torsdag 6. januar 2011

Avifaunistisk sjekkliste - Vibrandsøy - fra 1988 til 2012

FORORD

Dette er en kort avifaunistisk oversiktsrapport omhandlende fuglelivet på Vibrandsøy, som ligger i Haugesund kommune i Rogaland. Observatør der intet annet er anmerket er J. Kristiansen (JKR). Listen er ajour pr. 1/3-2012. En har forøvrig bemerket hvorvidt artene er rødlistet.

En gjennomgår for øyeblikket aktuell litteratur på jakt etter supplerende iakttakelser og tar svært gjerne imot slike. Tilbakemeldinger på skrivefeil, tips og lignende er også ønskelig.


INTRODUKSJON

Vibrandsøy er fellesnavnet for en rekke mindre øyer og holmer som ligger samlet i skjærgården helt nord i Karmsundet, østenfor Karmøy og vestenfor Hasseløy og Haugesund sentrum.

De fleste øyene er bundet sammen med bruer eller utfyllinger og er fra sør: Vibrandsøy, Åkerøy, Varøy, Gardsøy og Sørhaugøy.

Hele øyriket strekker seg nesten to kilometer fra nord til sør og består av bebyggelse helt i sør, jorder, kratt, beitemark, løvtrær, granplantninger, bratte berg, små fjellknauser, et lite tjern, strender og en langgrunn våg.

OM FUGLELIVET


Årsakene til områdets tiltrekningskraft på fugler kan forklares ut ifra beliggenhet, klima, tilgang på næring, skjul og et relativt stort antall forskjellige biotoper. Vibrandsøy har et av de mildeste gjennomsnittlige temperaturer i landet vinterstid og har en usedvanlig lang vekstsesong. Øygruppen ligger også midt i det som utgjør en viktig trekkåre for svært mange arter som følger kysten som ledetrekk (og fugler som trekker ned fra indre områder/fjellet og følger Haugalandshalvøya ut mot havet til Storbritannia), og fungerer ofte som ly for fuglene i storm eller simpelthen som rasteplass i trekktidene. Det er mye skjell, krepsdyr, krabber og fisk rundt Vibrandsøy, samt stor produksjon av insekter, gress, planter og frø. Ansamlinger av fugler fører også til regelmessig besøk av rovfugler. En rekke granplantninger fungerer som overnattingssteder, spesielt for store flokker stær, troster og småfugler. Kombinasjonen av svaberg, strand, strandenger, tjern, grasmark, kratt, hager og skog trekker til seg en rekke forskjellige artsgrupper både sommer, vinter og i trekktidene.






ARTSGJENNOMGANG

Knoppsvane Cygnus olor: Ble først registrert 9/1-1994, men stadig mer vanlig utover nittitallet, spesielt vinterstid, og fra 2004 også sommerstid. Maks 19 ind. 17/1-2010 og 15 ind. 9/1-2001. Ett par hadde en mislykket hekking i Nordre Løvågen i 2009, ett par med to unger sommeren 2010.


Sangsvane C. c.: To voksne og tre fjorårsunger hadde tilhold i Nordre Løvågen og på Åkerøy 19/1-2010. Dette var første funnet fysisk i området da de omtrent årlige observasjonene ellers dreier seg om overflygende fugler (i perioden oktober til april). Maks 18 ind. 21/2-1994.



Grågås Anser anser: Uregelmessig og fåtallig vinterstid, men blir sett regelmessig ellers, dog overveiende i flukt (oftest å se rastende i april). Tidligste på direkte trekk er 28/3-2005 og 8/4-1998. Maks, vår: 637 ind. 31/3-2010, og høst: 249 ind. 4/8-2011.


Sædgås A. fabalis: Tre ind. i Nordre Løvågen 2/1-2009 og ett ind. mot SV 16/1-2010. Sædgåsa er oppført som sårbar på Norsk Rødliste 2010.


Kortnebbgås A. brachyrhynchus: Fire funn av enkeltindivider på trekk sørover; 24/10-1993, 14/9 + 26/9-2006, 7/10-2008, 10/10 og 6/11-2011.



Tundragås A. albifrons: Ett ind. 26/9-2006 og 2/12-2011.



Kanadagås Branta canadensis: Seks ind. 12/1-1994, ett ind. 4/4-2009, to ind. 19/8 (på Gardsøy) og 25 ind. 2/9-2010 og sju ind. 27/10-2011.


Hvitkinngås B. leucopsis: Ett ind. 13/1-2005, fem ind. 5/10-2008, ett ind. 21/5 + fire ind. 29/10-2009 og fem ind. 5/9-2010.


Ringgås B. bernicla: For det meste årlig, i september/oktober, opptil 11 ind. 18/10-2006. Ett vårfunn av 60+ ind. 9/5-1995. De store flokkene til/fra Svalbard trekker utenfor Røvær.


Gravand Tadorna tadorna: Kun to funn på nittitallet (to ind. 23/3 og 3/5-1994), men for det meste årlig på totusentallet med opptil ni observasjoner pr år (2009) og sett i alle måneder fra mars til og med oktober 3/10-2006. Maks 34 ind. 26/6-2006.



Stokkand Anas platyrhynchos: Vanlig i lite antall hver måned. Fraværende de første ukene av juni når endene feller flyvefjærene. Ei hu hadde tilhold i tjernet 10/5-1994 og en begynte å lure på om det var hekking på gang (men det var det ikke). Maks 102 ind. 21/2-1994 og 32 ind. 5/1-2010.



Snadderand A. strepera: Ett ind. 9/10-1999. Snadderanda er oppført som nær truet på Norsk Rødliste 2010.



Brunnakke A. penelope: Vanlig i lite antall i vinterhalvåret, men er sett alle måneder. Holder seg i Nordre Løvågen og beiter gjerne på åssidene og de gresskledde holmene. Maks 47 ind. 22/9-2011, 35 ind. 15/3-1995 og 27 ind. 24/12-2009.


Krikkand A. crecca: Sees flere ganger årlig både vår og høst, sjelden vinterstid, ikke årlig. Tidligste trekkende fugler er 19/3-2009. Maks 29 ind. 29/4-2004, 13 ind. 6/9-2010 og 10 ind. 3/9-2009.



Stjertand A. acuta: Tre ind. 20/8-1994, ett ind. 19/10-2006, 22/9-2008 og to ind. 17/9-2010. Stjertanda er oppført som nær truet på Norsk Rødliste 2010.



Skjeand A. clypeata: Ett ind. i Nordre Løvågen 5/10-2008. Skjeanda er oppført som nær truet på Norsk Rødliste 2010.



Toppand Aythya fuligula: Sees årlig i lite antall, hovedsakelig i vinterhalvåret. Oppholder seg i området over lengre tid i kuldeperioder. Maks 21 ind. 18/2-1994 og 14 ind. 12/1-2010.


Bergand A. marila: Ett ind. 15/10-1994, 24/9-2006 og 10/11-2011. Berganda er oppført som sårbar på Norsk Rødliste 2010.



Taffeland A. ferina: Ett ind. 28/12-1993.


Ærfugl Somateria mollissima: Tallrik i området året rundt. Maks 126 ind. 4/1-2001 og 116 ind. 18/12-2009. Potensiell hekkefugl, dununger sees fra tidlig i sesongen, men kan komme fra utenfor skjærs.



Praktærfugl S. spectabilis: To hunnfugler 6/11-20/11-1998.



Svartand Melanitta nigra: Uregelmessig, men periodevis temmelig vanlig, i lite antall, året rundt, men hyppigst i vinterhalvåret. Maks 80 ind. 28/6-2004, 49 ind. 15/11-1994 og 44 ind. 13/6-2005. Svartanda er oppført som nær truet på Norsk Rødliste 2010.



Sjøorre M. fusca: Uregelmessig i lite antall høst, vinter og vår. Maks 23 ind. 20/9-2002 og 13 ind. 7/10-2009. Sjøorren er oppført som nær truet på Norsk Rødliste 2010.


Havelle Clangula hyemalis: Ganske vanlig i lite antall fra slutten av september til senest i midten av mai. Maks 45 ind. 18/1-1995, 22 ind. 15/10-1993 og 18 ind. 8/1-2001.


Kvinand Bucephala clangula:Vanlig i relativ lite antall i vinterhalvåret, men har blitt sett i alle måneder. Maks 40 ind. 24/4-1994 og 21 ind. 4/1-2010.


Laksand Mergus merganser: Årlig, men uregelmessig gjest i vinterhalvåret. Oppholder seg med silanda. Maks 10 ind. 2/1-1995 og fem ind. 26/2-2010.


Siland M. serrator: Vanlig i lite antall året rundt. Furasjerer så å si daglig i Nordre Løvågen. Maks 22 ind. 2/5-2004 og 13 ind. flere dager i både 2008 og 2009. Potensiell hekkefugl.



Lappfiskand Mergellus albellus: Ett ind. 5/1-1996 og 12/2-2010. Lappfiskanda er oppført som sårbar på Norsk Rødliste 2010.


Åkerrikse Crex c.: Ett ind. 6/6 til 27/6-2006, ett-to ind. fra 22/5 til 10/7-2007 og ett ind. 29/7-2010 (Friluftsrådet Vest/Kari Dommersnes). Mulig hekkefugl. Åkerriksa er oppført som kritisk truet på Norsk Rødliste 2010.


Smålom Gavia stellata: Ganske vanlig trekkgjest i mindre antall. Sparsom og uregelmessig opptreden vinterstid. Trekker direkte over området eller sees furasjerende rundt øygruppen, spesielt på østsiden av Gardsøy og i Vibrandsøysundet (men også en sjelden gang i Nordre Løvågen). Maks 33 ind. 22/9-2011.



Storlom G. arctica: Fåtallig, men omtrent årlig trekkgjest som hovedsakelig blir sett overflygende. Sjelden vinterstid, men enkeltindivider sett 3/1-1994, 6/2-1995 og 5/12-2008. Maksimum tre ind. 21/5-2009. Storlomen er oppført som nær truet på Norsk Rødliste 2010.


Islom G. immer: Sjelden på høsten og om vinteren, og utelukkende funn av enkeltindivider; 6/2-1995, 16/4-2004, 5/11-2005, 31/10-2006, 21/10 + 26/10 + 21/11-2008, 1/4-2009, 14/9, 3/11-2010, 6/2, 26/10 og 3/11-2011.


Gulnebblom G. adamsii: To funn av enkeltindivider; 10/5-1995, 31/10-2006 og 10/11-2011. Gulnebblomen er oppført som nær truet på Norsk Rødliste 2010.


Dvergdykkeren Tachybaptus ruficollis: Fast overvintrer hvert år som oppholder seg i Nordre Løvågen, men som har blitt sett på hele østsida av øykomplekset. Den ankommer gjerne i begynnelsen av oktober, men har blitt sett så tidlig som 29/7 (2010) og 5/9 (2008), og forsvinner i løpet av april, med seneste vårobservasjon 27/4 (2009). På nittitallet ble det på det meste sett seks individer, i 1999, mens det på totusentallet ble sett opptil 10 ind. i 2008 og 12 ind. flere dager i 2010. Dvergdykkeren er oppført som nær truet på Norsk Rødliste 2010.


Horndykker Podiceps auritus: Relativt sjelden, ikke årlig. Sett en rekke dager, enkeltvis i 1993, 1994, 2003, 2008 og 2010.


Gråstrupedykker P. grisegena: To funn på nittitallet, begge i oktober 1994, deretter sett 2-3/11-2003 og årlig fra 2007-2010. Aldri mer enn ett ind.



Toppdykker P. cristanus: Ett ind. 30/10-1994. Toppdykkeren er oppført som nær truet på Norsk Rødliste 2010.


Havhest Fulmarus glacialis: Sees så å si årlig med maks en håndfull individer. Opptrer som regel ved sterk pålandsvind, men kan stundom dukke enkeltvis opp i helt vindstille vær også. Nærmeste hekkeplass er Ramsholmane (0-2 par) i Haugesund kommune og Urter (vanlig) i Karmøy kommune. Maks 13 ind. 30/9-1994. Havhesten er oppført som nær truet på Norsk Rødliste 2010.


