: 29/2-2008, i år: 5/3.

Tornirisk* – Nittitallet: 3/4-1993, Totusentallet: 25/3-2009 & 2010, i år: 25/3.

Tornsanger – Nittitallet: 2/5-1993, Totusentallet: 23/4-2008, i år: 1/5.

Trepiplerke – Nittitallet: 4/5-1998, Totusentallet: 29/4-2004 & 2010, i år: 3/5.

Turteldue – Totusentallet: 13/5-2009.

Tyvjo – Nittitallet: 17/4-1993, Totusentallet: 24/5-2000, i år: 3/5.

Tårnfalk* – Totusentallet: 22/3-2010, i år: 15/3 (ikke sett vinterstid disse årene).

Tårnseiler – Nittitallet: 13/5-1997, Totusentallet: 30/4-2004, i år: 13/5.

Vendehals – Totusentallet: 27/5-2011.

Vipe* – Nittitallet: 2/3-1993, Totusentallet: 20/2-2010, i år: 6/3.

Vintererle – Totusentallet: 13/3-2009, i år: 8/4.

Åkerrikse – Totusentallet: 22/5-2007.

*) Denne arten er også registrert om vinteren i perioden desember til januar på Vibrandsøy. De siste ti årene foreligger følgende antall år med funn av disse overvintrende, men tradisjonelle trekkfuglene:
Krikkand (3), tårnfalk (9), vandrefalk (7), dvergfalk (2), tjeld (6), vipe (7), myrsnipe (2), rødstilk (7), storspove (8), rugde (3), enkeltbekkasin (5), storjo (2), sildemåke (4), dvergmåke (4), ringdue (7), sanglerke (5), låvesvale (1), heipiplerke (5), linerle (1), jernspurv (2), måltrost (4), rødvingetrost (10), ringtrost (1), munk (6), gransanger (3), stær (9), bokfink (10), tornirisk (1), bergirisk (3) og sivspurv (2).

Ovenstående liste er satt i systematisk taksonomisk orden.

Store deler av bestanden av gjerdesmett trekker ut av landet, men mange blir også igjen i kystnære strøk på Sørvestlandet og det er derfor vanskelig å skille overvintrende fugler fra nyankomne trekkfugler i april.

 Ti av de 123 grågjessene som trakk nordover 3. april i år.

Ti av de 1193 fiskemåkene som ble taksert mens de trakk nordover 11. april i år. Fra slutten av mars til midten av april er fiskemåketrekket helt spektakulært over Vibrandsøy der de bruker oppadstigende luftstrømmer for å virvle seg opp og glid videre - men blir som regel oversett av folk flest. Fuglene er på vei hjem fra De brtitiske øyer, Nederland, Frankrike, Spania og Portugal - og på vei til hekkeplassene langs hele norskekysten og langt inn i Russland. Dessverre er fiskemåka blitt en truet art i landet, men vi har store deler av verdensbestanden av denne arten.  


 Ankomsttidene vil fortløpende bli oppdatert utover våren 2012.