onsdag 4. april 2012

ANKOMSTTIDER FOR TREKKFUGLER PÅ VIBRANDSØY


Over fem hundre millioner fugler forlater Norden hver høst, men kun en brøkdel overlever trekket og vinteren.

I tillegg til geografiske holdepunkter bruker de sola, stjernehimmelen og jordas magnetfelt til å orientere seg etter. Og den allmenne regelen er å forflytte seg så sikkert som mulig til minst mulig tap av tid og energi.

Fuglene gjør seg klar til vårtrekket når dagene blir lengre og mer sollys utløser kjemiske reaksjoner i den innebygde biologiske klokka, som sammen med en rekke økologiske forhold, resulterer i såkalt «trekkuro». Da utnyttes energiøkonomiserende medvind og penvær for å starte ferden nordover. Når det ligger et høytrykk sør for oss og gjerne en kaldfront rett nord for eller over oss, så følger de den varme luften og avbryter trekket når de møter det mindre gunstige været. Da kan vi f.eks treffe på rastende russere eller fugler fra Hardangervidda på Vibrandsøy.

Fugletrekket pågår døgnet rundt, men til ulik intensitet. Vårtrekket er mer konsentrert siden det gjelder å komme i gang med visse seksuelle aktiviteter og alt som hører med til det, mens høsttrekket med alle årsungene strekker seg mer ut. Men i prinsipp, om man ser alle fuglefamiliene under ett, foregår det faktisk trekk og forflytninger gjennom alle årets måneder.

Noen fugler trekker hovedsakelig nattestid, så som gjerdesmetten, rødstrupen, steinskvetten, buskskvetten, trostene, sangerne, fuglekongen og fluesnapperne. Rovfugler, duer, lerker, svaler, erler, piplerker, kråkefugler, stær, finker og spurver trekker om dagen, mens svaner, gjess, ender, vadere, måker og terner flytter både dag og natt. Noen flyr alene og andre holder seg i flokk.


Fjæreplytten overvintrer på Vibrandsøy, men hekker i den norske fjellheimen, som på Hardangervidda hvor vi har tatt dette lysbildet.

Mange av de forskjellige fugleartene overvintrer dog i varierende grad på Haugalandet, så for å bøte mot en slik feilkilde har en etter beste evne brukt skjønn og tatt visse forholdsregler. Det vil si: Tatt gjeldende værsystemer i betraktning med tanke på sannsynligheten for ankomst av trekkfugler av internasjonalt vinteropphav, tatt hensyn til nasjonale, regionale og lokale overvintringsforekomster, vurdert antall, oppførsel og kondisjon.

En rekke av observasjonene i tabellen utgjøres av individer som er registrert på direkte trekk, og det vil da på en mer åpenbar måte dreie seg om en ekte trekkfugl. Men selv da kan en ikke alltid være hundre prosent sikker. Sanglerker trenger ikke nødvendigvis ha passert Nordsjøen, kanskje har de levd på spillkorn på Jæren, Vea eller Torvastad hele vinteren og begynt å trekke oppover når det ble litt mer vårlig.


En lomvi og ei havelle nyter den milde vinteren i "Syden" i Nordre Løvågen på Vibrandsøy.

Noen arter er forresten i Syden på Vibrandsøy, det gjelder blant annet sangsvane, kvinand, havelle, storskarv, fjæreplytt, polarmåke, grønlandsmåke, alkekonge, lomvi, sidensvans og gråsisik. Disse hekker langt mot nord eller i fjellet. Mange vanlig overvintrende arter her på Haugalandet, f.eks fiskemåka, er i liten grad lokale hekkefugler, men vintergjester fra Nord-Norge, Finland og Russland. Lignende er også i stor grad påvist for fugler som skjærpiplerke, kråke og kaie – og her vil resultater fra ringmerking avdekke tilsvarende konklusjoner for en rekke andre arter i tiden som kommer. Alt er ikke så innlysende som det først synes å være.


Havella er i varmere strøk her på Haugalandet.

En del fugler overvintrer i såpass høyt antall at det er umulig å avdekke når nye trekkfugler ankommer. Dette gjelder blant annet rødstrupe, svarttrost, rødvingetrost og bokfink. Selv om Vibrandsøy er svartflekket av hoppende svarttroster en tidlig vårdag, er det meget mulig at det bare dreier seg om fugler som har flydd over fra hagene på Hasseløy og Byparken.


Noen arter, slik som rødstrupen, synger hele året - ettersom de forsvarer f.eks fuglebrettet mot andre rødstruper om vinteren. Den deler med andre ord ikke på solsikkefrøene med sine artsfrender.