Havsule Morus bassanus: Sees regelmessig, stort sett i nordre del av området, i aktiv flukt eller stupdykkende, og har blitt registrert i alle måneder, men er bare regelmessig å se fra mars til november. Ett ind. lå i Vibrandsøysundet og søkte ly for stormen 22/1-1993 og 15/1-1995. Maks 387 ind. 4/10-2011 og 246 ind. 9/9-2009.


Storskarv Phalacrocorax carbo: Stort sett daglig året rundt, og temmelig tallrik, men fåtallig sommerstid. Maks 736 ind. 20/10-2008.


Toppskarv P. aristotelis: Stort sett daglig året rundt i lite antall, svært fåtallig sommerstid. Maks 57 ind. 6/10-2005.


Gråhegre Ardea cinerea: En karakterart i området året rundt. Hviler flokkevis eller fisker rundt Nordre Løvågen. Maks 78 ind. 6/4-2009. Hekket på Varøy 1988-1992 og 2004-2006.


Havørn Haliaeetus albicilla: Fåtallig året rundt, men opptrer hyppigst i vinterhalvåret. Sitter oftest på Gardsøy, men stundom i trærne på Varøy også. Det ble aldri sett mer enn to ind. på én dag på nittitallet (18/12-1995 og 29/3-1996). Maks fem ind. 18/4-2008 og 7/1-2009. Det ble registrert minst åtte forskjellige fugler i 2008.


Kongeørn Aquila chrysaetos: Ett ind. 7/4-1998, to ind. 3/3-2007 og ett ind. 18/3-2008 og 9/11-2010. Ubestemt Aquila 3/9-2010 kan ha vært en (meget) avvikende kongeørn.


Fiskeørn Pandion haliaetus: Ett ind. 30/4-2004, 29/5-2008 og 12/9-2010. Fiskeørna er oppført som nær truet på Norsk Rødliste 2010.



Sivhauk Circus aeruginosus: Ett ind. 28/8-2008 og 16/5-2009. Sivhauken er oppført som sårbar på Norsk Rødliste 2010.



Myrhauk C. cyaneus: Enkeltindivider, bortsett fra tre ind. i september: 6/10-2009, 17/9, 14/10, 27/10, 3/11 og 4/11. Myrhauken er oppført som sårbar på Norsk Rødliste 2010.


Fjellvåk Buteo lagopus: Ett ind. 16/9-1994, 17/9 + 11/10-2006, 2/8-2008, 21/9-2010, 13/10, 14/10, 3/11 og 4/11. Enkeltindivider, bortsett fra fire ind. 14/10.


Musvåk B. b. Ett ind. 8/11-2003 og 20/9, sju ind. 14/10-2011.



Vepsevåk Pernis apivorus: Ett ind. 16/9-2008. Vepsevåken er oppført som sårbar på Norsk Rødliste 2010.



Spurvehauk Accipiter nisus: Fåtallig i vinterhalvåret, men sett i alle måneder bortsett fra juni og juli. Ved optimale forhold blir det gode trekkdager på høsten. Maks 11 ind. 14/9-2008, fem ind. 15/11-2007 og 24/1-2010.



Hønsehauk A. gentilis: Svært fåtallig, hovedsakelig i vinterhalvåret, men er sett i alle måneder bortsett fra juni. To ind. sett flere dager i 1994, 1995, 2004, 2008 og 2009. Maks tre ind. 24/1 + 2/2-2010. Hønsehauken er oppført som nær truet på Norsk Rødliste 2010.



Tårnfalk Falco tinnunculus: Fåtallig, men ganske regelmessig i alle måneder, også vinterstid. Maks fem ind. 15/7-2006 og 4/9-2010.


Lerkefalk F. subbuteo: Ett ind. 26/9-1999, 26/5-2004 og 26/9-2006 (legg merke til tallet som går igjen). Lerkefalken er oppført som sårbar på Norsk Rødliste 2010.



Dvergfalk F. columbarius: Så å si årlig med en eller to observasjoner av enkeltindivider, fremfor alt i september. Tidligste funn er 13/3-2009 og 22/3-2004. Ett vinterfunn: 12/1-2010.



Vandrefalk F. peregrinus: Fåtallig, men regelmessig og ofte daglig i slutten av mars og i månedsskiftet september/oktober. Er sett i alle måneder, men er sjelden i sommermånedene og nesten årlig vinterstid. To ind. har blitt sett flere dager i 1994, 1999, 2006, 2007, 2008 og 2010. Maks tre ind. 26/9-2006, 27/9-2008 og 25/9-2010.


Jaktfalk F. rusticolus: Ett ind. 6/3-1994, 9/1-2001, 14/9-2006, 6/2-2007, 14/9-2008, 5/11-2009 og 9/1 + 12/1-2010. Veldig lyse fugler ble sett i 1994 og 12/1-2010. Jaktflaken er oppført som nær truet på Norsk Rødliste 2010.



Sivhøne Gallinula chloropus: Ett ind. 31/12-1993 til 28/3-1994 og 5/12-2009. Sivhøna er oppført som nær truet på Norsk Rødliste 2010.


Sothøne Fulica atra: Ett ind. 6/3-1990, ett til to ind. fra 30/12-1995 til 17/2-1996 og ett ind. 12/2-2010.



Tjeld Haematopus ostralegus: Vanlig fra (februar) mars til september (oktober). Overvintrer år om annet (blant annet 1990/91, 1994/95, 2000/01). Første vårfugler sett 21/2-1993 og 26/2-2010. Maks 147 ind. 30/7-2004 og 131 ind. 18/3-2010. Hekkefugl.



Avosett Recurvirostra avosetta: Ett ind. 29/5-1994.



Sandlo Charadrius hiaticula: Vanlig trekkgjest vår (maks 26 individer 8/3-1994) og tidvis temmelig tallrik høst. Tidligste vårfunn er 7/3-1994. Maks 69 ind. 25/8-1994 og 67 ind. 10/9-2008. Også sett 29-31/5-2010.


Tundralo Pluvialis squatarola: Fåtallig, men årlig trekkgjest (juli) august til oktober. Maks seks ind. 30/9-1989 (Jan Kåre Ness), fem ind. 19/9-1998 og fire ind. 11/9-2007.


Heilo P. apricaria: Vanlig trekkgjest, kompakte flokker på våren, mer spredte og mindre, men flere flokker på høsten. Tidligste vårfunn er 22/3-2004 og årets seineste er 13/10-1993. Maks 102 ind. 10/9-2008, 61 ind. 8/9 + 10/9-2010, 54 ind. 1/5-1993



Vipe Vanellus v.: Vanlig til tallrik i trekktidene, fåtallig om sommeren og mer sjelden og sparsom vinterstid. Tidligste trekkende vårflokker sett 28/2-2001. Maks 221 ind. 14/8-1990, 200 ind. 12/8-1993 og 159 ind. 5/8-2005. Hekket i 2009. Vipa er oppført som nær truet på Norsk Rødliste 2010.



Polarsnipe Calidris canutus: Relativt fåtallig, men så å si årlig høstgjest. Noen få fugler raster år om annet. Maks 28 ind. 16/8-2009 og 23 ind. 10/9-2008.


Sandløper C. alba: Ett ind. 20/9-2006, 28/8 + 10/9 + 11/9-2008 og 16/8-2009, to ind. 27/8 + ett ind. 1/10-2009 og tre ind. 29/9-2010.



Fjæreplytt C. maritima: Årlig vintergjest i varierende antall som også sees på våren og høsten. Maks 73 ind. 11/4-1994, 57 ind. 30/3-1993, 29 ind. 20/2-2010 og 24 ind. 4/4-2009.



Myrsnipe C. alpina: Fåtallig, men årlig på våren, tallrik på høsten og sjelden vinterstid (5/1-1995 og 6/1-2009). Tidligste vårfunn er 15/3-1995 og 6/4-2009. Maks 143 ind. 11/9-2008, 77 ind. 8/9-2010 og 74 ind. 16/8-2009.



Tundrasnipe C. ferruginea: Ett ind. 8/9-1994, to ind. 25/8-2008, fire ind. 20/8-2009 og ett ind. 11/9-2011.



Dvergsnipe C. minuta: Fåtallig, men nesten årlig høstgjest. Maks 13 ind. 6/9-2010 og 11 ind. 16/8-2009.


Temmincksnipe C. temminckii: Ett ind. 5/8 + 19/8-2010.



Steinvender Arenaria interpres: Fåtallig til tidvis vanlig høst, vinter og vår. Et par har hatt tilhold på Sørhaugøy i hekketiden flere år. Maks 42 ind. 13/9-1994, 35 ind. 6/3-1993 og 32 ind. 2/4-1994. Sannsynlig hekkende i 1994, 2006 og 2007.


Strandsnipe Actitis hypoleucos: Er de fleste år omtrent daglig fra mai til september, noen år med mye spillflukt og libidinøs oppførsel. Tidligste funn er 17/4-2009 og siste funn er 29/10-1994 (og 9/10-2000). Maks 41 ind. 26/8-2010, 33 ind. 3/8-1996 og 28 ind. 12/8-2009. Mulig hekkefugl 2003-2006, 2008 og 2009. Strandsnipa er oppført som nær truet på Norsk Rødliste 2010.



Grønnstilk Tringa glareola: Ett ind. 2/8-2004, 3/8-2009, 5/5 + 13/8 + 21/8-2010 og 8/8-2011.



Skogsnipe T. ochropus: Svært fåtallig, men stort sett årlig opptil flere dager ultimo juli og primo august. Maks tre ind. 13/8-1996.



Rødstilk T. totanus: Vanlig på våren, sommeren og høsten, men faktisk ganske sjelden vinterstid (ikke årlig). Tidligste vårfunn: 12/3-2001 og 7/4-1996. Maks 18 ind. 17/8-2007 og 17 ind. 3/8-2009. Hekket 1996, sannsynlig hekking etter da også, blant annet i 2009


Sotsnipe T. erythropus: Enkeltindivider blir nesten årlig sett trekkende eller rastende i perioden ultimo juli til medio september. Maks tre funn per år (13/8 + 4/9 + 21/9-2010).


Gluttsnipe T. nebularia: Svært fåtallig, men årlig i mai, tidligst 30/4-1995 & 2009, og ellers fåtallig fra juli til september, og seinest 15/10-1993. Maks eksepsjonelle 41 ind. 18/8-1999, ni ind. 13/8-1996 og fem ind. 3/8-2009.



Brusfugl Philomachus pugnax: Fåtallig, men blir for det meste sett årlig et par dager når dekningen er bra. Maks 13 ind. 10/9-2008 og 11 ind. 6/9-2010. Brushanen er oppført som sårbar på Norsk Rødliste 2010.



Lappspove Limosa lapponica: Varierende opptreden, men så å si årlig om høsten med opptil seks observasjonsdager fra 3/7 (2006) til 17/9 (2009). Maks 12 ind. 6/9-2006.



Svarthalespove L. l.: Ett ind. 6/9-2008 og 2/10-2010.  Svarthalespoven er oppført som sterkt truet på Norsk Rødliste 2010.



Storspove Numenius arquata: Tallrik på våren og vanlig på høsten, men mer sparsom i hekketiden. Uregelmessig vinterstid, ikke årlig. Tidligste vårflokker notert 18/3-2003 og 23/3-1998. Maks 173 ind. 23/4-2008 og 171 ind. 15/4-2004. Mulig hekkefugl flere år. Storspoven er oppført som nær truet på Norsk Rødliste 2010.


Småspove N. phaeopus: Fåtallig på vårtrekk og høsttrekk. Tidligste funn er 8/4-2009 og 14/4-2003 og 3/5-1995 & 1996. Maks seks ind. 23/7-2009 og fem ind. 10/5-1993. Mulig hekkende i 2009 (!).



Rugde Scolopax rusticola: Sees ikke årlig, men seine (og tidlige) trekkere og overvintrende fugler dukker gjerne opp i forbindelse med kuldeperioder. Tidligste trekkfugl: 16/4-2003 (12/2-2009 kan dreie seg om en overvintrer). Har blitt sett i 1993, 1994, 1996, 1997, 2001, 2003, 2006, 2007, 2009 og 2010. Maks fire ind. 24/12-2009 og til sammen minst sju ind. desember 1993.


Enkeltbekkasin Gallinago g.: Sparsom i mars/april, mer regelmessig fra august til november. Fraværende sommerstid, uregelmessig og tilfeldig om vinteren og ellers. Maks 11 ind. 13/8-2010, åtte ind. 18/8-2003, sju ind. 25/8-2009 og seks ind. flere dager i både 1993 og 1994.



Dobbeltbekkasin G. media: Ett ind. 9/10-1999. Dobbeltbekkasinen er oppført som nær truet på Norsk Rødliste 2010.



Kvartbekkasin Lymnocryptes minimus: Ett ind. 17/10-1993, 30/10-1994, 8/10-2005, 13/10-2006, tre ind. 5/10-2008 og ett ind. 9/11-2010.



Storjo Catharacta skua: Ett ind. over øygruppen 8/8-2005, ett ind. 6/6-2006, to ind. 25/8 + ett ind. 26/10-2008, to ind. 9/9-2009, ett ind.7/7 + 29/7-2010, 31/8, fire ind. 22/9, ett ind. 5/10 og 29/12-2011.


Tyvjo Stercorarius parasiticus: Sparsomt opptredende gjest med opptil fire observasjoner per år i perioden 17/4 (1993) til 21/10 (2008), men blir oftest sett i juli. Maks fire ind. 13/6-2006. Tjuvjoen er oppført som nær truet på Norsk Rødliste 2010. 



Polarjo S. pomarinus: Ett ind. 15/11-1994 (Jan Kåre Ness, pers. medd.).



Dvergmåke Larus minutus: Relativt sjelden, men for det meste årlig i området. Første funn: 20/5-1993. Vinterfunn: 29/1-1994, 3/1-1995, 15/1-2007, 5/12-2008 og 4/1-2010. Oppttil seks observasjonsdager per år (2010). Maks tre ind. 10/4-2009.


Hettemåke Chroicocephalus ridibundus: Daglig i området, men gjerne sparsom vinterstid. Maks 244 ind. 20/9-2006. Hettemåka er oppført som nær truet på Norsk Rødliste 2010.


Fiskemåke L. canus: Vanlig året rundt, men spesielt tallrik under trekket i april. Maks 947 ind. 13/4-2006. Hekkefugl. Fiskemåka er oppført som nær truet på Norsk Rødliste 2010.


Ringnebbmåke L. delawarensis: En 2K 10/11-2007.


Gråmåke L. argentatus: Tallrik året rundt. Maks 2006 ind. 7/10-2008. Hekket i 1996.


Sildemåke L. fuscus: Vanlig fra mars til oktober. Uregelmessig etter dette og sjelden vinterstid (men sett i 1994, 2007, 2008 og 2009). Tidligste trekkfugler er 5/3-2000 og 14/3-1994 & 1995. Maks 173 ind. 25/8-2009. Hekket i 2008.



Svartbak L. marinus: Vanlig og temmelig tallrik året rundt. Maks 516 ind. 7/10-2008. Hekket i 1994-1996, 2004 og 2006.



Grønlandsmåke L. glaucoides: Omtrent årlig. Maks tre ind. 25/1-1993 og 21/2-1994.


Polarmåke L. hyperboreus: Omtrent årlig. Maks seks ind. 24/2-1989.



Krykkje Rissa tridactyla: Fåtallig og sjelden mer enn en håndfull ind. Blir sett fra tre (2005) til 16 ganger (2009) per år. Er blitt sett jevnt over alle måneder, men de største antallene sammenfaller dog gjerne med uvær. Maks 38 ind. 22/1-1993, 35 ind. 5/1-1995, 33 ind. 13/9-1993 og 16 ind. 26/10-2008. Krykkja er oppført som sterkt truet på Norsk Rødliste 2010.



Makrellterne Sterna hirundo: Vanlig fra slutten av april til begynnelsen av september. Tidligste funn er 21/4-2009, seneste funn er 8/10-2010 og 6/10-2005. Maks 57 ind. 2/8-2008. Hekket i 1995 og 1998. Makrellterna er oppført som sårbar på Norsk Rødliste 2010.



Rødnebbterne S. paradisaea: Vanlig fra mai til midten av september, og regelmessig med etternølere første uka i oktober. Tidligste funn er 28/4-1995 og 30/4-2000 & 2009, seineste funn er 8/10-2005 & 2009. Maks 176 ind. 20/5-2010 og 131 ind. 31/7-2009. Hekket i 2000.



Splittene S. sandvicensis: Ett ind. 20/8-1993, 13/4-2006, 1/9 + to ind. 10/9 + ett ind. 12/9-2008, to ind. 30/7-2009 og ett ind. 21/8-2011.Samtlige sett flygende gjennom Vibrandsøysundet eller furasjerende ved Nordre Løvågen.



Svartterne Chlidonias niger: Ett ind. 1/10-2010.



Alkekonge Alle a.: Så å si årlig fra ultimo oktober til februar (mars) i svært varierende antall. Maks 215 ind. 6/11-2005 og 133 ind. 23/2-2007.



Lunde Fratercula arctica: Ett ind. 17/10-1993, 26/4 + 13/6-2005 og 7/7-2010. Lundefuglen er oppført som sårbar på Norsk Rødliste 2010.



Teist Cepphus grylle: Fåtallig, men tilstede året rundt, spesielt i nordlige del av øygruppen - men innimellom også i Nordre Løvågen (der fuglene gjerne er i full "sang"). Maks 21 ind. 9/7-2005. Er blitt sett på land i hekketiden flere år på slutten av nittitallet. Teista er oppført som sårbar på Norsk Rødliste 2010.



Lomvi Uria aalge: På hele nittitallet den desidert vanligste alkefuglen og daglig det meste av vinterhalvåret, men de siste årene knapt årlig. Er sett i alle årets måneder. Maks 17 ind. 14/11-2000. Lomvien er oppført som kritisk truet på Norsk Rødliste 2010.



Alke Alca torda: Årlig med få observasjoner av få individer. Sett fra 3/9-(2009) til 26/3 (2007), med en overvekt av observasjoner i oktober. Maks fire ind. 15/10-1999. Alka er oppført som sårbar på Norsk Rødliste 2010.



Bydue Columbia livia var. 'domestica': Suser daglig over området, men sees for det meste bare sittende i sommerhalvåret. Maks 66 ind. 26/12-2005. Hekkefugl i 1996 og trolig i en årrekke, men mislyktes i 2010:).



Ringdue C. palumbus: Vanlig fra mars til oktober/november. Noen få individer sees år om annet vinterstid. Tidligste trekkfugler er 3/3-1993 og 2006. Maks 244 ind. 14/9-2006, 174 ind. 14/10-2007 og 164 ind. 11/9-2009. Hekket i 1998 og 1999, trolig flere år også.



Skogdue C. oenas: Ett ind. 3/5-1995 og 1/10 + 2/10-2010.



Tyrkerdue Streptopelia decaocto: Trolig daglig i området. Det er fugler som flyr fra Haugesund sentrum til Hasseløy og videre til Nord-Karmøy via Vibrandsøy. Dette skjer sannsynligvis flere ganger til dagen, frem og tilbake, av og til lander de underveis. Maks 21 ind. 5/1-2005. Hekket i 1997. Tyrkerdua er oppført som sårbar på Norsk Rødliste 2010.



Turteldue S. turtur: Ett ind. 12/5-2009 og 7/10-2010.



Gjøk Cuculus canorus: Bare sett en gang på nittitallet (24/5-1993), men årlig siden 2004. Opptil fire observasjonsdager per år (2006) i perioden fra 1/5 (2009) til 13/6 (2005). Maks to ind. 7/6-2006. Mulig hekkefugl.



Hubro Bubo b.: Ett ind. 6/11-1989 (Jan Kåre Ness) og 2/5-1993, to ind. 25/7-2007, ett ind. 3/8-2009 og 8/12-2010. Hubroen er oppført som sterkt truet på Norsk Rødliste 2010.



Kattugle Strix aluco: Ett ind. 24/3-2000. Ubestemt liten ugle på Varøy 4/12-1994 dreide seg sannsynligvis om denne art.


Jordugle Asio flammeus: Ett ind. 27. og 28/10-2011.


Tårnseiler Apus a.: Vanlig og tidvis tallrik fra mai til august. Tidligste funn er 30/4 (2004) og seineste funn er 14/9 (2008). Maks 147 ind. 31/7-2004 og 144 ind. 31/7-2008. Tårnseilerene er oppført som nær truet på Norsk Rødliste 2010.



Isfugl Alcedo atthis: Ett ind. 6/11-1994.



Gråspett Picus canus: Mest regelmessige spette i området som sees en til fire ganger årlig hovedsakelig september til november (men det finnes funn fra desember til mars + juli også). Maks to ind. fire dager i september 2008.



Flaggspett Dendrocopos major: Opptrer noe mindre hyppig enn gråspett og er ikke årlig i området, men er litt mer tallrik enn denne. Sett fra august (22/8-1994) til mars (flere år). Maks tre ind. 7/11-2003.



Dvergspett D. minor: Ett ind. 1/9-2003, 19/10-2006, 2/10-2007, 6/9 + 9/9-2008 og 4/9 + 10/9 + 23/10-2010.


Vendehals Jynx torquilla: Ett ind. 27/5-2011.

Sanglerke Alauda arvensis: Vanlig i mars/april og fra september til november, men med en rekke funn året ellers også (blant annet vinterfunn: tre ind. 5/1-1994, to ind. 2/1-1995, ett ind. 30/12-2009). Tidligste trekkfugler er 2/3-2010 og 3/3-2009. Maks 57 ind. 13/10-2009, 55 ind. 3/10-2007 og 52 ind. 29/10-1995. Mulig hekkefugl (syngende fugl gjennom april og mai 2009 og flere dager i juni 1997). Sanglerka er oppført som sårbar på Norsk Rødliste 2010.



Trelerke Lullula arborea: Ett ind. 13/10-2009. (To sannsynlige trelerker ble sett på trekk 4/11-2003, men denne observasjonen er ikke offisiell pga lang avstand og mangel på lyd). Trelerka er oppført som nær truet på Norsk Rødliste 2010.



Sandsvale Riparia riparia: Fåtallig. Sett fra 1/5 (2009) til 6/9 (2010). Hekket på naboøya i øst frem til Skagen eiendom jevnet reirene med jorda. Maks 21 ind. 21/7-1993 og 16 ind. 13/6-2005.



Låvesvale Hirundo rustica: Vanlig fra april til oktober. Tidligste funn er 8/4-2009 og seineste er 11/11-2003. Maks 485 ind. 15/8-2006, 319 ind. 25/8-2009 og 216 ind. 22/8-2008. Hekkefugl.



Taksvale Delichon urbica: Fåtallig fra mai til august, men er sett fra 29/4 (2004 & 2010) til 7/10 (2000). Maks 18 ind. 19/5-1993 og 14 ind. 10/9-2008. Hekket 1992-1997 og 2009.



Tartarpiplerke Anthus campetris: Ett ind. 1/10-2009 og 30/9-2010.



Skjærpiplerke Anthus petrosus: Vanlig året rundt, men fåtallig vinterstid. Maks 62 ind. 21/10-2008 og 58 ind. 30/9-2009. Hekkefugl.



Heipiplerke Anthus pratensis: Vanlig fra mars/april til oktober/november. Vinterfunn: 8/1-1994, 19/1-2004, 24/1-2007, 14/2-2008 og 10/12 + 11/12-2009. Tidligste trekkende fugler sett 9/3-1995 og 18/3-2004. Maks 840 ind. 8/10-2005, 564 ind. 2/10-2008, 330 ind. 6/9-2010 og 269 ind. 3/9-2009. Hekkefugl.