I så måte er det gjerne noe enklere med langdistansetrekkfuglene. Rosenfinken trekker til India, mølleren til Midtøsten, mens de fleste andre trekker til tropisk Afrika. Rødnebbterna trekker ned til Sør-Afrika og mange individer fortsetter helt ned til Antarktis. Noen arter trekker vestover og overvintrer pelagisk langt til havs, slik som havhesten, havsula og krykkja. Andre er mer nomadiske og trekker etter næring i alle retninger; en gråsisk ringmerket i Norge dukket noen måneder seinere opp i Kina. Eksempelvis er låvesvala egentlig ikke en «norsk» fugl, men en afrikansk fugl som etter forrige istid begynte å trekke nordover i sommerhalvåret, fordi det her var mindre konkurranse om næring til å fostre opp ungene og fordelene ved å trekke frem/tilbake ble større enn ulempene; - den naturlige seleksjonen favoriserte dermed trekkfuglen! Og det er evolusjonen som står bak fuglenes mangfoldige trekkveier. Den kanskje aller mest fantastiske sangfuglen som finnes, myrsangeren, tilbringer mesteparten av livet sitt sør for Sahara. Den er en av trekkfuglene «våre» som ankommer senest på våren og drar tidligst, faktisk oppholder den seg ikke mer enn to måneder i Norge. I den makeløst fascinerende sangen har den vevd inn et vell av forskjellige lyder den har lært i jungelen.


Krykkjene trekker langt til havs, til og med over på den andre siden av Atlanterhavet - men opptrer også jevnlig på Vibrandsøy om vinteren, særlig etter kraftig vestavind.

Her er en liste over typiske langdistansetrekkfugler som er registrert på Vibrandsøy:

Åkerrikse, fiskeørn, vepsevåk, lerkefalk, tundrasnipe, temmincksnipe, strandsnipe, gluttsnipe, grønnstilk, brusfugl, småspove, dobbeltbekkasin, makrellterne, rødnebbterne, svartterne, turteldue, gjøk, tårnseiler, vendehals, låvesvale, taksvale, sandsvale, trepiplerke, gulerle, rødstjert, blåstrupe, steinskvett, buskskvett, hagesanger, møller, tornsanger, sivsanger, gresshoppesanger, rørsanger, myrsanger, løvsanger, svarthvit fluesnapper, gråfluesnapper og rosenfink.

Når det gjelder bl. a. sildemåka er den både lang- og korttrekker, da deler av populasjonen flyr helt ned til Vest-Afrika, mens andre overvintrer i Sør- og Vest-Europa. I Norge er den sjelden om vinteren, men mildt klima, bra næringstilgang og generelt gode måkeforhold har ført til at sildemåker er sett fire vintrer på Vibrandsøy (noe som nok delvis også kan forklares ut ifra feltaktivitetsnivå og graden av måkekunnskap).

Ankomsttidene til trekkfuglene viser en tendens til å bli forskjøvet til stadig tidligere tidspunkt som en følge av klimaendringer og dermed tidligere vekstsesong for planter og større tetthet av insekter tidligere på våren. Av og til kommer fuglene for seint og får lavere hekkesuksess, noen ganger kommer de for tidlig og det kan gi katastrofale følger for fuglene om det kommer en kuldeperiode.

Vi må huske på at klima betyr gjenomsnittlig vær over lengre tid. Det er en vidt utbredt misoppfattelse at «klimaendringer bare er tull siden det er så kaldt nå».


Forklaring: Art i alfabetisk rekkefølge, rekordnoteringer for nittitallet, totusentallet, og i år.

Bergirisk* – Nittitallet: 15/3-1995, Totusentallet: 11/3-2000, i år: 19/3.

Blåstrupe – Totusentallet: 21/5-2010.


Buskskvett – Nittitallet: 29/5-1993, Totusentallet: 28/4-2009, i år: 7/5.

Brunsisik* – Totusentallet: 30/3-2010, i år: 4/4. (Denne arten ble splittet fra gråsisik i nyere tid, derfor ingen registreringer på nittitallet.)

Brusfugl – Totusentallet: 3/6-2009, i år: 23/6.

Dvergfalk* – Nittitallet: 22/3-1999, Totusentallet: 13/3-2009, i år: 11/4.

Dvergmåke* – Nittitallet: 20/5-1993, Totusentallet: 10/4-2009.

Enkeltbekkasin* – Nittitallet: 2/4-1998, Totusentallet: 18/3 2004, i år: 8/3.

Fiskeørn – Totusentallet: 30/4-2004.

Gjøk – Nittitallet: 27/4-1993, Totusentallet: 1/5-2009, i år: 22/5.


Gluttsnipe – Nittitallet: 30/4-1995, Totusentallet: 30/4-2009, i år: 2/5.

Gransanger* – Nittitallet: 16/4-1997, Totusentallet: 4/4-2009, i år: 3/4. (På Svinholmen, Hasseløy: 25/3!)

Gravand* – Nittitallet: 23/3-1994, Totusentallet: 14/3-2011, i år: 15/3.

Gresshoppesanger – Totusentallet: 12/5-2010.

Grønnstilk – Totusentallet: 5/5-2010.

Gråfluesnapper – Totusentallet: 27/5-2011.

Grågås* – Nittitallet: 8/4-1998, Totusentallet: 3/3-2009, i år: 11/3.

Grågåsa er vakker, flott og i ekspansjon.

Gulerle – Totusentallet: 9/5-2009.

Hagesanger – Totusentallet: 26/5-2004 & 2009.

Heilo – Nittitallet: 29/3-1994, Totusentallet: 22/3-2004.


Rastende heilo.

Heipiplerke* – Nittitallet: 9/3-1995, Totusentallet: 18/3-2004, i år: 20/3.

Hvitkinngås* – Totusentallet: 21/5-2009.


En hvitkinngås-familie fotografert på hekkeplassen. Her ser du hvorfor det er så viktig å komme seg hjem etter vinterferien.

Jernspurv* – Nittitallet: 25/4-1993, Totusentallet: 1/4-2009 & 2010, i år: 24/3.

Krikkand* – Nittitallet: 25/3-1999, Totusentallet: 24/3-2011, i år: 13/3.

Lappspurv – Totusentallet: 6/5-2004.


Lerkefalk – Totusentallet: 26/5-2004.

Linerle* – Nittitallet: 29/3-1994, Totusentallet: 30/3-2010, i år: 28/3.

Løvsanger – Nittitallet: 26/4-1993, Totusentallet: 17/4-2009, i år: 22/4.

Låvesvale* – Nittitallet: 25/4-1999, Totusentallet: 5/4-2011, i år: 16/4.


Makrellterne – Nittitallet: 25/4-1993 & 1999, Totusentallet: 21/4-2009, i år: 19/4.

Munk* – Nittitallet: 10/5-1997, Totusentallet: 18/4-2008, i år: 23/4.

Møller – Totusentallet: 3/5-2008.


Myrsanger – Totusentallet: 21/5-2008.

Myrsnipe* – Nittitallet: 15/3-1995, Totusentallet: 21/5-2008.

Måltrost* – Nittitallet: 2/4-1997, Totusentallet: 22/3-2010, i år: 23/3.

Ringdue – Nittitallet: 3/3-1993, Totusentallet: 3/3-2006, i år: 5/3.

Ringgås – Nittitallet: 9/5-1995.

Rugde* – Nittitallet: 28/3-1998, Totusentallet: 1/3-2011, i år: 21/3.

Rødnebbterne – Nittitallet: 28/4-1995, Totusentallet: 30/4-2000 & 2009, i år: 3/5.

Rødstilk* – Nittitallet: 7/4-1996, Totusentallet: 4/4-2009, i år: 3/4.

Rødstjert – Totusentallet: 6/5-2009.

Sandlo – Nittitallet: 7/3-1994, Totusentallet: 21/3-2011, i år: 15/3.

Sandsvale – Nittitallet: 10/5-1994, Totusentallet: 30/4-2010, i år: 19/4.

Sanglerke* – Nittitallet: 31/3-1993, Totusentallet: 16/2-2011 (trekkende), i år: 21/2.

Sildemåke* – Nittitallet: 14/3-1994 & 1995, Totusentallet: 5/3-2000, i år: 9/3.


Sildemåka er en utpreget trekkfugl og er sjelden i Norge om vinteren.


Sivhauk – Totusentallet: 16/5-2009.


Sivsanger – Totusentallet: 15/5-2008, i år: 8/6.

Sivspurv* – Nittitallet: 7/4-1996, Totusentallet: 21/3-2007, i år: 20/3.

Skogdue – Nittitallet: 3/5-1995.

Småspove – Nittitallet: 3/5-1995 & 1996, Totusentallet: 8/4-2009, i år:27/4.

Snøspurv* – Nittitallet: 29/3-1993, Totusentallet: 27/2-2004, i år: 25/3.

Splitterne – Totusentallet: 13/4-2006.

Steinskvett – Nittitallet: 12/4-1993, Totusentallet: 28/3-2005, i år: 1/4.

Storspove* – Nittitallet: 23/3-1998, Totusentallet: 18/3-2003 & 2010, i år: 20/3 (+ overvintrende).

Strandsnipe – Nittitallet: 30/4-1995, Totusentallet: 17/4-2009, i år: 1/5.

Stær* – Nittitallet: 3/3-1997, Totusentallet: 23/2-2001, i år: 15/3 (+ overvintrende).


Svarthvit fluesnapper – Totusentallet: 2/5-2009.

Svartryggerle – Nittitallet: 9/2-1994, Totusentallet: 25/3-2004, i år: 21/3.

Taksvale – Nittitallet: 30/4-1995, Totusentallet: 29/4-2004 & 2010 & 2011, i år: 30/4.

Tjeld* – Nittitallet: 21/2-1993, Totusentallet: 29/2-2008, i år: 5/3.

Tornirisk* – Nittitallet: 3/4-1993, Totusentallet: 25/3-2009 & 2010, i år: 25/3.

Tornsanger – Nittitallet: 2/5-1993, Totusentallet: 23/4-2008, i år: 1/5.

Trepiplerke – Nittitallet: 4/5-1998, Totusentallet: 29/4-2004 & 2010, i år: 3/5.

Turteldue – Totusentallet: 13/5-2009.

Tyvjo – Nittitallet: 17/4-1993, Totusentallet: 24/5-2000, i år: 3/5.

Tårnfalk* – Totusentallet: 22/3-2010, i år: 15/3 (ikke sett vinterstid disse årene).

Tårnseiler – Nittitallet: 13/5-1997, Totusentallet: 30/4-2004, i år: 13/5.

Vendehals – Totusentallet: 27/5-2011.

Vipe* – Nittitallet: 2/3-1993, Totusentallet: 20/2-2010, i år: 6/3.

Vintererle – Totusentallet: 13/3-2009, i år: 8/4.

Åkerrikse – Totusentallet: 22/5-2007.