Trepiplerke Anthus trivialis: Fåtalig i mai og fra (juli) august til midten av september. Tidligste funn: 27/4-2009 og 29/4-2010. Oktoberfunn: 13/10-2003, 5/10-2007, 8/10- 2005 og 14/10-2009. Maks 34 ind. 18/8-2003, 23 ind. 4/9-2010 og 21 ind. 6/9-2008.



Gulerle Motacilla flava: To ind. 15/9-1993, ett ind. 4/9-1999, 20/5 + to ind. 7/9 + ett ind. 23/9-2006, to ind. 6/9 + ett ind. 7/10-2008, ett ind. 9/5-2009, ett ind. 19/8 + 21/8 + 31/8 + 4/9 + 5/9 + 6/9 + to ind. 7/9-2010.



Linerle Motacilla alba: Vanlig fra april til begynnelsen av oktober. Tidligste er 29/3-1994 og 31/3-2007. Seineste funn er 20/10-1993 & 2003. Svartryggerle (M. a. yarrellii): 9/2-1994, 25/3-2004, 25/3-2005, 1/3-2008, 10-11/3-2009 og 18-19/3-2010. Melanistisk individ 15/5-2005 med nesten helt svart hode. Maks 101 ind. 25/8-2009 og 59 ind. 12/9-2006. Hekket i 2004 og 2008.



Vintererle Motacilla cinerea: Fåtallig, men har vært årlig i oktober gjennom hele perioden, de siste fem åra omtrent daglig fra slutten av september og ut den første uka i november. Sees også årlig i mars/april. Tidligste vårfunn er 13/3-2009 og 24/3-2004. Sommerfunn: Ett ind. 9/7-2005, 15/7-2006. Vinterfunn: Ett ind. 9/12-2009. Maks åtte ind. 29/9-2010, seks ind. 7/10-2008 og 6/10-2009.



Gjerdesmett Troglodytes troglodytes: Vanlig fra midten av august til slutten av april, men høres innimellom syngende sommerstid. Maks 49 ind. 22/10-2000, 26 ind. 15/10-2009 og 25 ind. 17/10-1993, 12/10-2007 og 30/10-2010. Hekket i 2006.



Fossekall Cinclus cinclus: Ett ind. 23/12-1995.



Sidensvans Bombycilla garrulus: Varierende forekomst fra slutten av september til februar, men det er få år den ikke blir registrert med ett (flere år) til opptil 90 ind. (2/11-2006)



Jernspurv Prunella modularis: Fåtallig og registreres mest i april og i september, men er sett fram til desember. Tidligste vårfunn er 1/4-2010, 11/4-2008 og 25/4-1993. Maks 13 ind. 3/9-2009 og 12 ind. 10/9-2010. Mulig hekkefugl i 2006 og sannsynlig hekkefugl i 2009.



Rødstrupe Erithacus rubecula: Vanlig fra midten av september til midten april, fåtallig ellers. Noen år fraværende i hekketiden. Maks 36 ind. 9/10-2008, 34 ind. 21/10-2009 og 30 ind. 13/10-2003. Konstatert hekkende i 2010, sannsynlig hekkefugl i 2006 og 2009.



Blåstrupe Luscinia svecica: Ett ind. 31/5-2010 (Varøy).



Rødstjert Phoenicurus phoenicurus: Ett ind. 13/10-2003, 12/9-2008, 6/5 og 5/10-2009.


Svartrødstjert Phoenicurus ochruros: Ett ind. 9-10/11-2011(fyrhagen på Sørhaugøy) .



Steinskvett Oenanthe oenanthe: Vanlig fra april til midten av august, sparsom etter det. Tidligste funn er 28/3-2005, mens de seineste er; 3/11-2009, 19/10-2007, 16/10-1996 og 13/10-1994. Maks 23 ind. 29/4-2010. Hekkefugl.



Buskskvett Saxicola rubetra: Fåtallig gjest som har blitt sett de fleste, men ikke alle år, hovedsakelig i mai og august. Tidligste funn er 28/4 (2009) og det seineste er 3/9 (2009) Maks to ind. mange dager i 1993 &1996, og 29/4-2009.



Måltrost Turdus philomelos: Ganske vanlig i april og fra midten av august til ultimo oktober. Tidligste vårfunn er 24/3-2008 og 2/4-1997. Sommerfunn og vinterfunn år om annet: Maks 480 ind. 8/10-2005. Mulig hekkeforsøk i 2004.



Rødvingetrost Turdus iliacus: Vanlig fra slutten av mars til begynnelsen av november, fåtallig ellers. Maks 2300 ind. 8/10-2005, 1764 ind. 9/10-2010 og 1746 ind. 29/10-2008. Hekket i 2006.



Gråtrost Turdus pilaris: Vanlig, bortsett fra midtvinters da den er svært fåtallig. Maks 11 632 ind. 15/10-2008, 7900 ind. 6/11-2005 og 4825 ind. 13/10-2003. Hekket 1996-2001.



Svarttrost Turdus merula: Vanlig året rundt. Maks 139 ind. 7/10-2008. Hekkefugl.



Ringtrost Turdus torquatus: Fåtallig, og ikke (helt) årviss. Alle funnene er gjort i perioden 20/9 (2002) til 1/11 (1994). Maks to ind. 7/10-2008.



Duetrost Turdus viscivorus: Ett ind. 13/10-2003, 14/10-2007 og 2/10-2008.



Hagesanger Sylvia borin: Ett ind. 26/5-2004, 15/6-2005, 26/5-2009 og 6/9-2010.



Munk Sylvia atricapilla: Fåtallig fra april til oktober (november), regelmessig og nesten årlig i desember til februar (ingen marsfunn). Tidligste vårfunn er 18/4-2008. Flere sommerfunn. Maks seks ind. 29/9-2010. Mulig hekkefugl.



Møller Sylvia curruca: Opptil to syngende ind. 6/5-26/5 + ett ind. 30/7-2004, 9/7 + 8/10-2005, 16/6 + 29/6 + 4/8-2006, 3/5-21/5-2008, 14/5 + 29/5-2009 og 29/5 + 7/9 + 29/9-2010. Mulig hekkefugl.



Tornsanger Sylvia communis: Vanlig fra mai til august. Tidligste funn er 23/4-2008, seneste funn er 2/9-2009. Maks ni ind. 18/6-1994 og seks ind. i 2004, 2005, 2006 og 2009. Ikke konstatert hekkende før 2007, men har sannsynligvis hekket hele perioden.



Sivsanger Acrocephalus schoenobaenus: Ett ind. 24/5-17/6-2004, opptil to ind. 8/6-18/7-2005, ett ind. 20/5-4/8-2006, 23/5-29/6-2007 og 15/5-21/5-2008. Mulig hekkefugl.



Rørsanger Acrocephalus scirpaceus: Ett ind. 12/8-2009.



Myrsanger Acrocephalus palustris: Ett ind. 21/5-2008.



Gresshoppesanger Locustella naevia: Ett ind. 19/5-5/6-2009 og 12/5-2/6-2010 (syngende hannfugl begge år). Gresshoppesangeren er oppført som sårbar på Norsk Rødliste 2010.



Løvanger Phylloscopus trochilus: Vanlig fra slutten av april til og med september. Tidligste funn er 22/4-2008 og 26/4-1993. Seineste funn er 30/9-2010. Maks 74 ind. 31/7-2004. Konstatert hekkende i 1999, 2007 og 2008, men har sannsynligvis hekket hele perioden.



Gransanger P. collybyta: Fåtallig fra april til oktober. Tidligste funn er 4/4-2009, 7/4-2004 og 16/4-1997. Regelmessig sett gjennom sommermånedene. Sene høst- og vinterfunn: Ett ind. 10/11 + 18/11 + 25/11-2003, 26/12-2005, 13/11 + 15/11-2007 og 4/11-2008. Maks 12 ind. 18/9-2006. Mulig hekkefugl.



Gulbrynsanger Phylloscopus collybita: Ett ind. 6-7/10-2007 og 2/10-2008.



Fuglekonge Regulus regulus: Fåtallig i alle måneder, bortsett fra ganske tallrik i oktober/november. Maks 37 ind. 4/11-2008 og 36 ind. 14/10-2007. Mulig hekkefugl.



Svarthvit fluesnapper Ficedula hypoleuca: Ett ind. 28/8-1993, 8/6-2005, 31/7-2008, 2/5 + 25/8-2009 og 6/7 + 6/9-2010.



Gråfluesnapper Musciapa striata: Ett ind. 29/5 + 25/8-2009.



Kjøttmeis Parus major: Vanlig året rundt. Maks 94 ind. 7/10-2007 og 65 ind. 29/10-2008. Hekket 1994 og 2004, men trolig andre år også.



Blåmeis Parus caeruleus: Vanlig året rundt, men av og til mer fåtallig enn kjøttmeis sommerstid. Maks 216 ind. 6/10-2007, 137 ind. 7/10-2008 og 130 ind. 9/10-2003. Hekket 1995-1997, trolig andre år også.



Svartmeis Parus ater: Fåtallig og sporadisk året rundt, bortsett fra ganske vanlig i oktober/november. Maks 21 ind. 7/10-2008 og 17 ind. 15/10-2009 og 8/10-2010.



Granmeis Parus cristatus: Uregelmessig opptreden, men nesten årviss gjest om høsten og i vinterhalvåret. Maks fem ind. 2/10-2007.



Løvmeis Parus palustris: Ett ind. 3/1-1994, 19/10-2003, 2/10-2007, 2/10-2007, 14/10-2009 og 13/9-2010.



Stjertmeis Aegithalos caudatus: Fem ind. 23/10 + 17 ind. 5/11-1994, 14 ind. 16/10-1999, 13 ind. 2/10-2007



Spettmeis Sitta europaea: Ett ind. 10/1 + 13/10 + 8/11-1994, 18/2-1995, 14/1-1999, 21/3 + 3/10-2007, 6/9 + 10/9 + 14/9-2008, to ind. 7/4 + ett ind. 11/9 + 15/10 + 18/12-2009 og 3/3 + 22/3 + 12/4 + 30/8 + 6/9 + 30/11-2010.



Trekryper Certhia familiaris: Ett ind. 30/10-1994.



Tornskate Lanius collurio: Ett ind. 26/8-2008. Tornskata er oppført som nær truet på Norsk Rødliste 2010.



Varsler Lanius excubitor: Ett ind. 18/11-1994. Varlseren er oppført som nær truet på Norsk Rødliste 2010.



Skjære Pica pica: Vanlig året rundt. Maks 77 ind. 9/9-2006 og 68 ind. 2/10-2008. Hekket 1997-2008.



Nøtteskrike Garrulus glandarius: Ett ind. 12/3 + 15/10-1993, 15 ind. 8/10-2005 og to ind. 2/10 + 26 ind. 7/10 + tre ind. 19/10-2007 og ett ind. 30/9-2010.



Kråke Corvus cornix: Tallrik året rundt. Maks 394 ind. 21/12-2001 og 8/1-2006. Hekket i 1997 og 2009, trolig andre år også.



Svartkråke Corvus corone: Ett ind. 13/11-1994, 29/6-2006, 2/8 + 4/8-2007 og 2/5-2009.



Kornkråke Corvus frugilegus: Ett ind. 7/11 + 8/11 + 28/11 + 31/12-1993, 30/1, 8/2 + 9/4 + 30/10-1994, 16/1-2004, 28/9 + 6/10 + 8/11-2006, 12/10 + 2/11-2007, 23/4 + 27/9 + 30/10-2008 og 2/4 + 16/4 + 30/9-2009 og 30/3 + 12/4 + 16/10 + 12/11-2010.



Kaie Corvus monedula: Som regel fåtallig året rundt, men tidvis store flokkdannelser i oktober/november. Maks 158 ind. 31/10-2003, 62 ind. 20/10-1993, 31 ind. 9/3-1995 og 29 ind. 7/7-2005.