*) Denne arten er også registrert om vinteren i perioden desember til januar på Vibrandsøy. De siste ti årene foreligger følgende antall år med funn av disse overvintrende, men tradisjonelle trekkfuglene:

Krikkand (3), tårnfalk (9), vandrefalk (7), dvergfalk (2), tjeld (6), vipe (7), myrsnipe (2), rødstilk (7), storspove (8), rugde (3), enkeltbekkasin (5), storjo (2), sildemåke (4), dvergmåke (4), ringdue (7), sanglerke (5), låvesvale (1), heipiplerke (5), linerle (1), jernspurv (2), måltrost (4), rødvingetrost (10), ringtrost (1), munk (6), gransanger (3), stær (9), bokfink (10), tornirisk (1), bergirisk (3) og sivspurv (2).

Ovenstående liste er satt i systematisk taksonomisk orden.


Store deler av bestanden av gjerdesmett trekker ut av landet, men mange blir også igjen i kystnære strøk på Sørvestlandet og det er derfor vanskelig å skille overvintrende fugler fra nyankomne trekkfugler i april.


 Ti av de 123 grågjessene som trakk nordover 3. april i år.

Ti av de 1193 fiskemåkene som ble taksert mens de trakk nordover 11. april i år. Fra slutten av mars til midten av april er fiskemåketrekket helt spektakulært over Vibrandsøy der de bruker oppadstigende luftstrømmer for å virvle seg opp og glid videre - men blir som regel oversett av folk flest. Fuglene er på vei hjem fra De brtitiske øyer, Nederland, Frankrike, Spania og Portugal - og på vei til hekkeplassene langs hele norskekysten og langt inn i Russland. Dessverre er fiskemåka blitt en truet art i landet, men vi har store deler av verdensbestanden av denne arten.  


 Ankomsttidene vil fortløpende bli oppdatert utover våren 2012.

mandag 2. april 2012

Hundre fascinerende facts om fugler


1. Fugler behersker aerodynamikkens lover fullendt, og kan dessuten orientere seg etter solen, stjernehimmelen og jordens magnetiske felt.

2. I sterk motsetning til mennesket mister hunnfuglen av toppskarv talens kraft i 5-ukersalderen og er senere aldri i stand til å si et pip.

Stum toppskarv.

3. Svanene har levd her på jorden i 30 millioner år, altså drøyt 29 900 000 år lengre enn oss.

4. Rødnebbterner har blitt utstyrt med geolyslogger som bare veier 1,4 gram og har avdekket at disse fuglene flyr opptil 81 600 km på ett år. Den forrige verdensrekorden hadde grålira som tilbakelegger 64 000 km i året.

5. En ærfugl spiser 1,5-2 kg. blåskjell per dag, og sluker dem hele, i motsetning til f.eks kråker og måker som knuser dem ved å slippe dem fra stor høyde.

6. Det er rapportert at en vandrefalk har stupt i en hastighet av 410 km/t, selv om rundt 180-240 km/t nok er mer vanlig.

En vandrefalk som en prosjektil ned fra himmelen.

7. Tjelden kan spise opptil 40 % av sin egen kroppsvekt til daglig. I løpet av et år kan den dermed sette til livs omtrent 150 ganger sin egen vekt, eller over 82 kg snegler og skjell.

8. Rundt 500 millioner trekkfugler forlater Norden hver høst.

9. Sangspillet til dobbeltbekkasinene høres ut som en psykedelisk bordtennismatch.

10. Når enkeltbekkasinen stuper ned fra stor høyde oppstår det en mekrende lyd ved at de ytterste halefjærene begynner å vibrere.

11. Duens skjelett veier kun 4,5 % av den totale kroppsvekten. Enkelte skjelettdeler har blitt kraftig forminsket og mange av knoklene har blitt lettere. Mange fugleknokler er hule rør til forskjell fra pattedyrene som er mer eller mindre massive.

12. Danskekongen Fredrik II har verdensrekorden innen svanejakt da han på én dag skjøt 420 knoppsvaner, men det var mange som mente det var litt juks siden han brukte små kanoner.

13. En flokk sangsvaner har blitt sett av en pilot over Irland i en høyde av 8850 meter.

14. På grunn av mangel på sild har antallet lundefugler på Røst blitt redusert med 70% fra 1,44 millioner i 1979.


15. Britiske The Royal Society for the Protection of Birds (RSPB) som har over en million medlemmer, ble grunnlagt av kvinner. Det er ofte damene som vet best!

16. Tårnseileren kan fly i 170 km/t i rett flukt og kan både ha sex og sove i lufta. Når den blir lei av ruskavéret, så stikker den avsted eller rett og slett over det. Den kan også holde seg på vingene i flere år i strekk.

17. Menneskeøyet veier mindre enn 1 % av hodets vekt, mens f.eks stærens øye veier 15 % av hodets vekt. Kongeørnens øyne er større enn menneskets, mens strutsen har det største øye av alle landlevende dyr og er omtrent fem ganger så stort som et menneskeøye. Evnen til å skjelne detaljer er åtte ganger større hos musvåken enn hos mennesket. Vi mennesker er nesten blinde iforhold.

18. Islandske dvergfalker trekker til England via Færøyene om vinteren og tilbakelegger 450-800 km før de er landfaste.

19. Sandsvalen bygger et mesterlig rede av gjørmeklumper som samles i vannpytter og kittes sammen med spytt og strå. Byggingen av et reir krever omtrent 1200 turer, hele 28 ganger per time den mest hektiske perioden, og etterpå skal ungene mates opptil 50 ganger per dag. Men de er ikke så ofte å se på Vibrandsøy nå lenger – det er fordi Bjarne Laastad, Helge Sampson og Lars Eidesvik ødela kolonien med de små sandsvalene på Hasseløy.

20. Mange dager under vann hver vinter: Om vinteren tilbringer fossekallen til sammen flere timer under vann per dag, selv om hvert dykk er ganske kort. Fuglene dykker til bunns og går på jakt etter mat på kryss og tvers der.

21. Fossekallene hevder territorium ved å neie i ett kjør, opptil 50 ganger i minuttet.

22. Fuglekongen veier bare 5-6 gram, men likevel trekker halvparten av den norske bestanden ut av landet vinterstid, og krysser blant annet Nordsjøen over til De britiske øyer. Enkelte år dør opptil 90 % av de overvintrende fuglene, og svært mange dør også under trekket. Da er det bra at ett par får opptil 24 unger fordelt på to kull per år.

23. Den eldste rødstrupen ble 12 år og 2 måneder, men i gjennomsnitt blir den ikke eldre enn 1,1/4 år. Så mye som 29 % av rødstrupeungene dør før sin første august måned, hele 69 % av de resterende dør i løpet av det neste året og av de gjenværende forsvinner 57 % hvert år.

24. Rødstrupen er effektiv: Reirbygging tar 4 dager, egglegging 5 dager, ruging 12 dager og etter 14 dager til, så stikker ungene hjemmefra. Ittepå blir det gjerne en tørn til med det samme omatt.

25. For 100 år siden ble det sluppet ut 100 stær i Central Park i New York, i dag har stæren spredt seg over hele Nord-Amerika og teller 200 millioner fugler. Det finnes til sammen ca. 600 millioner stær i hele verden, men i Norge går den sterkt tilbake og i Finland har 50 % av bestanden forsvunnet de siste årene. Dette er fremdeles et mysterium.

26. Vandredua var verdens mest tallrike fugleart med en bestand på flere milliarder individer og hekket i enorme kolonier i Nord-Amerika. Men i løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble den utryddet, selv om et tamt individ overlevde i fangenskap lenge nok til å oppleve første verdenskrig.

27. Norges vanligste fugl er den 8 gram store løvsangeren, og man regner med at det finnes opp mot 10 millioner par i landet. Mesteparten av året er den dog i tropisk Afrika, eller på vei dit eller fra der.

28. Alkefugler er mesterdykkere, teisten kan dykke ned til 50 meters dyp, lunden ned til 60, alken til 120 og lomvien til 180 meter. Men likevel kan de ikke måle seg med konge- og keiserpingvinene som kan gå helt ned til 240 meter.

29. De fleste fugler har hule knokler, det gjør at det blir lettere å fly. Duenes skjelett veier for eksempel bare 4,5 % av den totale kroppsvekten.

30. De aller minste fuglene har bare rundt 1000 fjær mens ei knoppsvane kan ha hele 25 216 fjær.

31. Verdens minste fugl er biekolibrien, den veier 1,6 gram og kan lett forveksles med ei humle.

32. Det finnes 9-10 000 forskjellige fuglearter i verden, men det er en del uenighet om hva som er egne arter eller bare underarter. Her kommer dna-forskning inn i bildet og det er stadige forandringer i fuglebøkene og på slektskapstreet.
 

33. Vinteren 2010 ble det talt 46 000 marmorender i Iraks våtmarker langs deltautløpet til Eufrat og Tigris. Dette er det dobbelte antallet av det som hittil var kjent av denne arten. Er det snakk om nok et mirakel i Midt-Østen?

34. På Kypros fanges det årlig minst 2,5 millioner fredede småfugler som ender opp i restaurantmarkedet og ofte fanges disse på spesiallagde limpinner mens «jegerne» spiller lokkelyder på bilstereoen. Alle Middelhavlandene driver med slik galskap, men de verste er nok Kypros, Malta, Spania og Italia.

35. Over en sju-måneders periode fløy en satelittmerket lappspove 29 000 km på strekningen fra New Zealand til Kina og videre til hekkeplassen i Alaska. Denne ruten inkluderte en fantastisk non-stop flukt over Stillehavet på mer enn 8 dager og 11 600 km.

36. Ringmerking har gitt et gjenfunn av en tårnseiler som viste seg å være 18 år gammel, og man har regnet ut at den i løpet av sitt liv har flydd en avstand som tilsvarer Månen tur/retur åtte ganger.

37. Hannfuglene synger først for å tiltrekke seg en make, deretter for å forsvare reviret mot andre hanner. En teori på hvorfor de synger så tidlig på morgenkvisten da, er at hunnfuglene sover, resten av dagen passer nemlig hannen nøye på at hunnfuglene ikke sniker seg unna til et sidesprang.

38. Mange fugler lever i flokk, det betyr beskyttelse mot en felles fiende, men også mat som må deles med alle de andre. Rødstrupen er ingen flokkfugl, selv vinterstid holder den territorium rundt fuglebrettet ditt som den gjerne proklamerer som sitt med ivrig sang selv i januar. Kommer en annen rødstrupe for nær, kan det bli en kamp på liv og død. Men den svakeste trekker seg oftest unna.