Ravn Corvus corax: Fåtallig året rundt, hovedskakelig en til tre ind., men spesielt vanlig i oktober med innimellom rikelig forekomst. Maks 54 ind. 4/10-2006.



Stær Sturnus vulgaris: Vanlig og tallrik bortsett fra vinterstid da den kan være fraværende. Maks  16150 ind. 29/9-1989 (Jan Kåre Ness), 15000 ind. 26/8-1991 (Jan Kåre Ness), 13490 ind. 30/10-1991 (Jan Kåre Ness), 12140 ind. 17/10-1991 (Jan Kåre Ness), 8100 ind. 23/9-2006, 5203 ind. 19/9-1993, 5097 ind. 26/9-2000 og 3350+ ind. 22/9-1994. Hekkefugl. Stæren er oppført som nær truet på Norsk Rødliste 2010.



Gråspurv Passer domesticus: Nesten daglig året rundt, men svært fåtallig vinterstid og tallrik på sensommeren og tidlig høst. Fugler på Hasseløy, Risøy og til dels Haugesund sentrum frekventerer jevnlig Vibrandsøy. Maks 163 ind. 14/9-2006. Tidligere hekkefugl, ingen hekking i 2009 eller 2010.



Pilfink Passer montanus: Nesten daglig i området året rundt, men fåtallig vinterstid. Har tiltatt i antall siden nittitallet da den var mindre vanlig. Maks 35 ind. 27/4-2004 og 34 ind. 9/10-2008. Kopulering i 2008.



Bokfink Fringilla coelebs: Daglig året rundt, vanlig bortsett fra vinterstid da den er meget fåtallig. Tallrik i trekktidene. Maks 251 ind. 24/9-2006 og 193 ind. 14/9-2008. Hekkefugl.



Bjørkefink Fringilla montifringilla: Observert i alle måneder, men fåtallig vinterstid og sjelden om sommeren. Vanlig til tallrik fra september til november, men svært varierende forekomst fra år til år. Maks 1167 ind. 29/9-2010, 779 ind. 14/10-1993, 652 ind. 15/10-2009 og 550 ind. 13/10-2003.



Tornirisk Carduelis cannabina: Vanlig fra april til oktober. Vinterfunn: Ett ind. 24/1-2007. Tidligste funn ellers er notert 25/3-2009. Maks 69 ind. 17/9-2009. Hekket i 2008 & 2010, mulig andre år også. Tornirisken er oppført som nær truet på Norsk Rødliste 2010.



Bergirisk Carduelis flavirostris: Vanlig fra april til oktober/november. Tidligste funn er 11/3-2000 og 15/3-1995. Vinterfunn: Ett ind. 26/11-1993, 14 ind. 3/1-1994 og ett ind. 27/1-1994. Maks 74 ind. 1/10-1999 og 60 ind. 29/9-1994. Hekket 1995-1999, sannsynlig hekkende i 2009 og mulig i 2010. Bergirisken er oppført som nær truet på Norsk Rødliste 2010.



Gråsisik Carduelis flammea: Invasjonsaktig forekomst i vinterhalvåret fra tallrik til omtrent fraværende. Maks 670 ind. 15/10-2010, 642 ind. 29/10-1995 og 344 ind. 19/10-2007.



Polarsisik Carduelis hornemanni: Ett ind. 1/12-2010.



Brunsisik Carduelis cabaret: Vanlig fra april til oktober, med en del vinterfunn. Maks 45 ind. 2/5-1998 og 22 ind.1/7-2010. Mulig hekkefugl.



Stillits Carduelis carduelis: Fåtallig til relativt vanlig i vinterhalvåret, men forekomsten varierer fra år til år. Sommerfunn: Ett ind. 12/6-2009. Maks (1990-tallet) 36 ind. 3/1-1996, 31 ind. 28/11-1993, og etter 90-tallet; 17 ind. 5/1 + 16/10-2010.



Grønnfink Carduelis chloris: Vanlig året rundt. Maks 129 ind. 29/9-2010, 109 ind. 1/10-2009 og 94 ind. 14/1-2005. Hekkefugl.



Grønnsisik Carduelis spinus: Fåtallig til vanlig i alle måneder med invasjonsaktig opptreden enkelte år (og fraværende andre). Maks 255 ind. 29/9-2010 og 196 ind. 2/11-2006.



Dompap Pyrrhula pyrrhula: Fåtallig og årviss på (sein)høsten og vinterstid. Maks 21 ind. 30/10-1994.



Kjernebiter Coccothraustes coccothraustes: Ett ind. 6/10-2007 og 8/9-2010.



Konglebit Pinicola enucleator: Ett ind. 5/11-2005. Et eksepsjonelt funn, eneste konglebiten som ble rapportert i Sør-Norge dette året. Ankom med en flokk gråtroster. Ellers to ind. 9/11-2010. Konglebiten er oppført som nær truet på Norsk Rødliste 2010.



Grankorsnebb Loxia curvirostra: Varierende forekomst fra år til år. Invasjonsartet og sett i alle måneder. Maks 376 ind. 7/10-2008.



Furukorsnebb Loxia pytyopsittacus: Varierende forekomst fra år til år, men gjerne mer regelmessig enn grankorsnebb og mye mindre tallrik enn denne. Maks 29 ind. 16/10-2008 og 19 ind. 7/10-2007.


Båndkorsnebb Loxia leucoptera: Ett ind. 20/9-2002, 8/10-2005, ett til fire ind. 31/7-20/10-2008, ett ind. 29/10-2009 og 2/2-2010.


Rosenfink Carpodacus erythrinus: En ungfugl 13/9-2010. Rosenfinken er oppført som sårbar på Norsk Rødliste 2010.


Sivspurv Emberiza schoeniclus: Fåtallig i april (mai) og august til oktober/november. Vinterfunn: Ett ind. overvintret 1993/94, to ind. sett 31/12-1994 og ett ind. 4/1-2010. Tidligste trekkfugler er loggført 21/3-2007 og 7/4-1996. Maks 42 ind. 24/9-2006.


Dvergspurv Emberiza pusilla: Ett ind. 9/10-2003. Dvergspurven er oppført som sterkt truet på Norsk Rødliste 2010.



Snøspurv Plectrophenax nivialis: Fåtallig fra slutten av september til midten av november og i mars/april. Tidligste vårfunn er 27/2-2004. Maks ni ind. 14/11-1993, sju ind. 8/10-2010 og fem ind. 2/10-2008.


Lappspurv Calcaruis lapponicus: Ett ind. 14/10-1993, to ind. 16/10-1994, ett ind. 22/10-2000, to ind. 6/5-2004, ett ind. 8/10-2005, 24/9-2006, 11/9 + 3/10 + 19/10-2007, 12/9 + 2/10-2008 og ett ind. 5/9 + 29/9, to ind. 30/9 og ett ind. 8/10-2010.


Gulspurv Emberiza citrinella: Fåtallig høst til vår. Har avtatt sterkt i antall og observasjoner gjennom perioden. Maks 29 ind. 20/11-1993.



Del 2 - Øyriket Vibrandsøy, Haugesund - Fuglelivet 2010



Dette er del to av rapporten om fuglelivet på det som med fellesnavn omtales som Vibrandsøy.
Tårnseiler Apus a. ble registrert 22 dager fra 12/5 til 12/9. Maks 19 ind. 5/8, 16 ind. 1/7 og 12 ind. 14/7, ellers under ni individer. Overvintrer i Sør-Afrika.

Gråspett Picus canus ble sett enkeltvis to ganger, 30/8 og 9/10. Opptrer årlig i området noen få dager, for det meste i høstsesongen. Gråspetten streifer en del rundt utenom hekketiden og mange trekker ut til kysten om vinteren. På Utsira er den uhyre sjelden, mens den årlig sees på Røvær seinhøstes.

Dvergspett Dendrocopsis minor. Tre funn av enkeltindivider; 4/9, 10/10 og 23/10. Dvergspetten ble først påvist på lokaliteten i 2003, og deretter sett en eller flere ganger i 2006 og 2008. Dvergspetten betegnes hovedsakelig som en standfugl, men enkelte år oppstår det vandringer sørvestover. Dette dreier seg trolig om østlige fugler, kanskje fra Russland via Finland og Sverige. Fuglene som er blitt sett på Vibrandsøy kan dog like gjerne være hekkefugler fra Haraldsvang naturpark.

Sanglerke Alauda arvensis er oppført med 35 registreringsdager fra 2/3 til 18/11, men var fraværende fra 5/5 til 4/9. Maks 28 ind. 25/3 og 27 ind. 8/10, ellers for det meste under tosifret antall. De norske sanglerkene antas å overvintre langs vestkysten av det kontinentale Europa sør til Den iberiske halvøy. Noen få overvintrer på sørvestlandet.

Sandsvale Riparia r. ble registrert 10 dager fra 30/4 til 6/9. Maks tre ind. 14/8. Sandsvala overvintrer i tropisk Vest-Afrika.

Låvesvale Hirundo rustica ble sett 62 dager omtrent hver dag fra 16/4 til 9/10. Maks 182 ind. 13/9 og 132 ind. 6/9. I snitt ble det registrert 29 ind. pr dag. Overvintrer i Sør-Afrika.

Taksvale Delichon urbicum ble registrert 17 dager fra 29/4 til 10/9. Maks 11 ind. 19/8 og seks ind. 13/8, ellers fire eller færre individer. De skandinaviske taksvalene overvintrer i Zambia, Zimbabwe og Sør-Afrika.

Tartarpiplerke Anthus richardi ble observert 30/9, hvilket er det 2. funnet på Vibrandsøy. Det første funnet kom 1/10 i fjor. Dette er en ganske sjelden sibirsk art som likevel opptrer regelmessig i svært lite antall i kysttraktene av Sør-Norge hver høst. Kuriøst nok har den en lyd som kan minne sterkt om en gråspurv.

Skjærpiplerke A. petrosus er en karakterart og daglig på Vibrandsøy året rundt og har en fast hekkebestand på 3-4 par. I snitt ble det sett åtte fugler per dag. Høyeste notering er 32 ind. 13/9 og 22 ind. 19/10. Om vinteren (des. - feb.) ble det i snitt sett tre overvintrende fugler per dag. De skandinaviske og nordvestrussiske skjærpiplerkene utgjør en egen underart A. p. littoralis og denne underarten er vanlig om vinteren på De britiske øyer. Sannsynligvis er mange av skjærpiplerkene som overvintrer langs kysten russiske trekkfugler.

Heipiplerke A. pratensis ble registrert 81 dager (daglig) fra 19/3 til 4/11, med et snitt på 43 fugler per dag (som dog til en viss grad beror på dager med tallrikt trekk). Det hekket 4-5 par på Vibrandsøy i år, en nedgang på 2-3 par fra i fjor. Maksimumsnoteringer under trekket i år; 330 ind. 6/9, 296 ind. 13/9 og 259 ind. 8/10. Det ble ikke gjort noen vinterfunn i år. Norske heipiplerker overvintrer sør til Nord-Afrika, men mange trekker bare til sørlige deler av De britiske øyer og Belgia. Det finnes absolutt ingen holdepunkter for hvor den lille norske vinterbestanden hekker.

Trepiplerke A. trivialis hadde med sine 21 observasjonsdager et veldig bra år, også kvantitativt sett med hele 26 ind. 19/8, 23 ind. 4/9 og 22 ind. 5/9. Vårens første fugl ble registrert så tidlig som 29/4 og det foreligger også et sjeldent sommerfunn 1/7. Høsttrekket innledes 5/8 og avsluttes 10/9. I snitt ble det sett sju fugler per dag, hvilket er oppsiktsvekkende bra, spesielt med tanke på at trepiplerketrekket tradisjonelt sett har en sørøstlig retning ut av Norge. De viktigste overvintringsområdene for skandinaviske fugler antas å være i Sentral- og Øst-Afrika.