39. Fugler puster vanligvis gjennom nesebor, fullt synlige på oversiden av nebbet. Et fåtall arter mangler imidlertid nesebor, denne eksklusive gruppen av fugler som bare puster gjennom nebbet inkluderer slangehalsfuglene, sulene og skarvene. Det har nok noe med den brennende følelsen av salt i nesa når en dykker;)

40. Svært mange fugler, f.eks vadefugler og spurver, har øynene plassert på siden av hodet og ser dermed to helt ulike bilder, og den lille vinkelen rett over spissen av nebbet som kan sees med begge øynene, er ytterst smal. Før trodde man svarttrosten vendte kinnet mot bakken for å lytte etter meitemark, men nå vet man altså at den står og titter.

41. Ravnen er faktisk en spurvefugl og dermed i slekt med så vel sanglerker som steinskvetter og løvsangere - til tross for at den er stor som en musvåk og grovnebbet som ei kongeørn.

42. Alle fugler har bredere overnebb enn undernebb, bortsett fra flamingoen, men denne snur faktisk hodet opp ned når den stikker hodet i vannet og leter etter mat.

43. Fjærdraktens vannavvisende evner kommer ikke av at fjærene er innsatt med fett eller impregnert på annet vis. Når fuglane steller seg, arrangerer de faktisk fjærdrakten slik at ikke bare hver eneste fjær, men også hver enkelt del av fjæren er perfekt lagt til rette - tett knyttet sammen som det aller mest dyrebare persiske teppe. Takket være vannets overflatespenning klarer ikke vannet å trenge inn i fjærenes struktur, men vannet blir liggende som dråper på utsiden. Og fuglen forblir varm og tørr.


44. Skarven er derimot noe spesiell, den lar fjærdrakten bli våt, slik at den på den måten blir tung nok til å komme ekstra dypt når den dukker. Men etterpå må den riktignok stå å henge med vingene til tørk, og det passer sikkert fint med litt ro når maten skal synke….

45. Oljesøl gjør at fuglene ikke klarer å stelle fjærene skikkelig og opprettholde den varmeisolerende effekten fjærene har, samtidig trenger vannet rett inn til huden, fuglen mister flygeevnen, og både fryser i hjel og drukner på samme tid.

46. Hos mange av de aller mest overdådige mønstrede fuglene oppstår ikke fargene gjennom et fargestoff, pigment, men kommer egentlig av fjærenes mikrostruktur. En gruppe blant strukturfargene er de skimrende skiftningene som forandrer seg alt etter vinkelen til den som ser. Et velkjent eksempel er stokkanden, med et hode som av og til glinser i grønt, av og til i mørk lilla. Disse fargene dannes gjennom såkalt interferens i fjærenes finstruktur: bistrålene, det vil si de ytterste bestanddelene av fjæren, er glatte og vridd slik at en av sidene vender mot betrakteren og skaper den skimrende effekten alt ettersom fuglen eller betrakteren beveger seg.

47. Strukturfarger kan også skapes ved at bare en viss del av lysspekteret reflekteres på grunn av fjærenes spesielle konstruksjon. Mikroskopiske luftlommer i bistrålene bryter det innkommende lyset slik at bare lys av en viss bølgelengde reflekteres og fjærene for eksempel ser blå ut. Denne typen strukturfarge er ikke skimrende, men matt.

48. For en ibisstork tar det ikke mer enn 25 millisekunder før den kjenner byttet med nebbet til det klapper igjen, en følsom fugl med andre ord.

49. Fuglehjernens mest velutviklede del er lillehjernen - den delen som koordinerer muskelarbeid og bevegelser. Derimot er forhjernen forholdsvis mindre hos fugler enn hos pattedyr. Fuglenes viktigste del av forhjernen er de basalae gangliene som har ansvar for instinkt, nedarvet oppførsel. Det er derfor ungfugler med stor suksess kan trekke hundrevis av mil på egenhånd til kontinenter de ikke vet noe om.

50. Fugler er overalt, akkurat som mennesket, men i motsetning til oss er de fleste i sterk tilbakegang. Vanvittige 1221 arter er i ferd med å dø ut, 45 % av Europas vanligste arter går sterkt tilbake, fuglevern er ikkje bare viktig, det er nødvendig, bli fuglevenn: www.birdlife.no


51. I Spania er det på ti år registrert 2355 døde glenter og svartglenter, 2146 døde gåsegribber, 638 døde munkegribber, 248 døde åtselgribber, 114 døde iberiaørner, 40 døde lammegribber, sju døde bjørner og 858 døde individer av andre arter – som alle har det til felles at de ble drept av utlagt giftåte.

52. En gråsisik ringmerket i Norge er blitt gjenfunnet i Kina, 4000 km lenger øst. Denne bittelille fuglen lever gjerne ganske nomadisk og forflytter seg etter tilgangen på næring (opptrer invasjonaktig).

53. Ifølge BBC er verdens eldste papegøye en blågulara som het Charlie og ble 104 år. Eieren var ikke ukjente Winton Churchill.

54. Det finnes over 350 forskjellige arter med papegøyer i verden, men svært mange av dem er utrydningstruet fordi drittunger vil ha dem i stua si og dermed støtter massiv ulovlig handel som blant annet skjærer seg dypt inn i hjertet av Amazonas.

55. Den vanligste fuglen i verden er kyllingen. Disse, høner og haner, er en domestisert (temmet og fremavlet) jungelfugl som heter bankivahane (på engelsk: Red Junglefowl). Akkurat som klippeduer ble avlet til tamduer og etterhvert dei byduene me ser i gågatå. Energien som utløses når ei ørn kvester byttet med ørnekloa er dobbelt så kraftig som et rifleskudd.

56. Australpelikanen har verdens lengste nebb. Det er 47 centimeter langt.

57. Stortrappa finnes nærmest oss i Ungarn, kan veie opptil 20,9 kg og tas for sauer på avstand. Dette er den tyngste arten i Europa og den tungste i verden som kan fly. For noen år siden var det noen spøkefugler som på aprilsdagen narret fanatiske fugletittere til å tro at den hadde dukket opp i Norge. Folk tok visst morgenfly fra Trondheim og kastet vekk tusenvis av kroner. Etterpå dirret diverse trønderbarter i sinne.

Ei stortrappe dansende i praktdrakt.

58. Den Nord- og Mellom Amerikanske gulpannebladhøna går tilsynelatende på vannet og kalles derfor «Jesusfuglen».

59. Giftpitohuien og vekselpitohuien fra Ny-Guinea er de eneste giftige fuglene i verden. Dette ble oppdaget ved en tilfeldighet i 1989. Disse vakre sangfuglene har det samme kraftige giftstoffet (batrachotoxin) på fjærene og huden som vi finner på de beryktede pilgiftsfroskene i Colombia.

60. Når det amerikanske flyvåpenet bryter lydmuren får kalkunene i nærheten hjerteinfarkt og faller om døde. Dette kan du selv smertelig erfare om du mot formodning skulle få deg både noen kalkuner og et jagerfly.

61. Den amerikanske alveugla er verdens minste ugle, veier kun 40 gram og er på størrelse med en spurv. Til sammenlikning veier de minste hannene av vår egen spurveugle 47 gram. Denne østlandsarten har under den store ugleinvasjonen på Vestlandet høsten 2011 blitt sett flere steder i distriktet i 2011/12, blant annet i Skudeneshavn på Karmøy, Halseid nord i Haugesund og i Mølstrevåg i Sveio.

62. Vampyrfinkene på Galapagos, f.eks spissnebbjordspurv (forvirrende navn!), livnærer seg på andre fuglers blod, hovedsakelig maskesuler og rødfotsuler (disse fuglene er på størrelse med vår egen havsule). De bruker nebbet til å hakke hull i huden og lar blodet strømme! Dette synes ikke å plage sulene og de lar villig vampyrfinkene suge dem. Teorien er at småfuglene har utviklet seg gjennom tusener av år fra å fjerne parasitter i sulenes fjærdrakt til å begynne med blod. Når en av vampyrfink ene dør, så suger de andre den døde fuglen tom for blod.

63. I tillegg til virveldyr som pattedyr, et fåtall ciklider og Uaru, ormepadden og noen trefrosk som gir rumpetrollene sine ubefruktede egg, er også noen fugler i stand til å mate avkommet med egenprodusert næring. Denne blir skilt ut av egne kjertler og kalles for kromelk. Kromelk finner en kun hos duer, flamingoer og keiserpigvinen (selv om pingviner mangler kro). Den er en tykk væske som gulpes opp og er en fullgod næring tilpasset avkommet i samme grad som tilfellet er hos pattedyr og pattedyrmelk. Siden fenomenet forekommer hos tre forskjellige ordener av fugler med helt ulikt levevis er det klart at kromelk har oppstått tre ganger uavhengig av hverandre.


64. Karolinaparakitten er den eneste papegøyearten som er innfødt i de østlige delene av USA, men ble utryddet tidlig i det 20. århundre. Storskala avskoging for landbruksformål resulterte i omfattende tap av habitat. Den ble også jaktet i store antall for sin fargerike fjær som ble brukt til pynt og den ble slaktet ned og skutt av bønder som betraktet dem skadedyr. Disse faktorene førte til utryddelse. Den siste fuglen i fangenskap døde i 1918 mens den aller siste observasjonen av karolinaparakitten dreide seg om en liten flokk som ble sett i Florida i 1920.

65. Ei tårnugle ringmerket i Rogaland i februar 1973 ble drept av en melkebil i Sverige i august 1975.

66. Strutsen er tyngst, den kan bli hele 155 kg, og den er høyest, og kan bli opptil 2,5 meter.

67. Strutsen gjemmer aldri hodet i sanden, slik mytene vil ha det til, den løper mot deg og sparker livskiten ut av deg.

68. Fuglenes hørsel svekkes ikke med alderen ettersom hårcellene i det indre øret er i stand til å fornyes etterhvert som de gamle slites ut.

69. Livsløpet til 75% av verdens ville fugler er knapt seks måneder.

70. Fugler som hekker i huler, fortrinnsvis fettfuglen og en gruppe seilere Collocaliini har som enkelte pattedyr utviklet ekkolokalisering til å orientere seg i stummende mørke. Det er i tillegg indisier på at pingviner er i stand til å oppdage byttedyr via ekkolokalisering.