Linerle Motacilla alba ble sett 65 dager (daglig) fra 30/3 til 9/10. I snitt 13 fugler per dag og maks 47 ind. 19/8 og 46 ind. 10/9. Det hekket ett par i år også. Våre linerler trekker i en sørlig til sørøstlig retning og det finnes høstgjenfunn fra Italia (4), Sverige (2), Danmark (2), Bulgaria (2), Libanon (1), Tyrkia (1) og Tyskland (1), mens vinterfunn er fra Israel (4), Egypt (3), Hellas (1), Italia (2), Russland (1) og Tyrkia (1).

Svartryggerle M. a. yarrellii. Ett ind. 18-19/3. Det 6. funnet av denne britiske underarten på lokaliteten.

Gulerle M. flava ble sett med ett ind. 19/8, 21/8, 31/8, 4/9, 5/9, 6/9 og to ind. 7/9. Det desidert beste året for arten i området noensinne! Fra før er gulerla registrert med ett til tre funn i 1993, 1999, 2006, 2008 og 2009. Norske gulerler overvintrer i tropisk Afrika, sørøst til Kongo og Zambia og sørover til Sør-Afrika.

Vintererle M. cinerea ble registrert 29 dager. Det foreligger to vårfunn; ett ind. 1/4 og 20/4. Høsttrekket innledes 30/8 og forløper frem til 3/11 med et snitt på to fugler per dag og maks åtte ind. 29/9 og fire ind. 21/9 og 8/10. De aller fleste vintererlene trekker ut av landet mot sørvest i Sentral- og Vest-Europa.

Sidensvans Bombycilla garrulus ble sett 13 dager, to i januar, seks i oktober og fem i oktober. I snitt ble det sett 13 fugler per dag og maks 47 ind. 21/10. Sidensvansen har nærmeste faste hekkebestand helt øst i Finnmark, men opptrer enkelte år invasjonsartet i Sør-Norge. Mange av disse fuglene har sin opprinnelse fra de nordlige og øde barskogene i Russland.

Jernspurv Prunella modularis ble registrert 37 dager fra 1/4 til 30/10, men var fraværende hele mai og frem til midten av august (ergo ingen mistanker om hekking i år, selv om et ind. sang 27/4 og lokket 30/4). I snitt ble det sett tre fugler per dag og maks 12 ind. 10/9 og 10 ind. 5/9. Noen ytterst få jernspurver kan overvintre i Norge, men stort sett alle trekker ut av landet og mange krysser de 500 km over Nordsjøen til Storbritannia. Resten trekker via Sverige til Danmark, hvor de fortsetter langs vestkysten av det kontinentale Europa til overvintringsplassene i Frankrike eller Spania.

Rødstrupe Erithacus rubecula ble sett så å si samtlige dager, men vinterstid og om sommeren dreide det seg bare om 1-4 fugler. For første gang ble rødstrupen bekreftet som hekkefugl på Vibrandsøy i år, og små rødstruper kom til verden i et rotvelt i skogen på Varøy. Minst to unger ble matet 20/5. Det er utelukkende fra midten av september til begynnelsen av november at den opptrer i tosifrede antall. Høyeste notering i år er 26 ind. 19/10 og 23 ind. 8/10. En del rødstruper overvintrer i Norge, framfor alt i sørvestlige deler av landet, mens de fleste trekker til England og mange trekker videre til Den iberiske halvøy og Nord-Afrika. Slik det gjelder for så mange andre arter, er det spekulert i om det også finnes en del russiske rødstruper som tilbringer vinteren i Norge, men dette gjenstår å se.

Blåstrupe Luscinia svecica var den første nye arten på den etter hvert respektable fuglelista til Vibrandsøy dette fantastiske året. En helt ubeskrivelig vakker hannfugl ble sett rastende i skogholtet på Varøy i morgentimene 31/5. Blåstrupen hekker i fjellheimen og blir kalt for "Nordens nattergal" på grunn av sin praktfulle, klare og melodiske sang. Den kan også imitere dyrebjeller perfekt (inkl reinsdyrbjeller) og blir av mange omtalt som "bjellefuglen". Fra Utsira, der den årlig sees i mindre antall, rapporteres det om stadig færre observasjoner. Kanskje er det limpinnefangst av trekkende fugler i Middelhavet eller ustabilitet i næringstilgangen i overvintringsområdene, fra SØ-Afrika til India, som påvirker arten negativt?

Steinskvett Oenanthe o. ble sett 57 dager fra 12/4 til 14/10. Det hekket minst fire par i år. I snitt ble det registrert sju fugler per dag. Maks 23 ind. 29/4 og 21 ind. 6/5. Steinskvett overvintrer i Vest-Afrika.

Buskskvett Saxicola rubetra er oppført med to funn av enkeltindivider vår og høst, 6/5 og 14/8, og dette må regnes som litt under normalen. Buskskvetten overvintrer stort sett sør for Sahara, men kan også tilbringe vinteren i Irak eller i Algerie.

Måltrost Turdus philomelos ble registrert 39 dager 22/3 til 25/11, men var fraværende fra ultimo april til ultimo august, og ble dessuten bare sporadisk sett i november. I snitt ble det loggført 17 fugler per dag, mens maksantallet ble 439 ind. 9/10. Måltrosten er sjelden i Norge vinterstid, men Vibrandsøy har en rekke vinterfunn av arten. Stort sett alle trekker via De britiske øyer til de viktigste overvintringsplassene i Frankrike, Spania og Portugal.

Rødvingetrost T. iliacus ble registrert 71 dager og ble sett i alle måneder, bortsett fra juni og desember. I snitt ble det sett 36 fugler per dag og høyeste notering ble 1764 ind. 9/10. Trekket går på bred front over Nordsjøen. En del flyr over til De britiske øyer, mens andre trekker ned mot kontinentet. Noen få fugler overvintrer langs kysten av Vestlandet og eksempelvis hele 24 ind. ble sett 9/1 på Vibrandsøy.

Gråtrost T. pilaris ble sett nesten daglig med et snitt på 38 fugler per dag. Høyeste notering er 733 ind. 21/10. Gråtrosten er en forhenværende hekkefugl som i dag trolig utelukkende bruker Vibrandsøy som furasjeringsområde i hekketiden (dette er fugler fra Haugesund sentrum som flyr i skytteltrafikk via Hasseløy). Likevel bør det nevnes om en gråtrost som varslet kraftig på kråke 16/7 (Varøy). Mange av fuglene som prøver å overvintre i Norge, antas å være av skandinavisk og russisk opprinnelse, mens ringmerkingsfunn viser at svært mange norske fugler overvintrer på De britiske øyer og resten tilbringer vinteren i de vestlige deler av kontinentet.

Svarttrost T. merula er daglig i området med et snitt på 12 fugler per dag og maks 54 ind. 9/10, 48 ind. 29/9 og 47 ind. 26/9. To par hekket i år også, første årsunger sett fra 2/6. Svarttrosten er i hovedsak trekkfugl, men ikke uvesentlige mengder velger i det minste å forsøke å overvintre i Norge. Mest trolig er dette norske hekkefugler, men ringmerkingsgjenfunn viser at det også er et visst innslag av hekkefugler fra andre nordiske land, faktisk også fra Danmark (!). I januar og februar var det på Vibrandsøy i snitt åtte overvintrende fugler per dag, og det samme gjaldt desember. De fleste norske trekkfuglene overvintrer i Storbritannia.

Hagesanger Sylvia borin ble sett enkeltvis 6/9. Dette er det tredje funnet for området, og arten har tidligere blitt registrert enkeltvis med ett funn i mai eller juni i 2004, 2005 og 2009. Årets funn er det første høstfunnet. Hagesangeren overvintrer i det vestlige og sentrale Afrika.

Munk S. atricapilla er oppført med 22 observasjonsager, inkludert ett vinterfunn, 7/1. Neste funn er 29/4 og resten av funnene fordeler seg slik; mai (1), juli (2), august (3), september (10), oktober (3) og november (1). Høyeste antall er seks ind. 26/9 og tre ind. 6/9. Ellers ble det sett to ind. fire ganger og resten er enkeltindivider. Noen ytterst får munker overvintrer i Norge, mens de aller fleste trekker til Storbritannia og Middelhavsområdet.

Tornsanger S. communis ble sett 25 dager og sammenhengende fra 5/5 til 19/8 med et gjennomsnitt på tre fugler per dag. Maksnoteringen er seks fugler 4/6. Ett eller to par hekket i år. Tornsangeren overvintrer i Vest-Afrika mot øst til Sudan, Kongo, Uganda og sørover til Botswana.

Møller Sylvia curruca er notert med tre funn av enkeltindivider spredt fra 29/5 til 7/9 og 29/9. Den førstnevnte datoen dreier seg om en hannfugl som sang på sør utelukkende denne dagen. Den første septemberfuglen hadde tilhold i Varøyskogen, mens den andre oppholdt seg i en liten busk på Gardsøy. Mølleren ble tillagt lokalitetslista i 2004 og har, bortsett fra i 2007 da den ikke ble observert, blitt registrert årlig, og syngende i lengre perioder både i 2004 og 2008. Munken overvintrer i den nordøstre delen av Afrika, i hovedsak Sudan og Chad, men også i Egypt.

Gresshoppesanger Locustella naevia ble i år som i fjor hørt syngende der sivsangeren i tidligere år holdt til, rett sør for Nordre Løvågen. Fuglen ble ved én anledning også sett. Den ble registrert fra 12/5 til 2/6. Kjekt med besøk av denne relativt celebre skapningen to år på rad, men det spørs om den har greid å lokke til seg en make Arten ble første gang konstatert hekkende i Norge i 1967 og ifølge Norsk Fugleatlas er den nasjonale bestanden sannsynligvis litt under femti par (selv om det i Atlas-perioden kun foreligger åtte hekkefunn). Gresshoppesangeren overvintrer i Vest-Afrika og den vestlige delen av Sahel.

Løvsanger Phylloscopus trochilus ble registrert 44 dager fra 27/4 og sammenhengende frem til 9/9, og deretter sett 12/9, 14/9 og med årets siste observasjon 30/9. Minst ett par hekket i år, kanskje til og med tre og fire ganger så mange. I snitt ble det sett ni fugler per dag og det ble talt opp 26 ind. 5/8, 13/8 og 23/8. Løvsangerne våre overvintrer langs nordkysten av Guineabukta, spesielt på Elfenbenskysten, Togo og Ghana.

Gransanger P. collybita er loggført 56 dager fra 12/4 til 12/11, men var fraværende fra slutten av mai til slutten av juni, og dessuten fraværende i siste del av oktober. I snitt ble det sett fire fugler per dag, og maks 10 ind. 13/9. Gransangere synger årlig i perioder i løvskogen på Varøy, men det er ikke godt å si om det blir noe på dem. Norskmerkede gransangere overvintrer i landene rundt den vestlige delen av Middelhavet, der spesielt Algerie peker seg ut. Seine høstfunn og overvintrende gransangere dreier seg om nordlige populasjoner og innimellom sibirske eller sibirsklignende fugler (særlig hva lokkelyd angår).

Fuglekonge Regulus r. ble protokollført 44 dager; 15/1 og fra 21/7 til 1/12. I snitt ble det registrert åtte fugler per dag og maks 42 ind. 9/10 og 24 ind. 8/10. Fuglekongen er en delvis trekkfugl og mange trekker til Storbritannia, Sentral-Europa og Spania. En god del Nord-Skandinaviske og til dels russiske fuglekonger trekker til Sør-Norge og Sør-Sverige.

Gjerdesmett Troglodytes t. ble sett 88 dager, men var fraværende mellom 20/4 og frem til 14/8, ellers så å si daglig. Om vinteren varier det fra dag til dag mellom ett til tre ind. Fra 8/10 til 6/11 var opptrådte den stort sett i tosifret antall, i snitt fjorten fugler per dag, og maks 25 ind. 30/10. Svært mange gjerdesmett trekker ut av landet til Sør-Sverige, Danmark og videre sørvestover langs kysten av Nordsjøen. Det er antatt at trekkende individer på Færøyene er fugler fra Norge, men dette er ikke bekreftet. Det finnes flere svenske funn av engelskmerkede gjerdesmetter.