71. Nyklekkete kyllinger er utstyrt med en forhornet eggtann og enten en drakt av dun eller en naken hud som blir dekket av dun etterhvert. Selv om eggene i reiret er lagt til forskjellige tider er klekkingen som regel temmelig synkron. Deres temperaturregulering er dårlig, skjønt de takler kulde langt bedre enn varme. Tidligere hadde man kun klart å påvise REM-sævn hos kyllinger og fikk ut fra at det ikke forekom hos eldre individer, men man har i ettertid også funnet denne typen søvn også hos en del voksne fugler selv om den utgjør en meget liten del av søvnen. Det er derfor mest sannsynlig at REM-søvnen har utviklet seg uavhengig hos fugler og pattedyr. En annen parallell er at fugler er i stand til å sove med bare en hjernehalvdel om gangen dersom situasjonen skulle kreve det akkurat som havpattedyrene, skjønt man enda ikke har påvist fuglenes valgfrihet hos sistnevnte.

72. Enkelte gribber har en stygg uvane med å slippe levende skilpadder fra stor høyde for å sprette skallet.

73. I 1681 døde dodoen ut på grunn av grådige mennesker som drepte den i hopetall.

74. Fugler har ikke tenner.

75. Høner med røde øreflipper har en tendens til å legge brune egg mens de med hvite gjerne legger hvite egg.

76. Trupialene av slekten Quiscalus er flinkere til å immitere menneskestemmer enn papegøyene.

77. Over hundre millioner fugler dør årlig etter ublidt møte med vinduer bare i USA.

78. Flere milliarder småfugler dør hvert år i klørne på katter verden over.

79. Fuglenes nærmeste nålevende slektninger er krokodillene.

80. Blant fossile arter er dinosaurene nærmere beslektet med fuglene enn med noen andre nålevende grupper.

81. Vanligvis regnes urfuglen Archaeopteryx lithographica som den første fugl. Dette fordi denne arten, som levde i Jura (for ca. 150 millioner år siden), allerede hadde fjær. I den senere tid har man også funnet dinosaurer som åpenbart hadde fjær, men Archaeopteryx er den eldste slekten man kjenner med lange vingefjær, og ekspertene er generelt enige om at den kunne fly. Likevel skilte den seg fra dagens fugler ved å ha munn med tenner i stedet for nebb, tre frie klør på vingene og en lang hale med knokler, ikke bare halefjær som moderne fugler. Spørsmålet om hva som er den første fuglen, er derved et rent skjønnsspørsmål som bare gjelder navnet «fugl», selve slektskapsforholdene mellom disse gruppene er i det store og hele fullstendig ubestridt.

82. Fuglene svetter aldri.


83. Skjellgribben står for den høyest flygende fuglen som er registrert da et fly kræsjet inn i den på hele 11 277,6 meters høyde.

84. I den mørke Middelalderen ble svaner av og til servert som julemiddag. Nå er det bare enkelt kårstøarbeidere som spiser svaner som har kræsjet på fabrikkområdet.

85. I Norge har vi to klassiske polyandriske arter, svømmesnipe og boltit. Disse har også reverserte kjønnsrollemønstre, der hannen passer på chicksa. Polyandri er når hunnfuglen har flere partnere. I tillegg finner vi fenomenet i mer moderat grad hos dvergsnipe, temmincksnipe og sandløper.

86. Snøpetrellen hekker i kolonier opptil 440 km innover i Antarktis.

87. Verdensbestanden av kaliforniakondor var nede i kun 22 individer, men vernetiltak har økt bestanden til over 300 individer nå. Det går rette veien noen ganger også:)

88. Funnet av en dinosaur med en metallskinnende fjærdrakt tyder på at det var sex og ikke aerodynamikk som drev utviklingen av fjærene.

89. Kreklingen i Alaska og Patagonia er i nær slekt. Forskere har i 150 år lurt på hvorfor. En langdistansetrekkfugl har sannsynligvis brakt med seg frø for 500 000 år siden. Kanskje en kanadalo eller ei amerikasmåspove.

90. Den siste helt sikre observasjon av geirfugl ble gjort på Island i 1844.

91. Nazcasuler som har opplevd seksuelle overgrep som kyllinger har en mye større tendens til selv å bli overgripere.

92. Kraftledninger er en betydelig dødsfelle for fugl, både på grunn kollisjoner og elektrokusjon, eller strømstøt. Tapstallene for storfugl kan være like store som jaktuttaket på landsbasis. For en rødlistet art som hubro kan kraftledninger være en direkte trussel mot hele bestanden.

93. Ærfuglhunnen kan miste opptil 40% av kroppsvekten under rugeperioden.

94. I bare USA er det 40 millioner fugler i bur:(

95. Rugda flyr bare i 4 km/t under "rugdetrekket".

96. Fuglenes fjær veier faktisk mer enn skjelettet.

97. Ska du hardkoke et strutsa-egg, så tar det to timer.

98. Kolibriene er de eneste fuglene som kan fly baklengs.

99. Uglene svelger byttet helt og gulper etter omtrent 12 timer opp fjær, pels, bein og brusk i såkalte oppgulpsboller.

100. Det er registrert 208 forskjellige arter på Vibrandsøy. I 2011 ble det sett 156, i 2010: 166, 2009: 152 og 2008: 156.