Gråfluesnapper Muscicapa striata er notert med to ind. 31/5. Første gang denne fluesnapperen ble registrert på øygruppen vår var så seint som i fjor, med enkeltindivider 29/5 og 25/8. Norske gråfluesnappere overvintrer sør i Afrika.

Svarthvitfluesnapper Ficedula hypolecua ble sett enkeltvis to ganger i år, 6/7 og 6/9. Førstnevnte dreide seg om en småpludrende hannfugl. Er nesten årlig i området en dag eller to. Svarthvitfluesnapperne våre overvintrer i Sentral-Afrika sør for Sahara til ekvator.

Kjøttmeis Parus major er daglig i området og årsgjennomsnittet er 10 ind. per dag. Høyeste notering er 35 ind. 7/10 og 8/10, og 30 ind. 19/10. Ett par, unger ut av kassen 19/5. Kjøttmeisen er hovedsakelig en standfugl og bare 2 % av ringmerkede ind. er gjenfunnet i utlandet. Likevel oppstår det enkelte høster en viss trekkuro, større flokkansamlinger og tendenser til omfattende streifing. Så var ikke tilfelle i år.

Blåmeis P. caeruleus er daglig i området, bortsett fra 31/5, 2/6 og 13/7, med et årsgjennomsnitt på 14 ind. per dag. Ingen hekking i år. Var mye, mye mer tallrik enn kjøttmeisen i høst. Maks 123 ind. 7/10 og 92 ind. 8/10. Blåmeisen er overveiende en standfugl, men enkelte deler av bestanden har årlig et høsttrekk av varierende styrke.

Svartmeis P. ater er oppført med 23 observasjonsdager, sammenhengende fra 25/9 til 2/11, men også andre, mer spredte datoer; 4/1, 8/9, 19/11 og 2/12. I snitt ble det sett fem fugler per dag og maks 17 ind. 8/10 og 16 ind. 1/10. Svartmeisa er stort sett en standfugl, men opptrer tidvis invasjonsartet og som streiffugl utenom hekketiden. Årets forekomst avviker ikke nevneverdig fra normalen.

Løvmeis Poecile palustris står oppført med to funn av enkeltindivider, 3/3 og 13/9. Løvmeisen er en meget sjelden gjest i området, er sett i 1994, 2003, 2007 og 2009, men aldri før med to observasjoner på et år. Løvmeisa er en våre mest typiske standfugler, men streifer pittelitt utenom hekketiden, særlig ungfugler.

Granmeis P. montanus ble bare sett ved én anledning og da enkeltvis, 19/10. Granmeisen er tradisjonelt sett årlig i området, hovedsakelig høst og vinter, men synes å avtatt noe i observasjonshyppighet og antall. Dette har en inntrykk av på fastlandet også der det motsatte kan sies om løvmeisen. Granmeisen er også en typisk standfugl, men streifer i større grad enn løvmeisa rundt etter hekkesesongen.

Spettmeis Sitta europaea. Seks funn av enkeltindivider: 3/3, 22/3, 12/4, 30/8, 6/9 og 30/11. Flere av disse funnene, kanskje alle, stammer fra et par som hekker i Asalvika på bysida.

Skjære Pica p. er daglig i området, med et årsgjennomsnitt på 10 fugler per dag og maks 42 ind. 26/9. Ett par hekket i år. Skjærene trekker ikke, men sprer seg en del etter hekkesesongen, spesielt årsungene. Det går mange år mellom hver gang ei skjære blir sett på Utsira ettersom de er temmelig dårlige flygere. Likevel finnes det skjærer på Røvær, og det har flere ganger blitt sett fugler som i stor høyde flyr fra Vibrandsøy utover Røværsfjorden.

Nøtteskrike Garrulus glandarius ble notert 30/9 med ett ind. Fra før er den registrert i 1993, 2005 og 2007. Er for det meste standfugl, men oppviser varierende grad av trekkuro mot sørvest enkelte år.
Kaie Corvus monedula ble sett 75 dager jevnt spredt over alle årets måneder, hvilket er rekordartet regelmessig forekomst. I snitt ble det registrert tre fugler per dag og maks 34 ind. 15/1, 26 ind. 15/10, 24 ind. 19/11, 12 ind. 1/11 og 10 ind. 29/5. Ellers ikke tosifrede antall. Kaiene streifer rundt flokkevis vinterstid, men en del av populasjonen forlater også landet i oktober-november. Disse tilbringer da vinteren på De britiske øyer eller i Frankrike. Det har blitt spekulert i om fugler fra Finland og østover inn mot fjellområdene i Sentral-Asia i varierende grad når oss.

Kornkråke C. frugilegus. Årsbeholdningen består av enkeltindivider observert 30/3, 12/4, 16/10 og 12/11. Årlig er det 1-4 funn av denne kråka som er stand- og trekkfugl. En del kornkråker overvintrer i den sørlige delen av Sverige og Danmark, (men norske fugler er også funnet på Island, England og Shetland).

Kråke C. cornix er daglig og det ble i snitt sett 51 ind. per dag. Høyeste notering er 253 ind. 14/1. Ett par hekket også i år på den lille holmen med trær i Nordre Løvågen. Ei kråke hang regelmessig opp/ned på en streng i september (denne absurde atferden har også blitt sett tidligere år). i Sør-Norge er et viktig overvintringsområde for kråker fra det nordlige Sverige og det nordlige Finland. Mange fugler fra Sør-Norge trekker og overvintrer langs kysten, og noen trekker over til De britiske øyer eller ned på kontinentet.

Ravn C. corax ble registrert 76 dager i alle måneder, men mest hyppig i januar og september og oktober. I snitt ble det sett tre fugler per dag og maks 12 ind. 14/1, 21/1 og 30/9. Ingen enorme flokker østfra i år heller (ja, hva var egentlig det og hvor kom de fra?). Ravnen pleier ofte sitte oppe i bakkene på Åkerøy og gaule sammen med sauene (som er ute året rundt). Det var en trolsk stemning da tolv ravner satt sammen i januar. Ravnen er en utpreget standfugl, men ungfuglene kan streife langt. Enkelte år tvinges likevel de voksne til å foreta lengre forflytninger på jakt etter føde.

Stær Sturnus vulgaris ble sett daglig, bortsett fra noen få dager i november og et par dager i desember. I snitt ble det registrert 79 ind. per dag. Høyeste noteringer er 547 ind. 10/9 og 541 ind. 5/8. Ser nesten ut som fossekaller med nebbet fullt av ull (reirmateriale). To eller tre par hekket i år, første unger sett 5/5. De aller fleste fuglene som overvintrer her er fra Sverige og Finland, mens våre fugler har reist til Storbritannia, Danmark, Tyskland, Nederland og Belgia.

Gråspurv Passer domesticus er nesten daglig på Vibrandsøy, men er fraværende enkelte dager midtvinters. Dette har nok en sammenheng med at de fastboende der ikke helt har fått med seg hva et fuglebrett er? Det er usikkert om det ble noe hekking i år, men Vibrandsøy har en viktig funksjon som matfat for gråspurvene på Risøy, Hasseløy og sentrum om sommeren og høsten. Spurvene plukker også ull fra sauene og flyr til sine respektive hekkeplasser med hver sine store ulldott. Alltid et forunderlig skue! Årsunger fra naboøyene og byen samles også på Vibrandsøy, ofte på Flataskjær. Det ble året igjennom i snitt sett 17 ind. per dag. Høyeste noteringer er 123 ind. 13/7 og 104 ind. 26/6 & 29/7. Gråspurven er vår mest typiske standfugl og foretar ingen lengre vandringer.

Pilfink P. montanus ble loggført 98 dager og var tilstede mange dager i hver eneste måned. I snitt ble det sett fire fugler per dag, og maks 18 ind. 26/9, 14 ind. 1/10 og 11 ind. 8/10. Pilfinken er for det meste standfugl, men enkelte ganger forkommer det større bevegelser om høsten, spesielt blant ungfuglene. En pilfink merket i Mandal i oktober ble i november kontrollert i Danmark og små flokker med pilfinker har i oktober blitt sett trekkende ut over havet fra Ryvarden fyr i Hordaland.

Bokfink Fringilla coelebs ble sett daglig året igjennom og i snitt ble det registrert 21 fugler per dag. Om vinteren (des. - feb.) varierte det dog mellom 1-4 fugler. Ett eller to par hekket på Vibrandsøy i år. Høyeste noteringer, om våren: 46 ind. 30/3 & 12/4, og om høsten: 169 ind. 8/10, 106 ind. 29/9 og 92 ind. 6/9. Noen få bokfinker i kysttraktene av Sør-Norge, mens de aller fleste trekker til De britiske øyer, Irland, Belgia, Nederland, Frankrike, Spania og Portugal.

Bjørkefink F. montifringilla ble loggført 53 dager, fire i januar, tre i mars, to i april og resten fra 31/8 og ut året. I snitt ble det sett 67 ind. per dag. Høyeste noteringer er 1167 ind. 29/9, 520 ind. 8/10, 180 ind. 15/10 og 151 ind. 6/9. Bjørkefinken hekker nærmest i Haraldsvang naturpark, men er mest kjent som en fjellfugl. De fleste bestandene overvintrer sør for hekkeområdet og et varierende antall overvintrer langs kysten av Sør-Norge. De fleste drar dog ut av landet i september - oktober mot Storbritannia og kontinentet, spesielt Frankrike. Det er gjerne fugler fra Østersjø-området, inkludert Russland, som overvintrer hos oss.

Tornirisk Carduelis cannabina ble sett 72 dager fra 25/3 til og daglig til 13/10, med de siste funnene 16/10 og 12/11. Ett eller to par hekket i år. I snitt ble det sett 11 ind. per dag. Høyeste antall er 37 ind. 4/9, 35 ind. 2/9 og 34 ind. 2/10 & 31/8. Arten er meget sjelden i Norge vinterstid (men har ved én anledning blitt sett midtvinters på Vibrandsøy) og trekker til Sørvest-Europa.

Bergirisk C. flavirostris ble loggført 49 dager fra 30/3 til 30/11. Det er uvisst om det ble hekking i kolonien på Gardsøy i år, men fuglene var i alle fall tilstede der i hekketiden. I snitt ble det sett fem fugler per dag. Høyeste antall er 23 ind. 8/10, 17 ind. 9/10, 12 ind. 25/9 og 11 ind. 31/8 & 15/10. Norge har et spesielt ansvar for denne arten da store deler av bestanden i Europa hekker her, men den har trolig gått kraftig tilbake de senere år. Det blir også registrert lite bergirisk i trekktidene her i landet i forhold til tidligere (men dette kan tenkes å ha noe med at enkelte observatører ikke klarer å skille lydene til iriskene). De fleste fuglene tilbringer vinteren på De britiske øyer og fra Østersjøområdet og videre langs kysten fra Nord-Tyskland til Nord-Frankrike.

Gråsisik C. fammea ble observert 52 dager, tre i januar, to i mars, to i april og resten fra 30/8 og ut året. Høyeste noteringer var 670+ ind. 15/10, 370+ ind. 12/11, 260+ ind. 18/11, 230 ind. 13/10 og 160+ ind. 6/9 & 1/12. Arten opptrer i varierende intensitet i Sør-Norge og på Vibrandsøy. Dette året var utvilsomt et godt år. Gråsisikens invasjonsaktige og nomadiske atferd utenom hekketiden, tar den gjerne langt ut av landet og fuglene kan havne både i Spania som langt inn i asiatisk del av Russland (Novosibirsk). En gråsisik merket i Troms i september 1998 ble fem år senere funnet 6000 km unna i Kina, mens en annen gråsisik merket i Kina i oktober 2001 ble gjenfanget i Moss i Østfold i februar 2003. Imponerende reiser for bittesmå fugler på noen få gram.

Mulig underart C. f. rostrata sett 19/10 (stor, mørk og kraftig streket).

Polarsisik C. hornemanni ble for første gang registrert på lokaliteten 1/12 da ett ind. oppholdt seg sammen med 160+ gråsisik. Observasjonsforholdene var utmerkede og blant annet den ustrekede "sukkerbiten" på overgumpen ble iakttatt velsignet godt. Fuglen var tydelig lysere enn sin nære slektning, men det utelukkes likevel ikke at det kan ha vært flere individer til stede. Sisikflokken lå nemlig ikke på latsiden for å si det slik. Polarsisiken hekker hos oss bare i Finmark og Troms, men drar enkelte år sørover med gråsisikflokkene.

Brunsisik C. cabaret ble sett 48 dager fra 30/3 til 15/10, og det foreligger ingen vinterfunn i år (men en del ubestemte grå/brunsisiker kan selvsagt dreier seg om denne arten). Høyeste registrerte antall er 22 ind. 1/7, 18 ind. 8/9, 16 ind. 12/4 og 11 ind. 13/10. I snitt ble det sett seks fugler per dag. Det er fra tid til annen mistanke om hekking på Vibrandsøy, og så i år også med syngende fugler i trærne. Brunsisiken overvintrer i liten grad i Norge og trekker til kontinentet, spesielt Nederland og Belgia. Sannsynligvis trekker mange til De britiske øyer, men dette finnes det ikke belegg for.

Grønnsisik C. spinus ble registrert 104 dager i år. Noen dager ble den riktignok ikke sett, men fordelingen er ganske jevn over hele året, selv om det antallsmessig er en betydelig overvekt på høsten. Noen år eller perioder av året er grønnsisiken helt eller nesten helt fraværende. De beste dagene i år var: 255 ind. 29/9, 238 ind. 30/9 og 180 ind. 8/10. I snitt ble det sett 28 ind. per dag. Grønnsisiken er både en stand- og en streiffugl, men storparten av "våre" fugler forlater landet i september-oktober i et gjennomsnittelig år. Trekket går hovedsakelig til Vest-, Mellom- og Sørvest-Europa. Noen fugler fortsetter helt til Middelhavsområdet, blant annet til Spania og Marokko. Andre individer drar østover til Russland.

Stillits C. c. er loggført 60 dager i år. Det beste året noensinne. I snitt ble det registrert fem ind. per dag. Høyeste antall er 17 ind. 5/1 & 16/10 og 14 ind. 3/1, 26/2 og 23/10. Anmerkningsverdig er en syngende stillits 31/5. Arten tilbringer vinteren i kyststrøkene, men enkelte trekker til De britiske øyer. Her spiller nok snødekket inn i valg av trekkstrategi.

Grønnfink Cloris c. er daglig på Vibrandsøy og ble registrert med 23 ind. pr. dag og maks 123 ind. 29/9 og 96 ind. 30/9 & 9/10. Det hekker ett par i år. Grønnfinken er delvis trekkfugl og overvintrer i Sverige, Danmark, Nederland, Belgia, Frankrike, og mange flyr direkte over Nordsjøen til Storbritannia. En del svenske og finske grønnfinker overvintrer sammen med norske i Sør-Norge.

Dompap Pyrrhula p. ble sett 12 dager i år, fordelt på januar (1), mars (2), august (1), september (1), oktober (5) og november (2). Maks ni ind. 15/10, sju ind. 4/11 og fem ind. 12/11, ellers ett eller to ind. Forekomsten i år er noe over normalen. Dompapen er en stand og streiffugl. Noen trekker dog ut av landet i oktober, og det finnes gjenfunn fra Sverige, Danmark og Tyskland. Høyst sannsynlig når noen dompaper også De britiske øyer. Enkelte år høres det østlige dompaper med atypisk lyd i Norge.

Konglebit Pinicola enucleator er registrert med to hunnfargete individer 9/11. Andre funn for området, det første ble gjort 5/11-2005 da en hannfugl ble sett. Konglebiten holder til i de øvre og indre delene av Østlandet opp til Finnmark. Enkelte år skjer det massevandringer sørvestover i ultimo oktober og november.

Kjernebiter Coccothraustes c. står oppført med én observasjon av ett ind. som fløy fra Varøyskogen og østover Hasseløy mot byparken på fastlandssida. Dette er det andre funnet for området, det første ble gjort 6/10-2007. Kjernebiteren har sin hovedutbredelse fra Sørlandet til Østlandet, men er i ekspansjon i Norge. Mange overvintrer, mens en del trekker til Mellom- og S-Europa.

Grankorsnebb Loxia curvirostra ble registrert 32 dager, fordelt på januar (18), februar (2), mars (2), juni (1), juli (2), august (1), september (1), oktober (4) og november (1). I snitt ble det sett 14 ind. pr. dag og maks 56 ind. 5/1 og 51 ind. 2/2. Grankorsnebben er en invasjonsfugl og opptrer enkelte år i store antall på Vibrandsøy, andre år er den helt fraværende. Etter invasjoner kan de hekke nærmest hvor som helst, men tradisjonelt sett er den mye mer fåtallig som hekkefugl på Vestlandet enn furukorsnebb (motsatt på Østlandet).

Furukorsnebb L. pytyopsittacus ble registrert fire ganger i år; Ett ind. 16/1, 11 ind. 26/1, ett ind. 9/9 & 15/10 og seks ind. 12/11. Er nesten årlig på Vibrandsøy. Furukorsnebben er hovedsakelig en standfugl, men foretar invasjonsartede bevegelser enkelte år. Nærmeste hekkested er Sveio. E

Båndkorsnebb L. leucoptera er notert 2/2 med ett ind. Fra før er den sett én gang i 2002, 2005 og 2009, dessuten en rekke ganger under invasjonen høsten 2008. Båndkorsnebben hører hjemme i Russland hvor den hekker i taigaen øst til Stillehavet og videre inn i Nord-Amerika (riktignok som en annen underart da), men etter store invasjoner forekommer hekkefunn i både Finland, Sverige og Norge.

Rosenfink Carpodacus erythrinus ble observert 13/9. Denne ungfuglen er det første funnet av arten på Vibrandsøy. På Haugalandet er den sjelden, men årviss på Utsira og Røvær. Det foreligger også et hekkefunn fra Tornesvatnet i Haugesund. Rosenfinken er en relativt ny art i Vest-Europa som har utvidet hekkeområdet sitt kraftig de siste tiårene. Overvintrer i India.

Sivspurv Emberiza schoeniclus ble registrert 40 dager, hovedsakelig fra 19/8 til 23/10, men også med vårfunn 30/3, 30/4 og så seint som 19/5. I tillegg foreligger det ett vinterfunn; 4/1. I snitt ble det sett fire ind. per dag. Høyeste noteringer er hele 19 ind. 10/9, 16 ind. 8/10 og 12 ind. 6/9. Sivspurven hekker nærmest i Gunnarshaugvatnet og Bøvatnet på Karmøy, samt Røyrvatnet og Tornesvatnet i Haugesund. De fleste sivspurvene fra Norge følger vestkysten av Europa til vinterkvarterene som i hovedsak ligger i Frankrike og Spania (men noen tilbringer også vinteren i Storbritannia). Den er ganske sjelden i Norge vinterstid, men har en rekke år blitt påvist overvintrende på Vibrandsøy. Det er helt ukjent hvor disse fuglene kommer fra (men sivspurven hekker helt nord til Nordkapp og øst gjennom Sibir til Kamtsjatka ved den russiske stillehavskysten).

Gulspurv E. citrinella ble sett 26 dager hovedsakelig på høsten og vinteren og ikke mellom 20/4 frem til 30/8. Dette blir sjelden registrert tosifrede antall observasjonsdager på Vibrandsøy. I snitt ble det registrert to fugler per dag, og maks fem ind. 30/9 & 9/10. De fleste gulspurver overvintrer i Norge, men noen trekker til Storbritannia, Sverige, Danmark og Nederland.

Snøspurv Plectrophenax nivalis. Ett ind. 2/3, to ind. 25/3, sju ind. 8/10, to ind. 9/10, ett ind. 13/10 & 15/10, fem ind. 21/10 & 22/10, tre ind. 23/10, to ind. 30/10 og ett ind. 3/11. Er årlig i området, spesielt februar/mars og oktober/november. Snøspurven hekker i den norske fjellheimen og på Svalbard. Den norske fastlandsbestanden overvintrer langs norskekysten og i landene rundt Nordsjøen, mens de som hekker på Svalbard og Grønland trekker gjennom det nordlige Norge og overvintrer nord for Kaspihavet. Islandske snøspurver overvintrer i Skottland (og Norge?). Snøspurver fra den nordøstlige delen av Asia er påtruffet i Norge under vårtrekket.

Lappspurv Calcarius lapponicus er oppført med hele fire funn: Ett ind. 5/9, ett ind. 29/9, to ind. 30/9 og ett ind. 8/10. Lappspurven hører fjellet til og overvintrer for det meste i Sør-Russland og i mindre grad i Vest-Europa.

KILDER OG LITTERATUR

Rapporten er basert på loggen, protokoller og hekkedatabasen fra Vibrandsøy Ornitologiske Stasjon og refererer også til tidligere rapporter og meddelelser. Andre og gjerne mer generelle opplysninger om trekk, overvintring, hekking og lignende er enten basert på egne observasjoner eller er hentet fra følgende referanseverker:

Bakken, V., Runde, O. & Tjørve, E. 2003. Norsk Ringmerkingsatlas. Vol. 1. Stavanger Museum, Stavanger. 431 s.

Bakken, V., Runde, O. & Tjørve, E. 2006. Norsk Ringmerkingsatlas. Vol. 2. Stavanger Museum, Stavanger. 446 s.

Carlsson, O. et al. 1988. Fugleatlas for Rogaland. Norsk Ornitologisk Forening, avd. Rogaland. Stavanger. 405 s.

Gjershaug, J. O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.)
1994: Norsk Fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. 552 s.

Fuglelivet på Haugalandet. Norsk Ornitologisk Forening, Haugaland lokallag, i samarbeid med Tysvær pedagogiske senter. 61 s.

Kvinnesland, A. 1999. Karmøys fugler: Aktuell oversikt over deres hekkestatus, bestandsutvikling, sårbarhet og trekkforhold. Miljøkontoret, Karmøy kommune. 56 s.

Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjeserb, S. (red.). 2010. Norsk Rødliste for arter 2010. Artsdatabanken, Norge. 480 s.

Olsen, K. M. 2004. Gulls of Europe, Asia and North America. Christopher Helm, London. 608 s.

Svorkmo-Lundberg, T., Bakken, V. Helberg, M., Mork, K., Røer, J.E. & Sæbø, S. (red.) 2006. Norsk VinterfuglAtlas. Fuglenes utbredelse, bestandstørrelse og økologi vinterstid. Norsk Ornitologisk Forening, Trondheim. 496 s.

Tveit, B. O. 2010. Guide til Norges fugleliv. Ørn forlag, Bekkestua. 670 s.

Ellers anbefales Europas beste feltguide på det aller varmeste: Svennsson, L., Mullarney, K. & Zettersröm, D. 2010. Gyldendals store fugleguide - Europas og middelhavsområdets fugler i felt. Norsk utgave ved Ree, V. (red.), Sandvik, J. & Syvertsen, P. O. Gyldendal Fakta, Oslo. 446 s.


KONTAKT

Observatør Jens Kristiansen
Hasselgaten 15
5523 HAUGESUND
975 23 559/5272 3645

Fyr løs spørsmål om det er noe du lurer på eller føler er uklart. Skrivefeil og feilaktig tegnsetting er dessverre nærmest umulig å unngå og det er prisverdig å gjøre en oppmerksom på dette. Jeg tar også veldig gjerne imot gode råd og innspill for å gjøre rapportene bedre og lettere leselige. Tilleggsopplysninger og observasjoner er av høyeste interesse!

Forhåpentligvis har denne avifaunistiske publikasjonen inspirert deg til å vie mer oppmerksomhet til fuglene på Vibrandsøy i 2011.